Jeg er med i et ikke-hierarisk husmenighetsmiljø, vi er en håndfull mennesker som bytter på hvilket hjem vi møtes i for fellesskap, bønn og samtaler om teologiske spørsmål. En vanlig kritikk mot et slikt opplegg er at vi ikke har et religiøst lederskap.
I en teologisk debatt om lederskap må man ta stilling til disse punktene:
Når jeg hevder at det ikke var ledere i urmenighetene i NT, mener jeg at det ikke var religiøs rangorden der enkelte personer hadde makt over andre. Jeg mener at man organiserte seg slik venner tillater. Venner tillater for eksempel ikke at én person i flokken bestemmer hvem som skal få snakke når vennene er sammen. På den annen side tillater venner at hver enkelt venn kan ta et initiativ, og at de som vil, kan henge seg på og støtte initiativet. Da kan eventuelt initiativtageren fungere som prosjektleder en periode, men det er ikke en religiøs rangorden innbakt. Man kan når som helst hoppe av. Selv om man på denne måten bruker lederordet en sjelden gang, er det samlet sett et opplegg som er mange mil unna dagens pyramideformede opplegg der man har faste ledere for menigheten og samlingene og der lederne har religiøse særrettigheter, for eksempel prekemonopol, nattverdmonopol, dåpsmonopol, visjonsmonopol osv.
Under viser jeg noen poenger man må ta stilling til i debatten:
1) ORDET LEDER: Hva mener man med ordet lederskap? Mener man at lederen har religiøse eller organisatoriske rettigheter og plikter som de andre ikke har? I tilfelle hvilke? Mener man med ordet leder en person som er flink til å undervise, motivere og trøste, eller mener man at personen også har gjennomskjæringsrett over andre? Hvor langt strekker eventuelt gjennomskjæringsretten seg? Er det snakk om å bestemme sanger? Bestemme lære? Bestemme hvem som kan ha en tjeneste? Gjelder gjennomskjæringsretten kun i samlingene eller også utenfor?
Man snakker forbi hverandre hvis man ikke definerer hva man egentlig diskuterer.
Definisjonen på kristent lederskap må avdekke forskjellen på lederne og de andre i flokken. Man tydeliggjør lite ved å si at lederen skal være snill, det skal jo alle kristne være.
2) SKRIFTEN ALENE? Skal man argumentere ut fra Bibelen eller skal man også ta med hele kirkehistorien som rettesnor? Hvis man skal ta med noe av kirkehistorien, må man i tilfelle definere hvilke deler som skal tas med, og forklare hvorfor. Gjelder alle brev som kristne har skrevet gjennom to tusen år, eller gjelder kun biskopbrev, eller kun biskopers brev til menigheter, eller kun kirkemøter, eller kun kirkemøter som ikke er lokale kirkemøter?
I den forbindelse må man også forklare hva som er poenget med et eget NT hvis andre brev er likestilt med NT. Hvorfor kom ikke de andre brevene like gjerne med i NT?
3) GT OG NT: Skal man la GT og NT tillegges like stor vekt i dette spørsmålet? Selv mener jeg NT viser et annet opplegg enn GT og at NT må gå foran. For eksempel Hebreerbrevet i NT sier at den gamle prestetjenesten fra GT har gått ut på dato.
4) SIRKELARGUMENTER: Et typisk argument er slik: ”Det blir bare rot hvis en kirke skal drives uten lederskap.” Her inneholder argumentet et ord som ikke brukes på gresk i NT, nemlig ordet kirke. Det samme gjelder ordet menighet. Selv om man bytter ut kirke/menighet med forsamling, noe som er nærmere opprinnelig gresk, så gjenstår ordet drive. Man starter da med en påstand om at noe skal ”drives”. Hva betyr drive? Man må først gi grunner for det som argumentet tar sats ut fra.
Mange starter med å argumentere ut fra dagens situasjon, da mener jeg man må forklare hvorfor dagens situasjon er utgangspunktet. Man må også da i tilfelle forklare hvilken av dagens situasjoner som skal gå foran, det finnes jo ulike kirkesamfunn med ulike opplegg.
5) ISOLERTE ARGUMENTER: I hvilken grad kan isolerte argumenter brukes? Her tenker jeg på at man finner en setning i NT som støtter ens syn, for eksempel at Paulus kjeftet på Peter og viste ”lederskap”, men så dropper man nevne at Paulus selv fulgte initiativer fra andre. Når man ærlig leter etter svar, og ikke bare er ute etter å vinne en debatt, mener jeg isolerte argumenter kan settes frem, så kan samtalen eventuelt avdekke om argumentet holder mål.
6) UTNULLING: Paulus skriver at alle i menigheten skal kunne bidra med innslag, og han nevner ingen møteleder eller prest eller pastor selv om menigheten han skriver til er rotete. Argumenterer man for ledere, kan man ikke nulle ut hva Paulus sier om samlinger eller andre temaer.
