Smalere enn bibelsk

Mange definerer menighetslivet smalere enn hvordan det er beskrevet i Bibelen. Det var for eksempel en disippel som døpte Paulus. Men i menigheter i dag er det vanlig å mene at det er kun lederskapet som kan døpe. Da mener jeg man ikke holder en linje i tolkningene. På den ene siden utvider man menighetslivet og sier ok til kirkebygninger og kirkesamfunn, noe som ikke var vanlig i urmenighetene. Samtidig gjør man menighetslivet smalere på den andre siden ved å si nei til at alle kristne kan døpe. Man bytter tolkningsmåte for at det skal passe med sitt eget syn.

At det var en disippel som døpte Paulus, leser folk flest bare som en historisk opplysning på linje med en beskrivelse av været den dagen, og legger ikke merke til hva som egentlig står i Bibelen. Man ser bare Paulus, og ikke Ananias som døper og hva det innebærer av "bibelske ordninger", nemlig at alle kristne kan døpe.

På tross av Ananias-eksempelet mener de fleste at når det gjelder dåp, må man kontakte en prest/pastor. Slik er det også i verdens største kirkesamfunn; katolikkene. De offisielle katolske norske nettsidene åpner bra om Paulus og Ananias:

"I Damaskus fikk han synet tilbake og ble døpt av Ananias, en disippel av Jesus."

Katolikkene definerer altså ikke en disippel som en person som er underordnet en prest/biskop, men som disippel av Jesus. Kort sagt er en disippel en fersk kristen uten menneskelig leder. Så langt er jeg enig.

Men så fortsetter teksten slik:

"Normalt utføres dåpen av en prest eller diakon, i visse tilfeller istedet av en kateket eller annen lekmann eller -kvinne med særskilt fullmakt. I nødsfall kan ethvert menneske døpe."

Det er for så vidt hyggelig at de åpner for at Ananias ikke gjorde noe ubibelsk! Ananias kommer i kategorien "nødsfall". For han var jo ikke prest eller diakon. Ikke hadde han fått særskilt fullmakt fra en prest eller diakon heller. Men her mener jeg katolikkene har snudd læren på hodet. Det er blitt smalere enn bibelsk. Nødsfall-klassen er innført av et hierarki som oppsto i etterbibelsk tid. Katolikkene er ikke alene om dette. Mange store kirkesamfunn har samme syn og opererer med nødsfall-klasse eller har en sterk lederkultur som i prinsippet går ut på det samme. Man kan for eksempel gjerne ta med en venn til kirken man tilhører, men det er lederen i kirken som tar seg av dåp. Man kan ikke først døpe en venn og så komme til kirken, det tillater ikke kulturen.

Slik ville jeg selv ha skrevet den katolske teksten:

"Normalt utføres dåpen av hvilken som helst kristen. I visse tilfeller kan den utføres også av kristne som har laget hierarkier i menighetslivet. I nødsfall kan til og med erkebiskoper døpe."

Paulus sa: "Til frihet har Kristus frigjort oss". Det er ergelig hvis vi tolker smalere enn bibelsk. Jesus og disiplene brøt flere gamle ordninger. De kunne finne på å spise på feil tidspunkt eller hoppe over håndvasken. Da ble de religiøse lederne sinte. Men Jesus sa: "Ikke bry dere om dem."

Selv i svært hierarkiske kirkesamfunn, der kun ledere kan døpe, kan man gjerne ha hengende malerier der Ananias døper Paulus. For et paradoks.