onsdag 22. juli 2009

Var urpastorene ledere? Del 2.

Urpastorenes makt var svært liten. NT gir nemlig hele menigheten ansvar.

HELE MENIGHETEN HADDE ANSVAR FOR DETTE:

  • å forkynne (Lukas 24:33 og Luk 24:46-47)
  • å rettlede (Koll 3:16 og Rom 15:14)
  • å undervise (Koll 3:16)
  • å sjekke en profetisk påstand (1. Kor 14:29)
  • å lære bort (Heb 5:12)
  • å kjempe for troen (Judas 1:3-4)
  • å ta vare på troen (Joh Åp 1:3)
  • å velge personer til tjeneste (Apg 6:3-5)
  • å ha tilsyn (Heb 3:12) (Heb 12:15, episkopeo)
  • å holde ut (Heb 12:7)
  • å la seg oppdra av Gud (Heb 12:7)
  • å komme med innslag i samlingene (1. Kor 14:26)
  • å holde orden i samlingene (1. Kor 14:31)
  • å dele kjærlighetsmåltid/nattverd (1. Kor 11:33)
  • å holde fast på overleveringene (1. Kor 11:2)
  • å døpe (Joh 4:2)
  • å være prest (1. Pet 2:9)
Listen kan forlenges, for eksempel med alle hverandreverdiene som oppfordrer alle til å trøste hverandre, sette mot i hverandre, oppmuntre hverandre, oppgløde hverandre osv. Heller ikke dette var noe som pastoren skulle ta seg av alene.

HVA PASTORENE IKKE BESTEMTE
NT forteller ikke om noen pastorer som bestemmer sanger, visjoner eller aktiviteter. Paulus oppfordrer alle i samlingen til å komme med innslag. Selv i den rotete korintmenigheten oppfordrer han ikke til å innføre møteleder, men han oppmuntrer alle i menigheten til å være høflige slik at samlingene går greit unna.

Selv når det var kjærlighetsmåltid/nattverd hadde ikke pastoren noen lederrolle. Hvis det var vanlig at pastoren styrte her, burde Paulus ha nevnt pastoren da han var irritert på at noen satt sultne mens andre drakk seg fulle når det var samling.


Man finner ikke pastor i NT koblet til nattverd/kjærlighetsmåltider, gudstjeneste eller dåp, heller ikke til moderne kirketradisjoner som alter, bryllup, konfirmasjon og begravelser.
Man finner heller ikke i NT at pastorer beordrer andre i menigheten.

Pastorer sender heller ikke av gårde personer ut på reise, det er det hele menigheten som gjør. Eventuelt kunne en mindre gruppe, slik som et misjonærteam, sende personer av gårde, for eksempel Paulus ble sendt flere ganger. Eller så tok man rett og slett initiativ på egen hånd uten å være sendt av noen, slik Filip dro ut.


HVA GIKK PASTORTJENESTEN UT PÅ?

Hva i all verden gjorde pastorene da? Når hele menigheten har ansvar og Peter sier at eldste, altså pastorer, ikke skal bruke makt og Jesus sier at blant kristne skal man ikke kalle noen for far eller rabbi, hvorfor i det hele tatt ha pastorer? Det fins ikke en gang en pastor med et personnavn i NT, hvis man ikke går inn for at husvertene i NT var pastorer, da dukker det opp navn. Og her ligger noe av forklaringen, tror jeg.


For kristne er det viktig å holde samlinger, derfor trenger man noen som samler flokken jevnlig. Noen bør ha dette som et ansvar, spesielt i ferske grupper, ellers kan det koke bort.

Men det var ikke religiøst obligatorisk å ha pastor, man kunne gjerne samles uten at noen var valgt til pastor, for Jesus sier at der to eller tre er samlet, er han selv midt i blant. Flere steder i NT brukes også ordet menighet uten å nevne en pastor.


Det er ikke dermed sagt at pastor var kun en husvert. Jakob oppfordrer de eldste, altså pastorene, om å rykke ut til folk som er syke i menigheten. Og Paulus skriver om eldste, altså pastorer, at det er fint at de tar vare på andre. Han nevner også at Føbe hadde tatt vare på ham selv.

Det var også fint om pastorer kunne undervise, men de var ikke alene om dette. Pastorene hadde ikke monopoler, men hadde man sagt ja til å være en hyrde som samler flokken, så kunne man ikke være sløv eller uinteressert i teologi eller medmennesker.

HVA KAN MAN KALLE LEDERSKAP?
Spørsmålet er så: Kan man kalle urpastorene for ledere når det var menigheten som selv styrte innslagene og det var menigheten i fellesskap som valgte folk til tjeneste og det var menigheten som sendte folk av gårde? Hvem som helst i menigheten som plutselig forsto et teologisk spørsmål kunne avbryte den som holdt et innslag, det oppfordrer i alle fall Paulus til, kan man da kalle urpastorene for ledere?

Kan man kalle urpastorene for ledere når de ikke hadde noen rolle gudstjenester og nattverd?
Jeg synes ordet leder er for sterkt til å beskrive denne tjenesten. Men man bruker ord ulikt. Enkelte sier sikkert leder uten å mene at lederen har gjennomskjæringsrett over andre eller at ordet innebærer spesielle religiøse monopoler. Når man diskuterer om urpastorene var ledere eller ikke, må man aller først definere hva man mener med ordet leder, slik jeg skrev i den første artikkelen.

PS: Jeg hevder over at pastor og eldste var samme person og tjeneste. Det kommer frem slik:

Både gresk, norsk og engelsk er involvert, se oppstillingen under. I en norsk bibel finner du de norske ordene tilsynsmann, eldste og hyrde.


• GRESK-> ENGELSK-> NORSK
• episkopois-> bishop-> tilsynsmann

• presbuteros-> priest-> eldste

• poimen-> pastor-> hyrde


Les så Apostlenes gjerninger 20.17. Der kaller Paulus til seg de eldste fra byen Efesos. I 20.28 kaller han så de eldste for tilsynsmenn. Og han ber dem være hyrder. Alt er samme personer, ergo samme tjeneste.

Ingen kommentarer: