Jeg har et forslag til forlagene som utgir Bibelen. Bruk oftere skråstrek.
Det nye testamentet er skrevet på gresk. Det er noen ganger vanskelig å finne identiske ord på norsk. I stedet for å bruke et norsk ord som dekker bare halvparten av det greske ordets betydning, eller kanskje bare en av tre ulike betydinger, er det bedre bruke flere norske ord med skråstrek mellom.
Dette vil hindre en del misforståelser, eller i det minste åpne for å tolke en del tekster på nytt. La meg ta for eksempel ordet lærer. Det ble i urmenighetene brukt om dem som var dyktige til å undervise i Skriften.
På norsk er ordet lærer lett å forstå. Problemet er at også andre greske ord blir oversatt til lærer på norsk. To ord med ulik mening ender altså opp med samme ord på norsk. Da er det fare for feiltolking.
Her er setningen jeg tenker på, det er Paulus som skriver til menigheten i Korint:
”For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet.” (1. Kor. 4,15).
Med denne oversettelsen får man inntrykk at det er lærertjenesten i menigheten som er nevnt her, og at denne tjenesten er tusen ganger mindre viktig enn en annen tjeneste som kalles farstjenesten.
Men det står ikke lærer i den greske teksten. Det står paidagogos. Det begrepet hadde ikke noe med menighetsliv å gjøre. I samfunnet på den tiden hadde rike folk ansatt tjenere som passet på barna og fulgte dem til skolen. Disse tjenerne fikset mat og klær til barna. I tillegg hadde de ansvar for barnas oppdragelse slik at de oppførte seg pent. Ved at disse tjenerne var mye sammen med barna, kunne de sikkert lære bort noe. Men de var ikke de egentlige lærerne. Disse tjenerne fulgte bare barna til skolen hvor de egentlige lærerne var.
Derfor hadde det vært fint med skråstreker i den norske oversettelsen, for eksempel slik: ”For om dere har tusen barnepassere/oppdragere/lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet.”
Om ordet lærer i det hele tatt bør med som et skråstrek-alternativ i denne teksten, vet jeg ikke. Jeg kan ikke gresk. Jeg viser bare et prinsipp.
Paulus henter her et bilde fra hjemmet/familien. Tjenere hadde ansvar for barnas ytre oppdragelse og sørget for at de hadde rene klær. Men slike ting er strengt tatt ikke viktig i livet, mener Paulus. Tusen ganger viktigere er det å kjenne evangeliet. Og siden han allerede bruker et bilde fra familielivet ved å snakke om paidagogos, fullfører han bildet med å trekke inn en av foreldrene: far. Men fremdeles er det bare et bilde, ikke en egen tjeneste med eget navn i menigheten.
En av grunnene til at Paulus bruker ordet paidagogos om korinterne, ser man i avsnittene foran. De har det så godt, de er mette og rike. Antagelig hadde de det like godt som barn som blir passet på av paidagogos-er som sørget for rene klær og mat hver dag. Kanskje hadde korinterne nettopp mange tjenere, men så bruker Paulus ordet paidagogos, altså tjenere for barn, for å være spydig for at de skal våkne? Kanskje Paulus egentlig sier: ”Bortskjemte unger!” Dette er langt unna lærertjenesten slik norske oversettelser gir inntrykk av at teksten handler om.
Andre steder der skråstrek kan brukes, er ved ordet leder. Det er ofte ikke dekning for å bruke dette ordet. I det minste bør man slenge på noen skråstreker og si for eksempel veileder i samme slengen.
En annen variant er ordet menighet/kirke/forsamling. Her blir problematikken en annen.
Det nye testamentet er skrevet på gresk. Det er noen ganger vanskelig å finne identiske ord på norsk. I stedet for å bruke et norsk ord som dekker bare halvparten av det greske ordets betydning, eller kanskje bare en av tre ulike betydinger, er det bedre bruke flere norske ord med skråstrek mellom.
Dette vil hindre en del misforståelser, eller i det minste åpne for å tolke en del tekster på nytt. La meg ta for eksempel ordet lærer. Det ble i urmenighetene brukt om dem som var dyktige til å undervise i Skriften.
På norsk er ordet lærer lett å forstå. Problemet er at også andre greske ord blir oversatt til lærer på norsk. To ord med ulik mening ender altså opp med samme ord på norsk. Da er det fare for feiltolking.
Her er setningen jeg tenker på, det er Paulus som skriver til menigheten i Korint:
”For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet.” (1. Kor. 4,15).
Med denne oversettelsen får man inntrykk at det er lærertjenesten i menigheten som er nevnt her, og at denne tjenesten er tusen ganger mindre viktig enn en annen tjeneste som kalles farstjenesten.
Men det står ikke lærer i den greske teksten. Det står paidagogos. Det begrepet hadde ikke noe med menighetsliv å gjøre. I samfunnet på den tiden hadde rike folk ansatt tjenere som passet på barna og fulgte dem til skolen. Disse tjenerne fikset mat og klær til barna. I tillegg hadde de ansvar for barnas oppdragelse slik at de oppførte seg pent. Ved at disse tjenerne var mye sammen med barna, kunne de sikkert lære bort noe. Men de var ikke de egentlige lærerne. Disse tjenerne fulgte bare barna til skolen hvor de egentlige lærerne var.
Derfor hadde det vært fint med skråstreker i den norske oversettelsen, for eksempel slik: ”For om dere har tusen barnepassere/oppdragere/lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet.”
Om ordet lærer i det hele tatt bør med som et skråstrek-alternativ i denne teksten, vet jeg ikke. Jeg kan ikke gresk. Jeg viser bare et prinsipp.
Paulus henter her et bilde fra hjemmet/familien. Tjenere hadde ansvar for barnas ytre oppdragelse og sørget for at de hadde rene klær. Men slike ting er strengt tatt ikke viktig i livet, mener Paulus. Tusen ganger viktigere er det å kjenne evangeliet. Og siden han allerede bruker et bilde fra familielivet ved å snakke om paidagogos, fullfører han bildet med å trekke inn en av foreldrene: far. Men fremdeles er det bare et bilde, ikke en egen tjeneste med eget navn i menigheten.
En av grunnene til at Paulus bruker ordet paidagogos om korinterne, ser man i avsnittene foran. De har det så godt, de er mette og rike. Antagelig hadde de det like godt som barn som blir passet på av paidagogos-er som sørget for rene klær og mat hver dag. Kanskje hadde korinterne nettopp mange tjenere, men så bruker Paulus ordet paidagogos, altså tjenere for barn, for å være spydig for at de skal våkne? Kanskje Paulus egentlig sier: ”Bortskjemte unger!” Dette er langt unna lærertjenesten slik norske oversettelser gir inntrykk av at teksten handler om.
Andre steder der skråstrek kan brukes, er ved ordet leder. Det er ofte ikke dekning for å bruke dette ordet. I det minste bør man slenge på noen skråstreker og si for eksempel veileder i samme slengen.
En annen variant er ordet menighet/kirke/forsamling. Her blir problematikken en annen.
Kommentarer