søndag 23. november 2008

Myten om at kristne er mot vitenskap

Darwin-året 2009 nærmer seg. Da vil mange gå i mytefellen og tro at kristne er mot vitenskap. Allerede nå, i november 2008, kan jeg lese avisinnlegg der ateister maler et falsk bilde av situasjonen. De later som at evolusjonsdebatten handler om vitenskap mot tro. Men debatten om evolusjonslæren handler sjelden om hva som står i Bibelen. De aller fleste debattene handler om fakta. Forskjellen mellom ateister og kristne er hvordan man tolker fakta.

Alle er for eksempel enige om at det fins fossiler i fjellene. Og alle er enige om at det fins ulike lag i fjellene. Og alle er enige om at lange fossiler, for eksempel en trestamme, kan gå tvers gjennom mange lag i fjellet. Spørsmålet er hvordan man tolker slike trestamme-funn. Det første tanken burde, etter min mening, være at hvert lag ikke representerer millioner av år, for da ville jo treet ha råtnet i mellomtiden og vi ville ikke ha funnet et tre-fossil i dag.

Jorda kan godt være millioner av år likevel, men det er et annet tema enn aldersforskjellen mellom lagene som er en betingelse for evolusjonslæren.

Det er mange slike eksempler i bøker som er kritiske til evolusjonslæren. Det handler for eksempel om hvor mange mutasjoner som må til for å skape et nytt organ eller en ny art, og at det ikke har vært nok generasjoner tilgjengelig.

For å si det på en annen måte: Man kan gjerne være ateist og samtidig være skeptisk til evolusjonslæren. Da mener man rett og slett at teorien ikke holder mål i stor skala, og at man samtidig tror at det ikke finnes en Gud, og at livet må ha blitt til etter en teori som ikke er lagt frem ennå.

Det er mange argumenter på begge sider av bordet. Folk trekker ulike konklusjoner og havner i vår del av verden gjerne i en disse gruppene: Ateister, kristne evolusjonister eller kreasjonister.

DET VAR KRISTNE SOM FANT DEN RIKTIGE MODELLEN AV SOLSYSTEMET
Et mye brukt "bevis" på at kristne er mot vitenskap, er historien om Galilei. Men alle som var involvert i å finne den riktige modellen av solsystemet, var kristne. Allerede på 400-tallet skriver teologen Augustin at når noe er vitenskapelig bevist, må Bibelen tolkes ut fra det. På 1500-tallet formulerer så Francis Bacon den vitenskapelige metode. Han var ikke ateist, men kristen.

Omtrent på samme tid lanserer teologen Kopernikus ideen om at jorda går rundt sola. Han klarer imidlertid ikke tenke seg at planetene går i ellipser. Den kristne Kopernikus kommer altså med et helt nytt bilde av universet, men blir ikke kalt for kjetter eller noe slikt.

Dansken Brahe legger så frem en modell der alle planetene går i bane rundt sola, unntatt jorda som han mener er i midten. Dette er egentlig et skritt tilbake, men han bygger flotte instrumenter som han observerer stjernehimmelen med. Hans gode observasjoner og tabeller blir viktige etter hans død.

På 1600-tallet blir så teleskopet blir oppfunnet og både Galilei og jesuittene kikker ivrig på stjernehimmelen. Jesuittene sammenligner sine observasjoner med Brahes svært gode tall. Paven er begeistret over dette, han er høyeste beskytter for et astronomisk selskap.

Den kristne Galilei mener så at teologen Kopernikus fra forrige århundre hadde rett. Men så starter bråket. En munkeorden går til teologisk angrep mot Galilei.

Galilei har en vitenskapsinteressert venn. Denne vennen blir pave og fortsetter å diskutere vitenskap med Galilei. Han sier til Galilei at noe er ikke bevist bare fordi man har en teori, det kan jo tenkes at det finnes en annen teori som er like så god. Teorier må bevises fysisk, mener paven. Galilei kommer også med noen teorier om at solflekkene er skyld i høyvann og lavvann. Paven diskuterer med Galilei og mener at høyvann og lavvann må ha noe med månen å gjøre, noe som i ettertid har vist seg å være riktig.

