Gå til hovedinnhold

Tiende blant kristne dukket opp på 500-tallet

Jeg får meg stadig noen overraskelser når jeg sammenligner de kristne urmenighetene med tradisjonene som oppsto senere. Tidligere har jeg sett at for eksempel kirkelige vielser ikke ble vanlig før på 1000-tallet. Og i går leste jeg i et leksikon at opplegget med tiende (kirkeskatt) blant kristne dukket først opp på 500-tallet.

De fleste mener at tiende er noe som hører til i Det gamle testamentet (GT). Kristne legger mest vekt på Det nye testamentet (NT). Men det finnes likevel en del menigheter, også i Norge, som praktiserer tiende i dag.

HVOR KOMMER TIENDE FRA?
I GT kan man lese om en ordning med prester som var et slags mellomledd mellom mennesker og Gud. Disse bar frem offergaver og holdt menighetsteltet i stand. De trengte lønn for jobben og fikk derfor tiende av de andre. Da Jesus besøkte jorda, var det meningen at denne prestetjenesten skulle bort, for Jesus ofret seg selv en gang for alle.

I Hebreerbrevet i NT beskrives ordningen fra GT med et menighetstelt med forheng som skjulte det aller helligste rommet der kun øverstepresten kunne gå. Disse gamle ordningene kalles i NT for "ytre forskrifter" og "skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført." Det vil si: "Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt." Kort sagt satte de ferske kristne strek over de gamle ordningene. Dermed røk også opplegget med tiende. På en måte ble alle prester, dermed var det ikke behov for å betale penger til et spesielt presteskap.

TIENDEN BLE PLUTSELIG GJENINNFØRT
I leksikonet står det blant annet: "Tiende, som var ukjent i oldkirken, ble innført som kirkelig forordning på 500-tallet, som statlig påbud første gang i Frankerriket på 700-tallet." Etter fem hundre år ble tienden altså gjeninnført!

Oldkirken hadde ikke tiende. Dette stemmer bra med NT. Jeg kjenner ikke argumentasjonen fra 500-tallet, men jeg gjetter på at da hadde hierarkiene vokst seg så store at man rett og slett trengte mer penger for å holde apparatet i gang.

Dette ligner kanskje på de menighetene som i dag krever tiende av sine medlemmer? Vel, det er ikke tvang å betale tiende i slike menigheter, men gjennom prekener utøves det et press om at man bør bidra med tiende av brutto inntekter hvis man skal være et skikkelig medlem. Lederne argumenterer med at tiende er en bibelsk ordning. Disse pastorene henter ikke inspirasjon fra de kristne urmenighetene, men fra GT.

Jeg gjetter på at motivasjonen er at menigheten trenger mye penger til ansatte og vedlikehold av bygning. Har man en menighet som er dyr i drift, har man ikke hentet inspirasjon fra urmenighetene som stort sett holdt samlinger i private hjem. I urmenighetene brukte man penger på omreisende misjonærer og på fattige, ikke på store bygninger og mange ansatte.

Jeg har tidligere foreslått at hvis en menighet først har innført tiende, så kan den gjerne betales direkte i menighetens husgrupper. Med det mener jeg at husgruppene selv bestemmer hvordan pengene skal brukes. Men det er mulig dette forslaget ikke er så populært i lederskapet...

ENNÅ DISKUSJON OM TIENDEN
På nettet foregår det diskusjoner om tienden. Gjelder tiende som ordning for kristne, eller var den bare en jødisk skatt? Jeg har ikke satt meg godt inn i argumentene, men ved å søke på ordet tiende i NT, dukker det ikke opp noen treff der de første menighetene blir bedt om å huske på tienden. Man hadde jo ikke et stort kirkeapparat som trengte penger, man møttes jo i hjemmene.

Hebreerbrevet gir flest treff på tienden. Dette brevet er noe innviklet, men så langt jeg kan forstå, så settes det en strek over ordningene fra GT.

Det beste argumentet for tiende blant kristne, er dette sitatet fra Jesus selv: "Det Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres, og det andre ikke forsømmes." Men som motargument kan man si at Jesus ennå ikke hadde gjort sin frelsesgjerning og dermed var det de gamle ordningene som var gjeldende da.

