BYGGE MENNESKER

I går skrev jeg om Luther. Jeg forstår ikke helt hans definisjon av ”det allmenne prestedømme”. Kanskje er det slik: 1) Alle kristne er prester. Ordet prest bør være like vanlig som ordet kristen. 2) Hver menighet er selvstendig og kan blant alle prestene (alle i menigheten) velge seg en ”utøvende” (mitt ord) prest. Det blir rot hvis alle utøver prestetjeneste samtidig. Hvis alle skal døpe barnet, vil det drukne, sa Luther. 3) Den utøvende presten bør ikke kalles prest, men tjener. Ordet prest er jo brukt opp på alle i menigheten. 4) Man blir ikke utøvende prest (altså: tjener) ved å bli ordinert. Man blir utøvende prest ved at menigheten og Gud kaller. Hvis for eksempel noen kristne er fanget i fengsel, kan de velge seg en prest blant dem, mente Luther. 5) Kvinner kan ikke være utøvende prest. Men det gjøres unntak ved nødsfall. Da kan kvinner døpe, mente Luther. 6) Menigheten kan sparke den utøvende presten. 7) Husmenigheter er bra, mente Luther, men han mente at det foreløpig mangle...

Uttrykket ”det allmenne prestedømme” stammer fra Martin Luther på 1500-tallet. Tidligere trodde jeg at begrepet betydde at alle kristne kan være prest, at alle kristne kan døpe, at alle kristne kan preke osv. Men etter hvert har det gått opp for meg at Luther dessverre så på menighetslivet med hierarkiske briller. Det stemmer jo også godt overens med at lutherske menigheter i dag er hierarkiske. Så det burde egentlig ikke være en overraskelse at ”det allmenne prestedømme” slett ikke betyr ”det allmenne prestedømme”. Jeg har derfor begynt å bruke mitt eget uttrykk: ”Det virkelige allmenne prestedømme”. For Bibelen viser at en disippel døpte Paulus. Ingen prest eller biskop var involvert. Bibelen beskriver også hvordan vanlige kristne uten fine titler tok initiativ til å reise rundt for å evangelisere. Men Luther så det anderledes. Han skrev: ”For hvordan skulle det ellers bli, om hver og en ville preke og utdele sakramentet og ingen ville vike for den andre? Det må tiltros bare til en,...

Leder? Tjenende leder? Eller tjener? Mitt inntrykk av tjenende lederskap i menighetsliv, er dette: bremser det virkelige allmenne prestedømme bremser livsutviklingen til hver enkelt i menigheten bremser kjærlighetsinteraktiviteten bremser fellesskapet Hvorfor det? Jo, fordi folk må spørre ledelsen før de gjør noe. De må være lojale mot organisasjonen. Folk må spørre ledelsen hvis de ønsker å invitere til hussamlinger for eksempel. Selv en tjenende leder liker å ha orden, så det oppfordres gjerne til at de som skal ha hussamling melder fra til ledelsen slik at man får notert hvem som gjør hva i menigheten og slik at alle kobler seg på den tjenende lederens tankegang om hvordan slike samlinger bør være. Det paradoksale er da et fordi det eksisterer en ledelse, så bremses utviklingen. Når folk må spørre først, så koker det bort. Folk gidder ikke. De har lyst på hussamling, men orker ikke alle mellomledermøtene de må være med på. De orker heller ikke sette seg inn i reglene. Er det lov med...

Blant de urkristne fantes det husverter som åpnet hjemmene slik at små grupper av kristne kunne samles. Rammene var slik at alle kun ta ordet uten møteleder. Disse husvertene ble kalt eldste og skulle helst ikke være ferske kristne som kunne bli vippet av pinnen når det gjaldt trosspørsmål eller rammer for samlingene. I dag har denne husvert-tjenesten blitt blåst opp til å være et styre for etasjemenigheter. De opprinnelige husvertene har dermed laget en menighet som en pyramide, et hierarki. Deres egentlige tjeneste som vert der de skulle se enkeltmennesker har de delegert til noen husgruppeledere et par etasjer lenger ned i organisasjonen. Dagens eldstepersoner sitter i styremøter. Selv en velkomsmiddag hjemme for et nytt medlem av menigheten, kan sitte langt inne. Slike mellommenneskelige tjenester er det i dag husgruppelederne som må ta seg av. Men selvsagt, det fins også eldstepersoner i dag som er opptatt av enkeltmennesker og som gjør styredelen til et minimum. Men det er ikke ...

