Apostel på gresk er det samme som misjonær på latin. I alle år har kirkesamfunn og menigheter sendt ut misjonærer. De siste årene har en del kristne miljøer begynt å ta i bruk ordet apostel, men da med et nytt innhold, som om apostel er noe annet enn misjonær.
Apostel på gresk betyr en som er utsendt fra en oppdragsgiver og som har fått fullmakt til å handle på oppdragsgiverens vegne. I Bibelen står det for eksempel om en del menigheter som sammen valgte noen personer til å transportere en større pengesum frem til noen fattige. Disse pengetransport-utsendingene ble kalt for menighetenes apostler. Misjonærbegrepet er altså vidt, alt fra å frakte penger til å fortelle evangeliet i andre land.
Apostel/misjonær betyr utsending, derfor må en apostel-/misjonærtjeneste uansett bety at den ikke foregår hjemme. I stedet for å si misjonær/apostel, så kan man gjerne begynne å si utsending. Da tydeliggjør man at man er på reise og at man har en oppdragsgiver.
Det fins tre oppdragsgivere for utsendinger som er nevnt i bibelsk sammenheng:
1) Jesus som oppdragsgiver. (F eks: 2. kor 1:1)
2) En menighet som oppdragsgiver. (F eks: Filipperbrevet 2:25)
3) Flere menigheter som oppdragsgiver. (F eks: 2. kor, 8:23.)
HVILKEN FULLMAKT FIKK UTSENDINGENE?
Jesus hadde over 70 apostler/misjonærer/utsendinger (Lukas kapittel 10). De fikk ikke fullmakt til å bestemme over noen, men de fikk makt til å gjøre folk friske ved å be for dem i Jesu navn (bortsett fra at det var ikke alltid de "fikk det til"... (Matteus 17:16.))
Var det bare apostlene som fikk en slik fullmakt? Nei, Bibelen forteller om også andre som gjorde det samme i Jesu navn, og Jesus syntes det var ok (Markus 9:38-39. Lukas 9:49). Senere i Bibelen kan man lese om eldstepersoner som ba for syke (Jakobs brev 5:14-15). Og man må heller ikke glemme Ananias som var en fersk kristen. Da han møtte Paulus, ser vi at Ananias hadde fullmakt (Apg 9): Paulus fikk synet tilbake og Ananias døpte Paulus som valgte å bli en kristen. Dette skjedde i hjembyen til Ananias, derfor omtales ikke han som utsending. For å kalles utsending, må man drive reisevirksomhet.
Det allmenne prestedømme (alle kristne er prester) viser at alle kristne har fått de samme fullmakter. Men noen holder seg mest hjemme, andre er ofte på reise. Derfor blir det omtrent slik:
En vanlig kristen =
Fullmakter fra Kristus
Apostel/misjonær/utsending =
a) Fullmakter fra Kristus + er på reisefot
eller
b) Fullmakter fra Kristus + alle fullmakter fra en menighet + er på reisefot
Jeg kan ikke se at utsendinger fikk hierarkisk fullmakt. Men i enkelte kristne miljøer har ordet apostel fått en ny betydning de siste årene. Apostelen anses som toppleder for en mengde menigheter, gjerne i sitt eget land/fylke. Da mener jeg det er to poenger som skurrer: 1) toppleder 2) hjemme.
Antagelig er det dette med ”fullmakter” som frister, hvis man med fullmakter tror det handler om hierarkisk makt. Hvis man har fått hierarkisk fullmakt fra Kristus, kan man jo leke sjef og si: ”Petter, jeg har bestemt at du skal være den nye korlederen i menigheten.” Vel, man bruker kanskje litt høfligere vendinger og sier: ”Petter, kan du tenke deg å bli korleder? Denne avdelingen går tregt etter at den forrige lederen sluttet og det hadde vært veldig fint om du tok i et tak.” Disse to henvendelsene går ut på det samme hvis alle mener at det er apostelen som er sjefen og som har autoritet direkte fra Gud. Da er det bare å stille opp som korleder, basta. Det er jo Gud selv som snakker. Men var det virkelig slike ”fullmakter” det opprinnelig var snakk om? Jeg tror ikke det. Det passer ikke inn i landskapet. Det nye testamentet nærmest drukner i oppfordringer om å være tjenere. Ordet leder brukes sjelden, og da negativt.