Paven var altså ikke en religiøs dust. Både paven og Galilei var kristne som var vitenskapsinteresserte, og de drev i utgangspunktet saklige diskusjoner. Men så blir Galilei irritert på de vrange munkene og på hans venn paven som ikke kjøper ideen til Kopernikus uten skikkelige bevis. Galilei skriver så et skuespill/bok der han legger pavens argumenter i munnen på en idiot. Dette er provoserende, og munkene sørger for at Galilei får inkvisisjonen på nakken. Galilei lyver under avhørene og det hele ender med at Galilei får husarrest. Å stenge en person inne er selvsagt forkastelig. Men det var ikke slik at Galilei sto for vitenskap og paven var mot vitenskap. Paven hadde rett i noe og Galilei noe annet.

Jeg er ikke historiker, men det ser ikke ut til Galilei egentlig bidro med noe særlig når det gjaldt modell av solsystemet. Det var Kopernikus som sto for den beste modellen til da, og det var Brahe som sto for de beste observasjonene. Men man var ennå ikke i mål.

Brahe dør og har testamentert sine tabeller osv til assistenten Kepler, dette på tross av at de kranglet en del. Kepler jobber videre med Brahes tall og utstyr i åtte år, og så kombinerer han Brahes tall med ideen til Kopernikus om at sola er i midten. Da stemmer alt. Det er altså den kristne Kepler som får på plass den riktige modellen av solsystemet. Teologen Kopernikus gikk nemlig ikke inn for planetbaner i ellipseform. Den riktige modellen er altså at sola er i midten og planetene går i ellipsebaner. Kepler forsøker å overbevise Galilei om dette, men Galilei holder fast på sirkler og vil ikke høre om ellipser.

Vi har altså:

  • Kopernikus: sola i midten, sirkelbaner
  • Brahe: alle planeter rundt sola, unntatt jorda, gode observasjonstall
  • Jesuittene: egne observasjoner
  • Galilei: sola i midten, sirkelbaner
  • Paven: krevde bedre bevis
  • Noen munker: lager teologisk krangel
  • Kepler: sola i midten, ellipsebaner (korrekt modell!)
Alle de involverte var kristne, med muligens Brahe som unntak. Noen kilder skriver at han var protestant slik som Kepler, andre skriver at drev litt med horoskoptydning på si.

Ingen av de involverte fikk noe straff eller kritikk av Kirken, unntatt Galilei som havnet i en krangel med munkene og paven. Galilei rappet også noen av jesuittenes observasjoner og ga dem ut som sine egne. Det er selvsagt helt galt å sende noen i husarrest. Men å bruke denne hendelsen i et forsøk på hevde at kristne generelt er vitenskapsfiendtlige, er skivebom. Det var jo kristne som fant frem til den riktige modellen.

Her er noen andre kristne kjente forskere på 1600-tallet:
  • Kjemiens far, Robert Boyle
  • Grunnleggeren av sannsynlighetsregning, Blaise Pascal
  • Oppdaget blodets sirkulasjon, William Harvey
  • Loven om tyngdekraft, Isaac Newton
Senere kom: Woodward, Linné, Faraday, Morse, Kelvin, Maxwell, Pasteur, alle sammen kristne.

MEN NÅ ER JORDA I MIDTEN IGJEN!
Et interessant poeng er at nå, i 2008, har forskerne igjen begynt å plassere jorda i midten! Man sier selvsagt ikke at sola går rundt jorda. Men jorda, eller rettere sagt vår galakse, er plassert midt i universet. Milliarder av galakser er hopet sammen og ligger som i sirkler rundt vår egen galakse. Universet ser ut som en pilskive der vi er plassert midt i blinken: jorda i midten av universet. Om forskerne som fant ut dette, var kristne eller ikke, vet jeg ikke. Men det er ikke en "kristen" påstand at vi er plassert i midten. Også ateistiske miljøer, slik som for eksempel bladet Illustrert Vitenskap, skriver at vi befinner oss midt i universet. Spørsmålet er så hvordan vi skal tolke dette faktum.

Opplysningene i denne artikkelen har jeg hentet fra disse bøkene:
  • Skaperkoden, skrevet av en kristen evolusjonist
  • Da kvinnen fikk sjel, skrevet av en kristen evolusjonist
  • Darwins lære faller, skrevet av en kristen kreasjonist
  • Intelligent skapelsetro, skrevet av en kristen kreasjonist (på svensk)
  • Vårt Ursprung? skrevet av en kristen kreasjonist (på svensk)

Det er interessante bøker enten man er ateist, kristen evolusjonist eller kreasjonist. Julepresang?

Ingen kommentarer: