Dagens kirkelige organisering og kultur skiller seg fra hva man kan lese om i Bibelen. Kirkehistorien har gitt oss for eksempel scenekirker og foretakskirker. Utviklingen har skapt prester, fagforeninger og streikerett. Vi har fått statlige oppgaver. Og vi har fått seremonimestere – som ikke har lov til å gifte seg. Vi har til og med fått pastorer som tar tittelen til Jesus og kaller seg hovedpastor.
Hvor mye kan man endre uten å være i strid med opprinnelig teologi og opprinnelige verdier?
Noen mener for eksempel at siden det var et «kirkemøte» blant de første kristne i Jerusalem, så bør det kunne holdes kirkemøter også i dag.
Jeg finner hverken ordet kirke eller kirkemøte i bibelteksten man viser til. Men det var altså et møte. Her er hva som skjedde i dette møtet, hvis du ikke har hørt om det før:
Det kom noen personer fra Judea gående til Antiokia hvor Paulus og andre holdt til. Disse personene løy og sa at de kristne i Jerusalem hadde sendt dem av gårde for å si at for å være en kristen, så må du være en jøde, det betyr at menn må omskjæres.
Derfor dro Paulus og flere andre til Jerusalem for å spørre om de kristne der virkelig hadde sendt ut disse personene med et slikt budskap.
Det viste seg at de kristne i Jerusalem ikke hadde sendt ut noen personer med et slikt syn. Likevel ble det en teologisk debatt, spesielt fordi noen kristne fra fariseerpartiet i Jerusalem mente at alle kristne var pliktige til å holde alle budene i Moseloven, dette står i Apostlenes Gjerninger. I Galaterbrevet skriver Paulus: «Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver.»
Alle de kristne i Jerusalem ble så enige om å sende ut noen ansette personer fra Jerusalem tilbake til Antiokia og områdene rundt, for å informere om at de ikke mente at omskjæring og Moselov er nødvendig for hedninger som ønsker å bli kristne.
Dette møtet i Jerusalem hadde en naturlig autoritet i teologiske spørsmål, for det besto blant annet av personer som hadde fulgt undervisningen til Jesus tett over flere år. Her fantes ganske sikkert også mange som hadde hørt eller truffet Jesus uten å være en fast elev. I tillegg var Paulus der, som hadde møtt Jesus på vei til Damaskus.
I brevet som ble tatt med til Antiokia ba de Jerusalem-kristne at hedning-kristne burde holde seg borte fra hor, fra kjøtt som er ofret til avguder, fra blod og fra kjøtt fra kvalte dyr. «Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!» Om dette skulle oppfattes som et teologisk krav eller bare et godt råd, kan diskuteres.
Spørsmålet er hva som kan videreføres fra denne hendelsen til vår egen tid. Kan moderne kirkemøter for eksempel overprøve dette første «kirkemøtet»? Kan moderne kirkemøter for eksempel bestemme at kristne likevel må omskjæres? Hvis du svarer nei, så setter det kraftige begrensinger for hva moderne kirkemøter eventuelt kan bestemme.
Dagens kirkemøter har ikke den samme teologiske autoriteten som fantes i dette Jerusalem-møtet.
I Jerusalem-møtet diskuterte man både teologi og noe praktisk. Det praktiske var at man bestemte i fellesskap å velge noen utsendinger som skulle ta med seg et kort brev til de Antiokia-kristne.
Praktiske beslutninger kan man selvsagt også ta i våre dager, det gjelder enten den kristne flokken er liten eller stor. Fem kristne i et hjem kan gjerne holde et «kirkemøte» og bestemme seg for noe praktisk.
Men dessverre har kirkemøter opp gjennom historien bestemt ting som er i strid med Bibelen. Det var for eksempel et kirkemøte i Nikea i år 325. Den gangen var tretrinnshierarkiet blitt etablert, med biskop over prest over diakon, det er en konstruksjon som ikke finnes i Bibelen. På kirkemøtet i 325 bestemte man at diakoner ikke har lov til å dele ut nattverd til prester. Diakonene skulle ikke en gang få lov til å berøre nattverden før biskopene. Man forfektet også at diakoner er hierarkisk under prester og biskoper.
Mon tro hva Paulus hadde sagt hvis han hadde deltatt i det kirkemøtet, han kalte seg diakon.
300 år tidligere hadde den første nattverdsamlingen med Jesus blitt holdt, den inkluderte en middag. De første kristne fortsatte tradisjonen og spiste middag sammen i hjemmene. Men etter noen hundre år ble det mer vanlig med kirkebygninger, litt etter litt. På et kirkemøte på 400-tallet bestemte man at det ikke lenger var lov å ha tradisjonelle middagssamlinger i kirkebygningene. Det var ikke en gang lov å sette inn benker i kirkene, dette for å unngå at noen holdt samlinger på den opprinnelige måten med middag og nattverd.
Noen vil kanskje hevde at dette var kun praktiske vedtak som var nøytrale, det handlet jo bare om noen benker og middager, og ikke noe teologisk. Men man kan ikke komme bort fra at vedtakene gjorde det vanskeligere å leve ut oppfordringene og idealene som uttrykkes i Bibelen og som har gode rammer i nettopp middagssamlinger i hjemmene.
Allerede på 300-tallet og 400-tallet skjedde det altså store endringer:
- Samlinger i hjemmene ble til samlinger i kirkebygninger.
- Middager ble redusert til kjeksbiter.
- Vertskap i hjemmesamlingene ble til hierarkier i kirkebygninger.
- Man gikk fra «støtt de andre» til «jeg har rettigheter som du ikke har!»
Verdiene ble pervertert.
Kirkemøtet i 325 bestemte altså en rangorden som skulle gjelde under nattverden. Jehovas Vitner har en lignende tradisjon. Organisasjonen har delt medlemmene i grupper. Den mest heldige gruppen skal komme til himmelen når de dør. De nest mest heldige skal få evig liv her på Jorden. Når det holdes nattverd blant Jehovas Vitner, må den ene gruppen sitte og se på at de mest heldige gruppen holder nattverd.
Hvis du synes nattverdtradisjonen og teologien til Jehovas Vitner skjærer med undervisningen til Jesus og apostlene, fordi man rangerer folk, bør du også ta avstand til kirkemøtet i 325. Det møtet ble for øvrig innkalt av en morder som gjennomførte møtet med trusler.
Når man ser hva tidligere kirkemøter har bestemt, er det lett å gå inn for at kirkemøter ikke kan være teologisk fasit. Er man ute etter læren til Jesus, er det tekstene som er skrevet av apostlene som har autoritet, ikke senere kirkemøter.
Men enkelte sier altså at siden de første kristne hadde et «kirkemøte», så bør også kristne i dag kunne holde kirkemøter. Argumentet er uten særlig dybde, for det er en slags logisk tjuvkobling. For man kan ikke overføre autoriteten fra «kirkemøtet» i Jerusalem til dagens kirkemøter.
Man må også huske at også praktiske bestemmelser kan bety endring av verdier.
Kommentarer