Både Jesus, Paulus, Jakob og Peter sier enten direkte eller indirekte at hierarki er feil.
Hvis man med fullmakt fra oppdragsgiveren mener at man har rett til å bli Gud selv, eller en av Guds autoriteter over menighetene eller andre kristne, har man misforstått. Kan apostler for eksempel skape en ekstra måne rundt jorda? Har de fått fullmakt til det? Nei, jeg tror hverken nye måner eller retten til å være sjef over andre kristne inngår i utsendingsoppdraget. Jeg tror vi har fått fullmakt til å fortelle andre om evangeliet, til å be for syke, til å bygge og tjene hverandre.
Les mer om aposteltjenesten her, eller klikk på stikkordet apostel nedenfor.
Apostel på gresk betyr en som er utsendt fra en oppdragsgiver og som har fått fullmakt til å handle på oppdragsgiverens vegne. I Bibelen står det for eksempel om en del menigheter som sammen valgte noen personer til å transportere en større pengesum frem til noen fattige. Disse pengetransport-utsendingene ble kalt for menighetenes apostler. Misjonærbegrepet er altså vidt, alt fra å frakte penger til å fortelle evangeliet i andre land.
Apostel/misjonær betyr utsending, derfor må en apostel-/misjonærtjeneste uansett bety at den ikke foregår hjemme. I stedet for å si misjonær/apostel, så kan man gjerne begynne å si utsending. Da tydeliggjør man at man er på reise og at man har en oppdragsgiver.
Det fins tre oppdragsgivere for utsendinger som er nevnt i bibelsk sammenheng:
1) Jesus som oppdragsgiver. (F eks: 2. kor 1:1)
2) En menighet som oppdragsgiver. (F eks: Filipperbrevet 2:25)
3) Flere menigheter som oppdragsgiver. (F eks: 2. kor, 8:23.)
HVILKEN FULLMAKT FIKK UTSENDINGENE?
Jesus hadde over 70 apostler/misjonærer/utsendinger (Lukas kapittel 10). De fikk ikke fullmakt til å bestemme over noen, men de fikk makt til å gjøre folk friske ved å be for dem i Jesu navn (bortsett fra at det var ikke alltid de "fikk det til"... (Matteus 17:16.))
Var det bare apostlene som fikk en slik fullmakt? Nei, Bibelen forteller om også andre som gjorde det samme i Jesu navn, og Jesus syntes det var ok (Markus 9:38-39. Lukas 9:49). Senere i Bibelen kan man lese om eldstepersoner som ba for syke (Jakobs brev 5:14-15). Og man må heller ikke glemme Ananias som var en fersk kristen. Da han møtte Paulus, ser vi at Ananias hadde fullmakt (Apg 9): Paulus fikk synet tilbake og Ananias døpte Paulus som valgte å bli en kristen. Dette skjedde i hjembyen til Ananias, derfor omtales ikke han som utsending. For å kalles utsending, må man drive reisevirksomhet.
Det allmenne prestedømme (alle kristne er prester) viser at alle kristne har fått de samme fullmakter. Men noen holder seg mest hjemme, andre er ofte på reise. Derfor blir det omtrent slik:
En vanlig kristen =
Fullmakter fra Kristus
Apostel/misjonær/utsending =
a) Fullmakter fra Kristus + er på reisefot
eller
b) Fullmakter fra Kristus + alle fullmakter fra en menighet + er på reisefot
Jeg kan ikke se at utsendinger fikk hierarkisk fullmakt. Men i enkelte kristne miljøer har ordet apostel fått en ny betydning de siste årene. Apostelen anses som toppleder for en mengde menigheter, gjerne i sitt eget land/fylke. Da mener jeg det er to poenger som skurrer: 1) toppleder 2) hjemme.