I Hebreerbrevet dukker også navnet Melkisedek opp. En del tror at dette er Jesus, enten helt konkret eller symbolsk. Abraham ga tiende til Melkisedek. Hvis det er snakk om Jesus, kan man bruke dette som argument for at kristne skal betale tiende til Jesus. Men det er ikke dermed sagt at man må betale tiende til pastorene...

Jesus identifiserer seg kraftig med syke og fattige. Er man overbevist om at tienden er en kristen skikk, bør man føle seg fri til å gi direkte til syke og fattige - eller til et tradisjonelt menighetsapparat. "Frihet i Kristus!" sa Paulus.

TIENDEKRIGEN
I følge Wikipedia var det på 1800-tallet voldelige sammenstøt og opprør da irske katolikker ble tvunget til å betale tiende for å opprettholde det anglikanske presteskapet. Tienden førte den gangen til en utarming av befolkningen på landsbygda som allerede levde på eller under eksistensminimum. Det anglikanske presteskapet noterte alle som ikke betalte og hadde 30.000 navn på sine lister, og presset på for å få inn tienden.

Katolikkene startet en ikkevoldkampanje, men etter hvert skled det ut etter at 120 væpnede polititjenestemenn beslagla kveg som tilhørte en katolsk prest. Folk organisere motstand, blant annet gjennom avtalte signaler med kirkeklokkene om at politiet nærmet seg. I et angrep drepte politiet tolv personer. Senere ble nitten politimenn drept. Så ble det verre og verre.

NORGE INNFØRTE TIENDE FOR 887 ÅR SIDEN
I Norge ble tiende innført av Sigurd Jorsalfare cirka 1120. Man betalte gjerne i naturalia. Verdiene gikk til biskop, prest, bygning og fattige. Fordelingen var 1/4-part på hver.

I reformasjonen ble bispetienden omgjort til kongetiende. Med tiden har tienden så forsvunnet inn i vanlig skattlegging. Alle i Norge betaler på en måte tiende til Staten, som så betaler lønn til prester og biskoper og vedlikeholder bygninger - og hjelper fattige.

Men i fem hundre år var den kristne verden uten tiende.

Kilder: Aschehoug og Gyldendals store leksikon 1985 og Wikipedia.

Kommentarer

Eskil sa…
For å si det med en gang: I min menighet snakker vi svært lite om tiende. Men jeg tror du må gå litt grundigere inn i det historiske stoffet, enn å sjekke på wikipedia.

Jesus sa jo om tienden at dette ikke skulle forsømmes (Luk 11,42) selv om andre ting er viktigere. Det er derfor rimelig at alle de første kristne - som kom fra en jødisk bakgrunn - så det som den største selvfølgelighet at de skulle betale tiende. Dette praktiseres jo ennå av troende jøder. Så kanskje det var en så innlysende ting for de første kristne, at man ikke trengte å si så mye om det? Det er i hvert fall ikke helt opplagt at bibeltekstene leder til den konklusjonen du kommer til. Kanskje utfordringen blir å forklare når man eventuelt STOPPET med tiende? Vi vet jo at Jesus sa - mens disiplene hørte på - at tienden ikke skulle forsømmes. Når fant disiplene ut at dette likevel ikke gjaldt?

En annen misforståelse er at tienden oppstod som en JØDISK skikk. Jødedommen som religion har sin bakgrunn i Moseloven. Men Abraham ga jo tiende lenge før Moseloven ble skrevet (1Mos 14,20). Men som sagt så har aldri tiende vært blant mine favorittemaer...
sjur jansen sa…
Eskil

Kilden til at tiende dukket opp blant kristne på 500-tallet er "Aschehoug og Gyldendals store leksikon" fra 1985, ikke "Wikipedia" hvor jeg hentet andre poenger.

Men selvsagt er ikke én kilde nok. Helt enig at man må gå dypere til verks.

De aller første kristne kunne i starten gå fritt inn og ut av templet, så de betalte muligens tiende der en periode? Men det gikk ikke lang tid før de ble forfulgt av prestene fra templet, så kanskje interessen for tiende dabbet fort av? Man flyttet identiteten sin ut av templet og over på husmenighetene og noen offentlige samlinger, og brukte heller ressurser der som langt overgikk tienden.