7) ALLMENNE ARGUMENTER: Et argument mot ikke-hierarki er gjerne at ”læren kommer til å skli ut”. Men det samme kan sies om hierarkiske menigheter, for ulike hierarkier har ulikt syn på læren. Slik er det også med andre argumenter: ”Bare rot”, ”fare for overgrep”, ”ikke noe vekst”. Selv om slike argumenter kan brukes mot mange menighetsmodeller, mener jeg de ikke bør strykes helt, for man kan drøfte hvor det blir minst mulig rot, hvor det er minst fare for overgrep, hvordan man er mest trygg på at læren ikke sklir ut. Paulus trekker for eksempel frem prinsippet om prøving.
8) ORDET MENIGHET: Hvordan definerer man menighet? Ordet ekklesia (forsamling) brukes i NT både om husmenigheter og om alle kristne i større områder. Definisjonen på menighet må i tilfelle passe like godt på en husmenighet som til et stort område. Hvilke kristne aktiviteter er innenfor eller utenfor begrepet menighet?
9) OBLIGATORISK? Man må skille mellom hva man mener er religiøst obligatorisk eller forbudt og hva som er valgfritt. Mener man at lederskap er så religiøst obligatorisk at alle kristne må se å finne seg en pastor? Eller mener man at man i en flokk kan velge seg en pastor hvis det er behov for det?
Mener man at lederskap skal være så obligatorisk at alle bibelskoler og kristne kor må legges til en menighetsorganisasjon med en pastor på toppen, eller kan de operere fritt? Hva er i tilfelle unntaksregelen? Har kristne lov til å samles uten en pastor, for eksempel på stranden eller i et kloster?
10) ORGANISASJONSKART: Hvilke merkelapper i NT mener man var ledertitler, og hvilke personnavn er koblet til dem, og hvordan sto de i forhold til hverandre? Hvis man går inn for lederskap, mener jeg man samtidig må legge frem et organisasjonskart fra NT. Var for eksempel evangelister over, under eller på linje med lærere? Og hvilke ulike rettigheter og plikter hadde de ulike lederne? Hvilke personnavn kan kobles til ordet pastor i NT?
I en teologisk debatt om lederskap må man ta stilling til disse punktene:
- Hva mener man med ordet leder? En som motiverer? En som bestemmer? Bestemmer hva? Hvor?
- Argumenterer man ut fra Bibelen, fra kirkehistorien eller dagens opplegg?
- Argumenterer man ut fra GT eller NT?
- Hva mener man med ordet menighet?
- Argumenterer man for et obligatorisk opplegg, eller et valgfritt?
- Hvordan mener man at organisasjonskartet så ut i NT?
- Er det greit å bruke sirkelargumenter?
- Nuller ens argumenter ut noe annet i Bibelen?
- Skyter argumentene på alle typer kirkesamfunn og kristne miljøer?
- Hvor hardt kan man argumentere mot Priska og Akvilas?
Når jeg hevder at det ikke var ledere i urmenighetene i NT, mener jeg at det ikke var religiøs rangorden der enkelte personer hadde makt over andre. Jeg mener at man organiserte seg slik venner tillater. Venner tillater for eksempel ikke at én person i flokken bestemmer hvem som skal få snakke når vennene er sammen. På den annen side tillater venner at hver enkelt venn kan ta et initiativ, og at de som vil, kan henge seg på og støtte initiativet. Da kan eventuelt initiativtageren fungere som prosjektleder en periode, men det er ikke en religiøs rangorden innbakt. Man kan når som helst hoppe av. Selv om man på denne måten bruker lederordet en sjelden gang, er det samlet sett et opplegg som er mange mil unna dagens pyramideformede opplegg der man har faste ledere for menigheten og samlingene og der lederne har religiøse særrettigheter, for eksempel prekemonopol, nattverdmonopol, dåpsmonopol, visjonsmonopol osv.
Under viser jeg noen poenger man må ta stilling til i debatten:
1) ORDET LEDER: Hva mener man med ordet lederskap? Mener man at lederen har religiøse eller organisatoriske rettigheter og plikter som de andre ikke har? I tilfelle hvilke? Mener man med ordet leder en person som er flink til å undervise, motivere og trøste, eller mener man at personen også har gjennomskjæringsrett over andre? Hvor langt strekker eventuelt gjennomskjæringsretten seg? Er det snakk om å bestemme sanger? Bestemme lære? Bestemme hvem som kan ha en tjeneste? Gjelder gjennomskjæringsretten kun i samlingene eller også utenfor?
Man snakker forbi hverandre hvis man ikke definerer hva man egentlig diskuterer.
Definisjonen på kristent lederskap må avdekke forskjellen på lederne og de andre i flokken. Man tydeliggjør lite ved å si at lederen skal være snill, det skal jo alle kristne være.