I Det nye testamentet er det mange oppfordringer. Et søk på ordet ”hverandre” viser hvordan de ur-kristne tenkte og hvordan de var flettet sammen i fellesskapet og interaktivitet. De underviste hverandre og oppmuntret hverandre. Hvis man skal legge vekt på disse oppfordringene, tror jeg man må legge tyngdepunktet i små samlinger slik de urkristne gjorde. Menighetenes hovedsamlinger bør ikke være som de tradisjonelle gudstjenestene. Slike samlinger bør det være færre av. De få gangene de urkristne hadde storsamlinger, gjøres det et nummer ut av det i teksten. Normalen var husmenigheter. Les listen under og tenk gjennom hvilken samling som har best rammer for å leve ut oppfordringene. Tradisjonell gudstjeneste eller hussamling? Ha kjærlighet til hverandre Vent på hverandre Tjen hverandre Bær hverandres byrder Bær over med hverandre Vær hverandres lemmer Vær gode mot hverandre Vis medfølelse med hverandre Tilgi hverandre Vær hverandre underordnet Ikke lyv for hverandre Undervis hverandre ...

Alle som har lyst, kan komme på besøk til Marianne og Dag Åsbjørn Johansen i Bærum fredag 20. april kl 18 til hussamling. Ring gjerne til dem, tlf 48 11 49 50, og si fra hvor mange som kommer. Det blir mat, prat, musikk, samt et innslag fra Dag Åsbjørn om Bibelen der nådegaver, frukter og saligprisninger blir koblet sammen. Marianne og Dag Åsbjørn har drevet familiehusmenighet i mange år. Nå har det dukket opp noen få andre husmenigheter i Norge og disse har begynt å besøke hverandre. Husmenigheten jeg er med i, besøkte Marianne og Dag Åsbjørn for første gang forleden og hadde en fin kveld. Nå tar de initiativ til en større samling hjemme. Man behøver ikke selv være med i en husmenighet for å komme. I husmenigheter pleier man å møtes rundt et måltid og bruke god tid til samtale. Det er ikke noe i veien for å ha ulike forberedte innslag også, men dette er ikke noe obligatorisk slik det er med preken i tradisjonelle menighetssamlinger. Tyngdepunktet i en husmenighet ligger gjerne i en gr...

Det er Paulus som sier dette minst tre ganger i Det nye testamentet på litt forskjellige måter. Den ene gangen snakker han om ulike tjenester og gaver i menighetslivet, den andre gangen om friheten i Kristus, den tredje gangen om holdninger. Legg merke til at han bruker ”og” mellom mann og kvinne. Dette er antagelig et fast uttrykk hentet fra skapelsesteksten og inneholder både kjønnene hver for seg og at man er gift. Hvis det for Kristus ikke spiller noen rolle om man er gift eller singel, er mann eller kvinne, er fra Sverige eller Tyskland, er det merkelig at mange lager hierarkier i menighetslivet eller i ekteskapet. Er det én regel i Kristus og en annen regel i menighetslivet og i ekteskapet? INKONSEKVENTE TOLKNINGER De som nekter kvinner å ha eldstetjeneste, gjør det fordi Paulus bruker et maskulint språk når han ramser opp hvordan en ideell eldsteperson er. Det rare er at de samtidig sier ok til single menn. Jeg vet om store pinsemenigheter som sier ja til single menn, men nei ti...

