Lederartikkelen i avisen Dagen hadde i går overskriften «Pastorer må våge å åpne opp for spørsmål» . Artikkelen er forfattet av Eivind Algrøy som forteller om en podkastserie han deltok i for noen år siden. Folk kunne sende inn spørsmål og erfaringer i forbindelse med at de hadde forlatt sin menighet. En gjenganger var: «Det finnes ikke plass for mine spørsmål». Da jeg valgte å satse på ikke-hierarkisk husmenighet for mange år siden, i stedet for scenebasert hovedpastorkirke, var nettopp samtale et viktig poeng. At samtale er fornuftig, er så opplagt at det burde ikke være behov for å argumentere for det. Men siden temaet løftes opp i en lederartikkel i en kristelig avis, må man visst argumentere likevel. I veldig mange andre sammenhenger velger du samtaleform, for eksempel på jobben og i familien. Hvorfor i all verden skal samtaleform ha kulturforbud i menigheten? Har du holdt kurs noen gang? Nektet du da deltakerne å stille spørsmål? Eller hva når du møter naboen, holder du kun monol...
Det står i norske oversettelser av Bibelen at mannen er kvinnens hode. Folk er dessverre raske til tenke at det betyr at mannen skal være kvinnens overhode. Men det greske ordet som brukes, betyr ikke overhode. Kefale betyr kilde, opphav, startpunkt eller hodeskalle. Man kan altså oversette til at mannen er kvinnens kilde eller opphav i skapelsen. Man kan tenke seg at Gud tok mannens DNA og formet det til en kvinne. Vel, hva som skjedde da kvinnen ble skapt, er ikke godt å si, men det står i 1. Mosebok 2:22: "Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen." At kefale kan bety litt av hvert, vises for eksempel da Peter spør om Jesus ikke bare kan vaske føttene til Peter, men også hodet. Man kan ikke tolke kefale til «overhode», betydningen må være hodeskallen. Jeg har skrevet om dette tidligere. Problemstillingen dukket opp på nytt da jeg kjøpte en bok i en bruktbutikk her om dagen, boken heter «Bibelens kvinnesyn» og er fr...