Antagelig er det dette med ”fullmakter” som frister, hvis man med fullmakter tror det handler om hierarkisk makt. Hvis man har fått hierarkisk fullmakt fra Kristus, kan man jo leke sjef og si: ”Petter, jeg har bestemt at du skal være den nye korlederen i menigheten.” Vel, man bruker kanskje litt høfligere vendinger og sier: ”Petter, kan du tenke deg å bli korleder? Denne avdelingen går tregt etter at den forrige lederen sluttet og det hadde vært veldig fint om du tok i et tak.” Disse to henvendelsene går ut på det samme hvis alle mener at det er apostelen som er sjefen og som har autoritet direkte fra Gud. Da er det bare å stille opp som korleder, basta. Det er jo Gud selv som snakker. Men var det virkelig slike ”fullmakter” det opprinnelig var snakk om? Jeg tror ikke det. Det passer ikke inn i landskapet. Det nye testamentet nærmest drukner i oppfordringer om å være tjenere. Ordet leder brukes sjelden, og da negativt.
Både Jesus, Paulus, Jakob og Peter sier enten direkte eller indirekte at hierarki er feil.
Hvis man med fullmakt fra oppdragsgiveren mener at man har rett til å bli Gud selv, eller en av Guds autoriteter over menighetene eller andre kristne, har man misforstått. Kan apostler for eksempel skape en ekstra måne rundt jorda? Har de fått fullmakt til det? Nei, jeg tror hverken nye måner eller retten til å være sjef over andre kristne inngår i utsendingsoppdraget. Jeg tror vi har fått fullmakt til å fortelle andre om evangeliet, til å be for syke, til å bygge og tjene hverandre.
Les mer om aposteltjenesten her, eller klikk på stikkordet apostel nedenfor.
Kommentarer
Du bare forvirrer!
Tjener det noen hensikt?
Nei, nå tuller jeg.:-) Jeg tror bestemt at det har en hensikt og er viktig. Hvis vi tror at Guds rike skal komme ved oss, må vi ha de strukturene, den fleksibiliteten, som synes å være i Jesu og apostlenes modell. Det må være myke skinnsekker.
Og ved dine tanker er nesten tilbake! til de holdninger vi hadde på bedehuset jeg vokste opp i på 50-tallet. Det var et slags herlig kaos - men innenfor en slags luthersk ramme. Men det lutherske rammen var ganske fleksibel. Det var et par unntak - voksendåp var fæle greier. Og den syndefrihetslæren som pinsevennene hadde var også fy..fy.
(Nå har det vel vist seg at "syndefrihetslæren" ikke helt har fungert i praksis. Noe jeg ikke tror at pinsevennene lærte det - men vi trodde de lærte det.)
Vi trodde på frie og uavhengige foreninger. Disse foreningene var ikke så ulik de husgruppene du beskriver. Foreningene hadde riktignok et styre som ble valgt en gang i året - jeg vil påstå at det var ikke hirarkisk. Styremedlemmene ble ikke tillagt noen spesielt salvelse eller autoritet. Det var rent praktisk.
Jeg tilhørte noe vi kalte ungdomsforeningen. Den var uavhengig av alle misjoner - og snart samlet vi inn til NLM, Alliansemisjonen eller noe...
Og en misjonær var en vanlig mann eller kvinne som var sendt ut - verken mer eller mindre. De behøvde heller ikke være sendt ut fra noen spesiell misjonsorganisasjon.
Poenget mitt er at dette du snakker om ikke er noe nytt.
Det har solide tradisjonsrøtter.
Kanskje derfor er det spesielt viktig?