Her om dagen besøkte jeg en husmenighet i Bærum. Det vil si det var ikke bare jeg som dro, men også to andre fra husmenigheten som jeg tilhører i Oslo. Vi møtte Marianne og Dag Åsbjørn Johansen og barna deres. Familien er sympatisk, kunstnerisk, filosofisk og godt belest. Vi gjorde som vi pleier å gjøre i slike husmenigheter. Det er å samles rundt et måltid, samtale om løst og fast, samtale om temaer fra Bibelen, og å be. En flott kveld. Jeg har deltatt i en frittstående husmenighet siden mai i fjor. På under ett år har jeg besøkt husmenighetsfolk på Gjøvik, i Bærum, i Sandefjord og i Sandnes. I samme periode har jeg også besøkt noen gudstjenester i tradisjonelle menigheter, blant annet.

Oppdatering 18. mars: I går skrev jeg at Kristent Nettverk-menighetene setter frem bord og stoler i gudstjenestene. Men dette er feil. De har bordfellesskap gjerne etter gudstjenesten. I deres små samlinger derimot, sitter man til bords under hele samlingen. Jeg har flere ganger foreslått at tradisjonelle menigheter kan bytte ut kirkebenkene med bordfellesskap i gudstjenesten. Dette for delvis å ta i bruk rammene som fins i husmenigheter der det er lettere å se enkeltmennesker. Men jeg har ikke fått særlig positiv respons. Menighetstradisjonene i Norge er tunge. Jeg trodde jeg hadde funnet et menighetsmiljø som hadde satt denne ideen ut i livet, men det var ikke riktig. Men i Kristent Nettverk har de en annen fin kultur. Det er som regel ikke lederne som døper. Det er gjerne den personen som var involvert da noen bestemte seg for å bli en kristen som står for dåpen.

For et drøyt år siden var husmenighet noe sært for meg. Men i dag er husmenighet normalen. Jeg kjenner at den tradisjonelle gudstjenestekondisen allerede er dårlig. Forleden dag kjørte jeg bil og satte på en CD med en tale fra en gudstjeneste. Pastoren holdt en fin preken og det var som å være tilstede i salen. Men etter 10 minutter kom han med en upresis opplysning fra Bibelen. I husmenighet er det slik at alle kan ta ordet, så jeg fikk der og da i bilen lyst til å skyte inn at opplysningen var upresis. Men det gikk selvsagt ikke, både fordi jeg hørte på en CD og fordi rammene i gudstjenester er slik at man ikke kan skyte inn, stille spørsmål, kommentere eller noe som helst. Jeg kjente et sekund at jeg ble litt irritert over å ikke ha denne muligheten. Jeg stusset over dette. Etter et snaut år i husmenighet er jeg allerede der jeg bare skrev teoretisk om i starten, nemlig at folk som starter sitt kristenliv i husmenighet vil stusse hvis de møter opp til en tradisjonell samling. Da vil...

Se for deg at to av urmenighetenes husverter, for eksempel Priska og Akvillas, havner i en av dagens hierarkiske menighetspyramider, for eksempel Indremisjonsforbundet. Jeg lurer på hva de ville ha sagt. På deres tid var det ingen kirkesamfunn. I dag har Indremisjonsforbundet et lovdokument på 23 sider, i tillegg til lokale regler selvsagt. Lovdokumentet finner du her . Øverst er generalforsamlingen, men den møtes bare annenhvert år. I mellomtiden er det formannen som er generalforsamling sammen med styret. Så kommer generalsekretæren og alle hans menn. Deretter kommer alle menighetene og hierarkiene som er der. Helt nederst finner du de som åpner hjemmene for en husgruppe. Der har Indremisjonsforbundet plassert slike som Priska og Akvillas. MÅ SPØRRE PYRAMIDEN FØRST? ”Skal kretsene kalle en person til lederstilling eller sette i verk større økonomiske tiltak, skal en rådføre seg med Forbundsstyret.” Slik er loven i Indremisjonsforbundet. Dette er i kontrast med hvordan Bibelen beskriv...