Og så spredde kristendommen seg til ikke-jødiske folkeslag. Hvis det var meningen at disse folkeslagene skulle betale tiende, burde de ha blitt informert i et av brevene i NT. Det er jo ganske mange oppfordringer der om hvordan man skal leve, og de nye menighetene besto av folk fra mange land.

Hvis tiende er obligatorisk, må man i tilfelle finne fellesnevneren mellom:
- Abraham/Melkisedek
- Moseloven som gjaldt på Jesu tid
- Den første menigheten i Jerusalem (hvor tiende ikke nevnes)
-De første ikke-jødiske menighetene (hvor man fjernet seg fra Moseloven og hvor tiende ikke nevnes, bortsett fra Hebreerbrevet, men da for å vise at fra Jesus sto opp skulle det være en ny ordning.)

Abraham/Melkisedek-forholdet må sjekkes og tolkes. Ga Abraham tiende bare én gang, eller var det en fast ordning?

Så har vi Paulus som er mot omskjæring, men som likevel er for av pragmatiske grunner én gang. Han viser en frihet i hvordan man skal forholde seg til slikt. Jeg tror vi i dag er frie angående tiende og angående hvor pengene eventuelt havner.
Eskil sa…
Jeg tipper den tienden det refereres til i leksikon er den offentlig innkrevde kirkeskatten. Den startet selvfølgelig ikke før Kirken var blitt en statskirke. Store Norske har nok heller et slikt "offisielt" perspektiv, heller enn et bibelsk perspektiv.

Personlig tror jeg normen i de første kristne menighetene var å gi MER enn tienden. I Jerusalem så vet vi jo at folk solgte eiendeler og "hadde alt felles". Hvis du allerede har gitt bort alt du har, så er det jo ikke noen grunn til å snakke om å gi 10 %... Menigheten i Jerusalem definerte på et vis en standard for alle menigheter etterpå, selv om ikke alle var så radikale som Jerusalem-menigheten. Så kanskje grunnen til at man ikke nevnte tienden senere i NT, var at alle helt naturlig ga MER en 10 %?

Når det er sagt, så tror jeg også at dette ofte har blitt misbrukt i menighetene i seinere tid. For meg var det viktig å sørge for at den menigheten jeg selv startet for noen år siden ikke skulle komme under et økonomisk "trykk". Derfor har vi holdt kostnadene på et lavt nivå, og prøvd å kanalisere økonomiske midler mot det å nå nye mennesker. Derfor har vi heller aldri kollekter til oss selv på møtene. De få gangene vi tar opp kollekter er det til andre prosjekter (f.eks. gatebarn i Afrika eller menighetsplanting i Europa). Jeg tror derfor vi to deler bekymringen for hvordan økonomi håndteres i mange menigheter, selv om vi kanskje kommer til konklusjonen via ulike argumentrekker
Tore Lende sa…
Kanskje Lars Hellum har skrevet mye fornuftig om tiende:

http://www.mamut.net/lode/subdet11.htm

Det er en hel debatt på denne siden
http://www.tithingdebate.com/

Denne siden er heller ikke dum?
http://bible-truths.com/tithing.html
Eskil sa…
For å være helt ærlig synes jeg ikke de sidene var så bra. Så langt jeg forstår det, brukes en kjent argumentrekke som jeg ikke følger. Den går litt enkelt sagt slik:

1. Moseloven er gitt til jødene og gjelder derfor ikke for kristne. Dette er jeg selvfølgelig helt enig i. Her er NT meget tydelig!
2. Siden Moseloven ikke er gitt til oss kristne, så kan vi ikke bruke det som retningsgivende norm for oss. Dette er jeg selvfølgelig også enig i!
3. Hvis man derfor kan vise at noe av Bibelens læresetninger (f.eks. tienden) har sin rot i Moseloven, så gjelder det ikke for oss. Dette er etter min mening en logisk glipp, og jeg er derfor ikke uten videre enig.

