Mange definerer menighetslivet smalere enn hvordan det er beskrevet i Bibelen. Det var for eksempel en disippel som døpte Paulus. Men i menigheter i dag er det vanlig å mene at det er kun lederskapet som kan døpe. Da mener jeg man ikke holder en linje i tolkningene. På den ene siden utvider man menighetslivet og sier ok til kirkebygninger og kirkesamfunn, noe som ikke var vanlig i urmenighetene. Samtidig gjør man menighetslivet smalere på den andre siden ved å si nei til at alle kristne kan døpe. Man bytter tolkningsmåte for at det skal passe med sitt eget syn. At det var en disippel som døpte Paulus, leser folk flest bare som en historisk opplysning på linje med en beskrivelse av været den dagen, og legger ikke merke til hva som egentlig står i Bibelen. Man ser bare Paulus, og ikke Ananias som døper og hva det innebærer av "bibelske ordninger", nemlig at alle kristne kan døpe. På tross av Ananias-eksempelet mener de fleste at når det gjelder dåp, må man kontakte en prest/pas...
Sjur Jansen: De første kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger.