Nok en gang er en kvinnelig prest blitt diskriminert. Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas er ansatt som midlertidig prest i Kautokeino menighet. Men i et kapell som eies av Norges Samemisjon , slapp hun ikke inn her om dagen – fordi hun er kvinne og prest. Saken omtales i NRK , men som vanlig stiller ikke journalisten teologiske spørsmål til dem som påstår at Bibelen forbyr kvinner å lære bort. Hvis man først peker på Bibelen og vil følge den i alle detaljer, da bør man ikke ha prester i det hele tatt. Jeg har tidligere anbefalt at avisene bruker denne faktaboksen når de skriver om prester: " Prester i Bibelen: Det finnes ikke kristne prester i Bibelen, hverken mannlige eller kvinnelige. De første kristne hadde heller ikke kirkebygninger, men møttes hjemme hos personer som ble omtalt som eldste. Etter at første generasjon kristne døde ut, begynte en sakte endring gjennom mange år der de eldstes hjemmesamlinger ble byttet ut med samlinger inne i kirker, ledet av prester. Men de...
Lederartikkelen i avisen Dagen hadde i går overskriften «Pastorer må våge å åpne opp for spørsmål» . Artikkelen er forfattet av Eivind Algrøy som forteller om en podkastserie han deltok i for noen år siden. Folk kunne sende inn spørsmål og erfaringer i forbindelse med at de hadde forlatt sin menighet. En gjenganger var: «Det finnes ikke plass for mine spørsmål». Da jeg valgte å satse på ikke-hierarkisk husmenighet for mange år siden, i stedet for scenebasert hovedpastorkirke, var nettopp samtale et viktig poeng. At samtale er fornuftig, er så opplagt at det burde ikke være behov for å argumentere for det. Men siden temaet løftes opp i en lederartikkel i en kristelig avis, må man visst argumentere likevel. I veldig mange andre sammenhenger velger du samtaleform, for eksempel på jobben og i familien. Hvorfor i all verden skal samtaleform ha kulturforbud i menigheten? Har du holdt kurs noen gang? Nektet du da deltakerne å stille spørsmål? Eller hva når du møter naboen, holder du kun monol...