Det at noe omtales i Moseloven betyr ikke nødvendigvis at det ikke gjelder kristne. Dette argumentet grenser i noen tilfeller til det absurde: Det finnes jo mange ting som er en sentral del av Moseloven, men som likevel gjelder for oss kristne. Loven sier at du ikke skal drepe. Dette budet har tydelig sin rot i Moseloven. Men jeg har ennå til gode å høre noen kristne argumentere for at dette ikke gjelder oss, med begrunnelsen at dette budet har sin rot i Moseloven. En omskrivning av Lodes kommentar til budet om ikke å drepe ville blitt: ”Jeg vil på ingen måte oppfordre folk til å begå mord, vi lever tross alt i et svært fredelig land. Men la deg ikke manipuleres av falsk lære!” Personlig tviler jeg på at mange kristne ville kommet med en slik kommentar.

Eller hva med budet om ikke å ha andre guder enn Herren? Dette er jo i følge Jesus selve kjernen i Moseloven. Altså burde det ikke gjelde for oss kristne? Eller…? Men som sagt synes jeg ikke at tienden er et sentralt tema. Jeg er mer opptatt av prinsippene man bruker ved bibeltolkningen, så jeg bør kanskje ta den diskusjonen et annet sted.
Tore Lende sa…
Det kan godt hende at Hellum sin artikkel er mangelfull? Jeg har ikke lest den skikkelig, men det så ut for meg at han reiste logiske spørsmål, og eskil sin avvisning synes også overfladisk, akkurat som mitt overfladiske innlegg nå. Men det kan være utgangspunkter for dypere forståelse?

Det er jo skrevet mye mer. Se de amerikanske debattaene.

Og en må også analysere i GT eller Moseloven hva tienden ble brukt til. Den skulle bl.a. brukes til å la store fester, invitiere fremmede og fattige - kjøpe sterk drikk o.m. Og om det var noe til overs skulle også levitten få sitt.

Får jeg tid skal gå inn på dette i mer detalj. Jeg undersøkte denne saken nøye da jeg var mer offisiell pastor - leste alt om tiende og forsøkte å sette det i system. Men dette er nå 30 år siden - så jeg har glemt argumentasjonen i stor grad.

Se gjerne denne boken:
http://www.amazon.co.uk/Beyond-Tithing-Stuart-Murray/dp/1842270001/ref=sr_1_3/202-2637538-6397424?ie=UTF8&s=books&qid=1193915147&sr=1-3
Her er en omtale av den:

Stuart Murray's book 'Beyond Tithing' is something of a revelation. Christians who have faithfully tithed their income for years should read it with an open mind, but be warned - it will challenge the basis on which you have been giving, and cause you to think again about where and how you give. Written in an academic style, it is not always easy to read, but well worth persevering with for the bullet-proof arguments Murray puts forward, and the in-depth historic study he has put into it. For five stars I would have liked to have seen more detailed proposals of how Christians should give in the light of these arguments, and at the sowing and reaping principles of Biblical giving. Nonetheless this book is dynamite, and will no doubt pave the way for many others who dare to examine how Christians have been giving until now
sjur jansen sa…
Eskil

Enig i ditt punkt 3. Argumentasjon mot tiende må forholde seg til det du skrev der.
Eskil sa…
Som sagt har jeg ikke undervist tiende som prinsipp i min egen menighet. Derimot har vi undervist generøsitet som en vesentlig kristen egenskap. Så jeg tror egentlig ikke vi er særlig uenige i spørsmålet rundt tiende

John Dawson skrev i sin glimrende bok "Taking our cities for God" at hvis kristne skulle følge den vanlige oppfordringen om "tithe where you are fed", så ville antakelig svært lite av tienden gå til den lokale menigheten :-) Selv om dette er en spissformulering, så har han et godt poeng
Tore Lende sa…
Ja-, selv om jeg mener at tiende som forutsetning for å bli velsignet er en fremmed tanke i evangeliet - så er gavmildhet langt utover tienden grunnleggende for en Jesu etterfølger. Og hvis vi skal tenke oss en menighet, som jeg gjør, for kanskje 20-30% er fulltids - så vil det kreve nytenkning av dimensjoner. I tillegg skal vi gi til de fattige.