(NB: Artikkelen er sist oppdatert 23. mars 2007) URSAMLINGER: De kristne ursamlingene hadde ikke hierarkiske ledere. Tyngdepunktet lå i små samlinger. Noen i menigheten var husverter og åpnet hjemmene, men disse var ikke møteledere som styrte samlingene. Man samlet seg rundt et kjærlighetsmåltid og hadde god tid. Poenget var å bygge hverandre. Alle kunne komme med ulike innslag i samlingen, akkurat slik det er når en gruppe venner møtes. Les mer her . GENERASJONENE ETTERPÅ: Senere vokste det frem hierarkier med store kirkesamfunn, bybiskoper, husgruppeledere, kvinnenekt, virkegrener osv. PROBLEMET I DAG: Effekten av hierarkiene betyr blant annet at det virkelige allmenne prestedømme hindres og at enkeltmennesker blir dårligere sett. Under er noen eksempler på kirkesamfunn/bevegelser etter hvor hierarkiske de er. Øverst på listen er de mest hierarkiske. Nederst finner du de minst hierarkiske, nemlig ikke-hierarkiske hussamlinger, noe jeg selv er tilhenger av. Hjelp meg gjerne med opply...

Samlinger uten møteleder Apostler underordnet seg apostel-team Eldste besto av kvinner og menn som var husverter Omreisende team kunne komme inn fra siden og påvirke menighetene Pyramidestruktur var ikke i bruk Storsamlinger var sjeldne Jeg tror ikke kristne i dag er forpliktet til å kopiere urmodellen i detalj. Men for hvert grep vi gjør anderledes, bør vi tenke oss om. Det kan hende vi forlater noen viktige prinsipper. Det er spesielt to prinsipper som vi har forlatt for lenge siden og som vi bør finne tilbake til: Det virkelige allmenne prestedømme Alles organiske deltagelse i samlingene IKKE-HIERARKISKE SAMLINGER De lokale kristne ursamlingene beskrives av Paulus. Han nevner ikke noen pastor eller møteleder som skal dirigere samlingene. Glemte han å nevne disse? Nei, møteledere og hovedpastorer oppsto i etterbibelsk tid. Det ser man av hans argumentasjon i brev til den rotete korintmenigheten. For når Paulus formaner korinterne, så sier han at når én person i samlingen kommer med ...

Mange frimenigheter, for eksempel de fleste norske pinsemenigheter, mener at kvinner ikke kan være det som Det nye testamentet kaller eldste i menigheten. Jeg mener de tar feil. HVA ER EN ELDSTE? Etterbibelske tradisjoner har blåst opp de eldste til å være et lederstyre for menigheten som bestemmer lære, vedtekter, ansettelser, visjoner, samt til å være gudstjenestedirigenter og prekenholdere. Men Det nye testamentet beskriver ikke de eldste på den måten. Så langt jeg kan forstå, var de eldste husverter i urmenighetene. De eldste hadde ikke læreansvar , det hadde hele menigheten. Men en eldste måtte ha satt seg inn i læren, det er oppfordringen fra Paulus i eldsteoppskriften. Som verter måtte de eldste kunne sette yttergrenser for menighetenes samlinger. En eldste måtte være så god i læren at vedkommende kunne sette på plass folk som for eksempel ville innføre ikke-kristne matregler. Da oppfordret Paulus menigheten til følge veilederne i menigheten. Siden alle husverter skulle ha sa...

Jeg tror husmenighet har bedre rammer enn tradisjonelle menigheter. I Norge er interessen fremdeles lav for husmenigheter. I Sverige er den litt høyere. England ser ut til å være det landet som er mest interessert i husmenigheter. På Google kan du sammenligne hvilke ord folk søker på. Topp 10-listen for ordet house church LAND Storbritannia Nigeria Irland USA New Zealand Sør-Afrika Australia Canada Filippinene Singapore BYER 7 av byene på topp 10-listen ligger i Storbritannia! SPRÅK Svensk er på tredjeplass. NORGE Norge kommer ikke med på noen av listene. SLIK KAN DU FORSKE SELV Nettsiden hvor du selv kan måle ulike ord mot hverandre heter http://google.com/trends . Skriv inn noen ord i søkefeltet. Bruk komma mellom hvert ord. Det første ordet du skriver er utgangspunktet for listen med søyler. Det kan være lurt å taste inn et referanseord for å se nivået på hovedordet. Sammenligner du house church med cell group, kan du for eksempel også taste inn baptist church. Da ser du at baptist...