Gå til hovedinnhold

Norske menigheter slår GT i hierarki

Hierarki er satt sammen av ordene hier og arki. Hier har noe med hellig å gjøre. Arki har noe med herske å gjøre. Hierarki betyr altså hellig herskesystem.

Eller sagt på en annen måte: Hierarki er prestesjefer satt i pyramidesystem etter rang.

Stavelsen arki finnes i ord som erkebiskop. Men som jeg har sagt før, slike arki-ord eksisterte ikke blant NTs urmenigheter. Dette burde få vår oppmerksomhet siden GT opererer arki-ord som for eksempel synagogeforstander (archisunagôgon, Apg 18,17, Lukas 13,14 osv) og øversteprest (archiereus, Hebr 9,11 osv).


Det kom altså et nytt system i NT. Riktignok finnes ordene også i NT, slik jeg henviste til over, men man skjønner av sammenhengen at det er snakk om foreldede ordninger. De første kristne misjonærene ble for eksempel tatt til fange av slike arki-personer og da må man jo bruke GT-titlene for å fortelle historien som står i NT, Apostlenes gjerninger.

I NTs menighetsliv er arki-ordene borte. Det er påfallende siden det hadde vært lett å bringe dem videre siden de lå nær i kulturen.

I Hebreerbrevet kommer det frem at begrep som øversteprest er gått ut på dato. Nå er det Kristus som er øversteprest for alle.

I tillegg oppfordrer Jesus, Paulus og Peter til at det ikke skal være hersketilstander blant kristne.


TURNUSORDNING
I GT var det turnus-ordning ved viktige tjenester. Man kastet lodd om hvilken prest som skulle gjøre tjeneste for en periode. Etterpå gikk turen til en annen. Dette bør være oppsiktsvekkende, for i mange menigheter i dag er det slik at én prest/pastor har eneretten til å holde preken og sette regien i samlingen uke etter uke. Man har ikke som skikk å kaste lodd ukentlig/månedlig for å slippe til andre i menigheten som kan undervise eller oppmuntre. I mange av dagens menigheter er det altså mer hierarkisk enn i GT.

Dette kommer i tillegg til mitt gamle poeng om at i GT-tid var det vanlig med spørsmålsrunde etter at den religiøse læreren hadde undervist.

GJESTER FIKK SNAKKE
Ikke nok med det, hvis tilreisende kom innom synagogen, så var det vanlig skikk at de fikk holde et innlegg og en hilsen. Det siste benyttet Paulus seg av til å evangelisere (Apg 13:13-16):

”Paulus og følget hans seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem. De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbatsdagen gikk de inn og satte seg i synagogen. Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!» Paulus reiste seg, ga et tegn med hånden og sa: (...)”


KUNNE IKKE INNSETTE SEG SELV
I GT var det slik at øverstepresten ble valgt og kunne ikke innsette seg selv slik toppledere i en del frimenigheter gjør i dag. Hebreerne 5,5 sier: "En øversteprest blir alltid valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker."

HVORFOR VÆRE MER HIERARKISK EN GT?
Her er det flere poenger hierarkiske menigheter bør se på:
1) Kaste lodd om hvem som skal preke (eller utføre det som anses som hovedtjeneste i dag)
2) Ha som skikk å ha spørsmålsrunde etter hver undervisningstime
3) Ha som skikk å slippe gjester til med en hilsen
4) Øversteprest kan ikke innsette seg selv

Hvorfor velger menigheter i dag å være mer hierarkisk enn GT ved disse punktene? Det virker som om hverken GT eller NT er et forbilde. I NT var det ikke engang en møteleder, ellers ville Paulus ha pekt på en slik for å gi et råd til den kaotiske menigheten i Korint.

Som første steg mot NTs ordninger, bør menigheter ta sikte på å ikke være mer hierarkiske enn GT. Når man har klart det, kan man gå videre til NT.

Er man mer av den radikale typen, kan man ta alt i ett jafs og starte ikke-hierarkiske hussamlinger med det samme.

Kommentarer

Are Karlsen sa…
Sjur,

Spørsmålet er: Hva gjør at kristne så enkelt godtar det sterke hierarkiet?

Jeg tror at de historiske kirkene alltid står som modell. At en kristen menighet har prester og biskoper er en selvfølgelig norm.

Og siden det dreier seg om religion og det hellige, så har vanlige mennesker veldig lett for å trekke seg unna, føle på uverdighet og overlate arenaen til et presteskap.

"Dette prosjektet" er nok nokså omfattende!