Gå til hovedinnhold

Hadde Peter multi-styreverv?

Enkelte menigheter bruker begrepet med-eldste i sin organisering og mener det er bibelsk. En apostel plasserer da seg selv som toppleder for mange menigheter og er samtidig styremedlem i alle menighetsstyrene.

Riktignok er ordet med-eldste brukt i Bibelen, men et opplegg med multi-styreverv og toppleder kommer ikke frem av teksten. Det som kommer frem, taler mot en slik organisering.

FORSKJELLEN PÅ APOSTEL OG ELDSTE
I Bibelen brukes flere tjenestebegreper. Noe kalles apostel (gresk), det er det samme som misjonær (latinsk). For eksempel Peter var apostel, altså misjonær, og reiste rundt omkring. En annen tjeneste heter eldste. Det er sannsynlig at eldstetjenesten gikk ut på å åpne hjemmene slik at man kunne holde samlinger. Hilsepolitikken i brevene til Paulus er et av mange hint i den retning. Man hadde jo heller ikke kirker.

Peter var altså misjonær, men han sier i et brev at han også er eldste. Når Peter ikke var på misjonsreise, åpnet han altså hjemmet sitt for en flokk kristne, slik mange andre gjorde. En slik husvert skulle helst ha satt seg godt inn i den kristne tro og forøvrig være en stødig omsorgsperson. Men det står ikke noe sted at slike husverter skulle bestemme over menigheten.

Det fantes altså apostler (misjonærer) som reiste rundt, og det fantes eldste (husverter) som var stasjonære. Enkelte personer var begge deler, for eksempel Peter. Et annet eksempel er Priska. Hun hjalp Paulus mye i misjonsarbeid, men hun var også husvert. Paulus sendte flere hilsener til henne og mannen hennes og kalte samlingene hjemme hos dem for menighet.

PETER KALLER SEG MED-ELDSTE
Hvor kommer så begrepet med-eldste fra? Det stammer fra 1. Peters brev 5.1. På gresk står det sympresbyteros. Presbyter betyr eldste og er det ordet som med tiden er blitt til ordet prest. Eldste og prest er altså det samme, men det er en annen historie. Sympresbyteros oversettes vanligvis med "jeg som selv er en eldste". Men for eksempel 1930-oversettelsen bruker medeldste.

I brevet henvender Peter seg til kristne i en del andre land. Slik er teksten på norsk:

"De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken."

Brevet til Peter nevner ikke noen menighetstyrer eller at han selv sitter som styremedlem i disse styrene. Han påstår heller ikke at han er toppleder for alle disse menighetene. Ikke bare er Peter taus om en slik eventuell organisering, men han taler også indirekte mot den:

1) Peter sier ikke at det er han selv som har gitt de eldste et ansvar, men det er det Gud som har gjort.

2) Peter sier at de eldste ikke skal være herrer over menigheten, men være et forbilde. Dette taler for at de eldste ikke var styremedlemmer som kunne vedta ditt eller datt. I Det nye testamentet ser man at det er menigheten som fatter beslutninger. De eldste er omtrent usynlige. Det står heller ikke noe sted at de eldste hadde et særskilt læreansvar, det gikk til hele menigheten.

3) Brevet rettes til en del områder der også Paulus drev misjonsarbeid. Misjonærene gikk på kryss og tvers og det var overlapp. Det var ikke slik at misjonærene "eide" sine egne menigheter. Et bevis for det, er at et sted hadde de kristne delt seg i grupper etter hvilken misjonær de likte best, men et slikt opplegg argumenterer Paulus hardt mot. Det var greit at man delte seg inn i grupper av praktiske årsaker, for Paulus pleide å hilse til mange husmenigheter. Men man skal ikke være tilhenger av mennesker, skrev Paulus og nevner blant annet seg selv og Peter som eksempler.

4) Et annet argument for at Peter ikke var toppleder for alle disse menighetene, er at han sier at de eldstes tjeneste skal være av fri vilje, ikke av plikt. Ergo kan ikke Peter beordre de eldste. Han kan bare formane, slik alle kristne kan gjøre. For å legge vekt bak sin formaning, så kan han ikke peke på at han er sjefen, for det er han jo ikke, men han må finne alternativ tyngde. Han peker derfor på at han har greie på sakene gjennom at han selv er en eldste og at han har vandret sammen med Jesus.

Alt peker på et annet opplegg enn supermisjonærer som sitter som styremedlemmer i haugevis av menigheter.

HIERARKISK TANKEGANG
Inspirasjonen til å gjøre begrepet med-eldste om til styreplasser for misjonærer, kommer fra en hierarkisk tankegang der eldstetjenesten ikke er en åpne-hjemmet-tjeneste, men et styreembete. Når Peter sier han er eldste, er det derfor fristende i dag å plassere ham i et styre.

Hvis man først skal innføre et opplegg med styrer, kunne det kanskje holdt å plassere Peter i kun ett styre hjemme i Jerusalem? Men dette passer ikke til enkelte av dagens toppledere som vil ha en finger med over alt i store kristne pyramider. Når man først har blitt bitt av den hierarkiske tanke, holder det ikke med bare ett styre. Man plasserer Peter som styremedlem i haugevis av menigheter i mange land, for da kan man selv gjøre det samme.

HVORFOR IKKE MED-EVANGELIST ELLER MED-HUSVERT?
Skal man først innføre multi-styreverv med begrunnelse i at Peter hadde to tjenester, så bør man følge opp med andre med-tjenester. Timoteus kalles både for apostel og evangelist. Var han egentlig med-evangelist? Og hva i tilfelle betyr det i et hierarkisk opplegg? Filip kalles både for menighetstjener (diakon) og evangelist. Var han egentlig med-diakon? Priska var både husvert og misjonsmedarbeider. Var hun egentlig med-husvert?

Eller hva med med-utvalgt? Ordet står i slutten av brevet fra Peter. Det er Peter som overbringer en hilsen fra menigheten i Babylon, en menighet han kaller for med-utvalgt (syneklekte). Det behøver ikke bety noe mer enn at alle er på samme lag. Men hierarkitilhengere kan sikkert bruke dette med-ordet til å spekulere i hvilke menigheter som var over eller under hverandre.

HVA ER DET SOM ER SÅ ILLE MED HIERARKI?
Hvorfor gidder jeg å pirke i ulike kirkesamfunns organiseringsformer? Svaret er at jeg forsøker å gi min skjerv til det virkelige allmenne prestedømme. Når man innfører hierarkier, setter det preg på menighetene. Folk tror de må ha godkjenning fra en leder for å døpe eller sette i gang med noe. Og lederen er ofte mer opptatt av å bygge menighet enn å bygge mennesker. Bivirkningene av hierarkiene er at enkeltmennesker blir dårligere sett og at det allmenne prestedømmet har bremsene på.

"Du har misforstått", sier enkelte til meg og mener at ledere skal få frem det best i folk. Joda, jeg synes det er supert når noen får et annet menneske til å vokse. Men hvorfor må man sitte i et hierarkisk styre for å gjøre en slik tjeneste? Hvorfor må man ha menighetspyramider for å få til noe slikt? Er det ikke et paradoks at menighetsledere ser seg nødt til å delegere bort kjærlighet? Er det et godt forbilde?

Kommentarer