Bok om urmenighet, husmenighet og likestilling

Boken min kom i salg for tre uker siden, den heter "Fra urmenighet til scenekirker". Skriv gjerne navnet ditt når du betaler i nettbanken, ellers vet jeg ikke hvem som har betalt, for jeg har ikke KID-nr-avtale.

Enkelte spør hva det koster for 10 stk. Prisen er da 179 kr pr stk pluss porto. Vanlig pris er 249 kr pluss porto. Bestill her sjur@byggemennesker.no

Boken har et bredt innhold:

• Teologiske argumenter for likestilling.
• Teologiske argumenter for at ingen skal ha religiøse monopoler blant kristne.
• Beskrivelse av urmenighetens måltidssamlinger og hverandre-verdier.
• Hvordan organiserte de første kristne seg? I Den norske kirke har man for eksempel biskoper over prester, dette stemmer ikke med NT. I Pinsebevegelsen skiller man ofte mellom eldste og pastorer, dette stemmer ikke med NT.
  
• Eksempler på hvorfor man ikke kan bruke kirkehistorien som teologisk rettesnor, og hvorfor vi må holde oss til NT.
• Analyse av dagens menigheter. Enkeltmennesker blir for dårlig sett.Prester og pastorer sliter seg ut.
• Husmenigheter i NT og i dag.
  

Jesus-kvinner eller Bevere-kvinner?

Jeg støtter likestilling. En kjent kristen kar fra USA som heter John Bevere, har et annet syn. Han mener at ektemannen skal bestemme over kona. Han skriver i boken ”Under Guds beskyttelse” på side 128: ”En hustru skal adlyde i tillegg til å ære sin ektemann med underdanig holdning.”

Jeg mener dette er helt feil konklusjon av NT, og begrunner det i artikkelen ”Overlevelsesguide for kvinner som blir undertrykt i menighetslivet.”

Hva da med Johns egen kone, Lisa Bevere? Hun kommer til et stevne i Norge i slutten av mai i 2010 som arrangeres av organisasjonen Jesuskvinner.

Jeg har sett noen videosnutter der Lisa Bevere motiverer kvinner til innsats, for eksempel sier hun "Du er ikke problemet, men løsningen." Kjempefint, jeg tror mange norske kvinner kommer til å bli inspirert av dette besøket, flott at hun er invitert. Men samtidig hadde det vært avklarende å høre hva hun og Jesuskvinner mener om likestilling. Støtter Lisa Bevere sin manns teologi om at kvinner skal adlyde sin ektemann?

Dette ekteparet reiser verden rundt og holder taler på store kristne stevner. Blir det rom for spørsmål fra salen, så håper jeg noen spør om likestilling.

Lisa Bevere har noen eksempler der ektemannen for lenge siden motiverte henne til å begynne å holde taler selv om hun var beskjeden. Er det dette som menes med å "adlyde"? Altså at man hjelper hverandre til å strekke seg? Kunne ikke Lisa gjort det samme mot John? Det er lett å snakke bort teologi med at man har det så fint sammen. Men hva menes egentlig med "en hustru skal adlyde"?

MITT SYN:

• Det er bare 2 % sjanse for at ordet hode i NT betyr overhode.
• Oppfordringen i NT om å underordne, inneholder ordet "hverandre".
• Det greske ordet for underordne ble brukt både sivilt og i det militære. Sivilt var det snakk om å støtte andre i en felles sak. Man må velge betydning når man tolker.
  
• Peter snakker et sted til kristne kvinner gift med ikke-kristne menn i antikken. De måtte allerede adlyde sine menn, derfor må Peters betydning være en oppfordring om å stille seg støttende, ikke adlyde.
• Paulus sier at et ektepar eier hverandres kropper.

Les mer i lenken jeg ga over.