2) SKRIFTEN ALENE? Skal man argumentere ut fra Bibelen eller skal man også ta med hele kirkehistorien som rettesnor? Hvis man skal ta med noe av kirkehistorien, må man i tilfelle definere hvilke deler som skal tas med, og forklare hvorfor. Gjelder alle brev som kristne har skrevet gjennom to tusen år, eller gjelder kun biskopbrev, eller kun biskopers brev til menigheter, eller kun kirkemøter, eller kun kirkemøter som ikke er lokale kirkemøter?
I den forbindelse må man også forklare hva som er poenget med et eget NT hvis andre brev er likestilt med NT. Hvorfor kom ikke de andre brevene like gjerne med i NT?
3) GT OG NT: Skal man la GT og NT tillegges like stor vekt i dette spørsmålet? Selv mener jeg NT viser et annet opplegg enn GT og at NT må gå foran. For eksempel Hebreerbrevet i NT sier at den gamle prestetjenesten fra GT har gått ut på dato.
4) SIRKELARGUMENTER: Et typisk argument er slik: ”Det blir bare rot hvis en kirke skal drives uten lederskap.” Her inneholder argumentet et ord som ikke brukes på gresk i NT, nemlig ordet kirke. Det samme gjelder ordet menighet. Selv om man bytter ut kirke/menighet med forsamling, noe som er nærmere opprinnelig gresk, så gjenstår ordet drive. Man starter da med en påstand om at noe skal ”drives”. Hva betyr drive? Man må først gi grunner for det som argumentet tar sats ut fra.
Mange starter med å argumentere ut fra dagens situasjon, da mener jeg man må forklare hvorfor dagens situasjon er utgangspunktet. Man må også da i tilfelle forklare hvilken av dagens situasjoner som skal gå foran, det finnes jo ulike kirkesamfunn med ulike opplegg.
5) ISOLERTE ARGUMENTER: I hvilken grad kan isolerte argumenter brukes? Her tenker jeg på at man finner en setning i NT som støtter ens syn, for eksempel at Paulus kjeftet på Peter og viste ”lederskap”, men så dropper man nevne at Paulus selv fulgte initiativer fra andre. Når man ærlig leter etter svar, og ikke bare er ute etter å vinne en debatt, mener jeg isolerte argumenter kan settes frem, så kan samtalen eventuelt avdekke om argumentet holder mål.
6) UTNULLING: Paulus skriver at alle i menigheten skal kunne bidra med innslag, og han nevner ingen møteleder eller prest eller pastor selv om menigheten han skriver til er rotete. Argumenterer man for ledere, kan man ikke nulle ut hva Paulus sier om samlinger eller andre temaer.
7) ALLMENNE ARGUMENTER: Et argument mot ikke-hierarki er gjerne at ”læren kommer til å skli ut”. Men det samme kan sies om hierarkiske menigheter, for ulike hierarkier har ulikt syn på læren. Slik er det også med andre argumenter: ”Bare rot”, ”fare for overgrep”, ”ikke noe vekst”. Selv om slike argumenter kan brukes mot mange menighetsmodeller, mener jeg de ikke bør strykes helt, for man kan drøfte hvor det blir minst mulig rot, hvor det er minst fare for overgrep, hvordan man er mest trygg på at læren ikke sklir ut. Paulus trekker for eksempel frem prinsippet om prøving.
8) ORDET MENIGHET: Hvordan definerer man menighet? Ordet ekklesia (forsamling) brukes i NT både om husmenigheter og om alle kristne i større områder. Definisjonen på menighet må i tilfelle passe like godt på en husmenighet som til et stort område. Hvilke kristne aktiviteter er innenfor eller utenfor begrepet menighet?
9) OBLIGATORISK? Man må skille mellom hva man mener er religiøst obligatorisk eller forbudt og hva som er valgfritt. Mener man at lederskap er så religiøst obligatorisk at alle kristne må se å finne seg en pastor? Eller mener man at man i en flokk kan velge seg en pastor hvis det er behov for det?
Mener man at lederskap skal være så obligatorisk at alle bibelskoler og kristne kor må legges til en menighetsorganisasjon med en pastor på toppen, eller kan de operere fritt? Hva er i tilfelle unntaksregelen? Har kristne lov til å samles uten en pastor, for eksempel på stranden eller i et kloster?
10) ORGANISASJONSKART: Hvilke merkelapper i NT mener man var ledertitler, og hvilke personnavn er koblet til dem, og hvordan sto de i forhold til hverandre? Hvis man går inn for lederskap, mener jeg man samtidig må legge frem et organisasjonskart fra NT. Var for eksempel evangelister over, under eller på linje med lærere? Og hvilke ulike rettigheter og plikter hadde de ulike lederne? Hvilke personnavn kan kobles til ordet pastor i NT?
Kommentarer