Uttrykket andrekarrieprest var nytt for meg da jeg så det i dag. Men når ord som prest og karriere står sammen, da våknet nysgjerrigheten. For det er ord som ikke hører hjemme blant de første kristne – som er et tema jeg er opptatt av.
Ordet andrekarriereprest handler om personer som blir godkjent som prest i Den norske kirke uten at de er utdannet som prest. De har hatt en yrkeskarriere innen finans, musikk, journalistikk, undervisning, salg eller noe annet, og så ble prest deres neste karriere.
Det er en kirkelig nemnd som godkjenner eller avslår om du kan bli prest uten presteutdannelse, omkring ti personer blir hvert år godkjent.
En undersøkelse blant andrekarriereprester i 2023 viser at de ikke savner en cand.theol.-grad i utøvelsen av presteyrket. For det er formidling og evne til å skape relasjoner til mennesker som ses på som det sentrale.
Andrekarriereprestene sier at presteutdannelsen egentlig ikke er nødvendig for å gjøre en god jobb som prest. Men de savner å være tryggere i teologiske spørsmål, og de føler seg noen ganger som et b-lag i møte med prester som har lært gresk og hebraisk.
Grunnen til at man godtar at personer uten presteutdannelse blir prest, er at Den norske kirke mangler prester. Er det ikke bedre å gå gjennom hele paradigmet fra bunnen av? Kanskje det ikke er meningen at man skal ha prester og kirker?
Undersøk gjerne disse spørsmålene:
- Hva slags tjenester fantes blant de første kristne?
- Hvilke krav, oppfordringer og begrensinger ble den gangen satt til utførelsen av tjenestene?
- Hva er forskjellen mellom dagens kirkeparadigme og hva Bibelen sier om de første kristne?
- Utgjør forskjellen noe som gjør at vi bør endre dagens paradigme?
Kommentarer