Når kristenrocken har førsteretten i menighetslivet

Her om dagen traff jeg noen eldre personer som jevnlig går i en frikirke til gudstjeneste. De synes prekenen er oppbyggelig og fin. Men så kommer musikkinnslaget med et volum der basslyden rister hjertene ut av kroppen og det hele blir en påkjenning. Jeg synes dette er mangel på respekt for eldre.

I det som anses som en hovedsamling i en menighet, bør alle jenke seg. Har man sære interesser, for eksempel at man liker rockekonsertvolum på sanginnslagene, eller at man liker snøkanoner innendørs, kan man heller arrangere egne samlinger for slikt.

Jeg oppfordrer eldre til å forlate salen når man får hjertebank av volumet. Ikke vær flaue over dette. Det er de andre som skal være flaue over oppførselen sin.

Så bør man få i gang en drøfting av verdier i menigheten.

Hos enkelte tannleger utstyres pasienten med en nød-knapp. Hvis det gjør vondt, kan pasienten trykke på fjernkontrollen og tannlegens verktøy mister strøm og stanser. Inntil verdiene har kommet på plass i menigheten, og folk har begynt å oppføre seg med høflighet, kan man utstyre noen av de eldre med fjernkontroller som senker volumet under smertegrensen.

Er ordet ”norsk husmenighet” tabu?

En artikkel i Pinsebevegelsens avis forteller om et ektepar som i mange år har åpnet sitt hjem for kristne husmøter. Folk tar med kake, man deler personlige opplevelser, man synger og ber sammen og enkelte blir friske etter forbønn.

Beskrivelsen burde kvalifisere til hva man kaller menighet. Men i artikkelen blir disse samlingene kalt husmøter, ikke menighet. Greit for meg, for ordet menighet er egentlig ikke i bruk i NT på gresk. Men det jeg stusser over, er at andre kristne samlinger gjerne blir kalt menighet i samme avis, for eksempel slike som foregår inne i en kirkebygning.

Jeg søkte i avisen og fikk 11 treff på ordet husmenighet. De fleste handlet om kinesiske husmenigheter. Ett treff handlet om Iran. Var det noen norske treff? Ja, ett treff handlet om en norsk tradisjonell menighet som hadde startet som husmenighet.

Dette ligner litt på et annet forhold da jeg var ung. Da kunne man gjerne vise film fra norske misjonærer i Afrika der det var vanlig med trommer i de kristne samlingene, men i Norge var trommer forbudt blant kristne. Så lenge trommingen foregikk i et land langt borte, var det greit.

Hva er egentlig Pinsebevegelsens definisjon på menighet? Må det være en i samlingen som kaller seg for pastor? Må man ha et felles lokale? Definerer man hussamlingene forskjellig ut fra om flokken har et mål om å komme seg inn i en kirkebygning eller ikke?

Det kan være at ekteparet i artikkelen selv insisterte på at ordet husmenighet ikke skulle brukes. Det kan være at det står husmenighet i papiravisen, ikke vet jeg. Men uansett burde det være oppsiktsvekkende at Pinsebevegelsen som for 100 år siden ble stiftet med slagordet ”Frem til urmenigheten” i dag skriver så lite om norske husmenigheter. For urmenigheten besto av husmenigheter.

Oppdatering: Jeg var nå på besøk hos noen som hadde papirutgaven av KS og jeg bet meg merke i faktaboksen som skal fortelle om urmenigheten i NT. Den gir inntrykk av at husmenigheter var noe uvanlig. Heller ikke faktaboksen bruker ordet menighet. Dette til tross for at Paulus kaller hussamlingene for menighet.

Her er faktaboksen fra KS:

"HUSMØTER
På Ottestad inviterer ekteparet Kari og Per Arne Gustavsen stadig til husmøter. Husmøter er ikke et ukjent begrep i Det Nye Testamentet. De første kristne møttes ofte i hjemmene for å dele Ordet, fellesskapet og måltidet."

"Ikke et ukjent begrep"? Av denne faktaboksen får jeg inntrykk av at normalen var noe annet enn hussamlinger, og at det er bare hvis man leter nøye at man finner hussamlinger i NT. Hva er da i tilfelle det kjente begrepet? Hva var en normal samling i NT? Og hvorfor unngår man ordet menighet i definisjonen? Tok Paulus feil?

Min påstand er at den normale samlingen var i hjemmene og at slike samlinger ble kalt menighet. Man var frie til å møtes hvor som helst, for eksempel på en strand. Men siden måltid var et viktig innslag, var det mest naturlig å møtes i hjemmene.

Tradisjonelt menighetsliv må fornyes

Stadig flere mener at tradisjonelt menighetsliv bør fornyes. En person beskriver seg selv slik på bloggen sin:

"Kirkeløs og glad for det. Oppdager at vandringen i Jesus er ufattelig kul, og at etablerte menigheter ikke nødvendigvis bidrar til det."

Mitt syn er blant annet dette:

• Små samlinger er bedre enn store. Husmenigheter har bedre rammer enn kirker.
• Samtaler og innslag fra mange er bedre enn prekemonopol.
• Hverandre-verdiene må få plass i samlingen.
• Organiske samlinger er bedre enn faste programmer.
• Enkeltmennesker er viktigere enn aktiviteter.
• Religiøs rangorden må vike for det virkelig allmenne prestedømme.

Jeg sier ikke dermed at prekener og fellesbygninger må helt vekk og at man aldri skal ha et program. Men jeg sier at tyngdepunktet bør ikke ligge der.

Her er to nye bloggere som skriver om fornying:
http://tisjbe.blogspot.com/
http://kraftkjernen.blogspot.com/

De første kristne hadde ikke kirker

De første kristne møttes i hjemmene. Man hadde mat man kunne bli mett av. Alle slapp til med sine innlegg. Det var ingen møteleder.

Sliter du deg ut som prest? Undersøkelser viser at åtte av ni prester føler seg alene! De ønsker seg en samtalepartner, noen som ser dem.

Spør så hvordan de andre i kirken har det. Mon tro om også de føler seg alene der de sitter på kirkebenken og hører presten preke langt der fremme.

Folkens, det fins en løsning. Oppdag urmenigheten og hvordan de holdt samlinger.

Hva mente Jesus om rangorden?

I høyre spalte har jeg en uformell spørreundersøkelse. 146 personer har svart i skrivende stund. 72 % mener at Jesus var mot rangorden blant kristne. 17 % tror det motsatte. Dette er ikke et vitenskapelig utvalg. Men ved å svare, blir man forhåpentligvis mer bevisst i dette spørsmålet.

Hvis du virkelig mener at Jesus ikke ville ha rangorden blant kristne, da bør dette gi utslag i menighetslivet. Det betyr nei til prekemonopol, nattverdmonopol og dåpsmonopol.

Hvis Jesus var og er mot rangorden, da bør ikke prestene bruke drakter som skiller dem fra resten av menigheten. For eksempel.

Visste du dette om de første kristne?

I BOKHANDELEN: Boken min "Fra urmenighet til scenekirker" finner du nå i bokhandelen Bok&Media Oslo, i Akersgata 47.

• Visste du at de første kristne ikke hadde kirker?
• Visste du at prest og biskop opprinnelig var samme person?
• Visste du at det vi i dag kaller prester opprinnelig ikke var prester?
• Visste du at ordet prest ikke finnes sammen med ordet gudstjeneste i NT?
• Visste du at Paulus aldri hilser til noen pastorer i sine brev?
• Visste du at misjonær og apostel er samme ord?
  

Boken kommer med en del teologiske overraskelser hentet fra NT. Du finner også argumenter for full likestilling og null religiøst hierarki.

Les også om Tradisjonen/kirkehistorien og hvordan den skiller seg fra NT.

Få også med deg bivirkningene som et moderne menighetsliv skaper. Prestene og pastorer sliter seg ut samtidig som folk kjeder seg. Samlingene inne i kirkebygningene er lite egnet til at folk ser hverandre og kan bygge hverandre. De første kristne hadde en helt annen løsning: måltider i hjemmene.

Boken går også gjennom ord som apostel, prest, eldste, disippel, menighet osv. 306 sider.

249 kr + porto. Bestill her: sjur@byggemennesker.no

Folkekirke uten kirke og stat, men med folk.

”Folkekirke” sier noen som et argument for å beholde dagens opplegg med statskirke: Prester, vielser, begravelser, konfirmasjoner, julekonserter, organister, kirkebygninger, alter, prestedrakter, kjeksnattverd, hierarki og mye annet som ikke finnes i NT.

"Folkekirke" sier noen som vil ha staten ut av kirken, men samtidig beholde kirken. Altså fortsette med alt som ikke fantes blant de første kristne: prestedrakter, kirkebygninger, alter osv.

Det er på tide å se for seg en annen type folkekirke: Tusenvis av husmenigheter over hele Norge.

I husmenigheter har man verdier som "vent på hverandre" og "undervis hverandre". Man har tid til hverandre. Man samles rundt et skikkelig måltid, slik de første kristne valgte å gjøre.

Når det er så mye i Den norske kirke som ikke har røtter i Bibelen, da er opplegget ikke en garantist for opprinnelig kristen tro og verdier. Dermed faller slike argumenter. Da kan vi like gjerne gå inn for en alternativ folkekirke: husmenigheter.

I en alternativ folkekirke med husmenigheter vil man her og der selvsagt finne feil verdier. Men det er bedre enn dagens folkekirke hvor det er feil verdier over alt.

Feil verdier? Ja, å ta på seg en prestedrakt er feil verdi. Å hindre folk å kommentere prekenen er feil verdi. Å tilby kjeksnattverd uten måltidsfellesskap er feil verdi.

Mitt forslag er slik:
1) Staten lager regler for hvor folk kan begraves og slikt. Staten holder også oversikt over hvem som er gift med hvem og slikt.

2) Så kan vi ha tusenvis av husmenigheter som ikke er styrt av et kirkesamfunn, men husmenigheter som er selvstendige samtidig som de har fellesskap med andre menigheter.

3) I tillegg kan det være kristne organisasjoner med smalere oppgaver, også disse er selvstendige.

Den norske kirke skal få pave

Hierarkiet vokser i Kirken. I dag meldte www.kirken.no at Norge skal få en slags erkebiskop. Fra før av er det 11 biskoper, én i hvert geografiske bispedømme. Jeg forstår meldingen fra Kirken slik at prinsippet om en tolvte biskop nå er vedtatt i kirkemøtet, og at både kirkemøtet og bispemøtet dermed går inn for en toppbiskop. Kirkemøtet mener den tolvte biskopen skal kalles "ledende biskop".

Meldingen fortsetter: "Med vedtaket imøtekommer Kirkemøtet Bispemøtets behov for å få styrket sin lederfunksjon. Departementet får med dette et entydig råd fra Bispemøtet og Kirkemøtet." Det er altså Staten som til slutt bestemmer om vi skal få en slik pave eller ikke i Den norske kirke.

Flere vil sikkert bruke ordet pave fremover i debatten. Muligens er det skivebom, men prinsippet om en toppsjef er likt, så helt ut i det blå er ikke sammenligningen. Egentlig har Den norske kirke allerede denne funksjonen i sitt apparat, men det er vanlig biskop som har to funksjoner, det vil si vedkommende er både leder for sitt eget bispedømme og leder for de andre biskopene, hvis jeg har forstått dette riktig. Det gjenstår å se hva som menes med ord som "styrket lederfunksjon" og "ledende biskop", det høres ut som at den nye stillingen skal gis mer makt.

Man må uansett spørre om "ledende biskop" er et begrep man finner i Bibelen. Det nærmeste jeg kommer, er Jesus som kalles den øverste hyrden.