BYGGE MENNESKER

I nettbutikkene ser jeg at rimelige kjoler koster mellom 200 og 400 kr i Norge. Kjoler av bedre kvalitet koster en tusenlapp eller to. Men 13.000 kr? Hva er poenget med det? Staten har sendt ut oppgraderte satser angående prestedrakter. Tilskudd til ny drakt er 12.925 kr. I tillegg får man årlig tilskudd på 1.100 kr til vedlikehold av drakten. Er dette virkelig nødvendig? I følge Statens draktutvalg (ja, det er noe som heter det), er prestedrakten å betrakte som prestens egen eiendom. Men presten får penger av staten til å kjøpe. Presteforeningen kaller dette for arbeidsklær: ”En arbeidsgiver har ansvar for å stille arbeidstøy til disposisjon for ansatte som trenger dette. Dette er lovpålagt når det gjelder verneplagg og -utstyr, men samme prinsipp følges der arbeidstaker er pålagt å benytte uniform eller liknende tjenestedrakt som del av sin jobbutførelse.” Verneplagg? Uniform? Ja, hva er egentlig en prestedrakt? Jo, det er noe prestene brukte i GT. Men i NT fins det ikke slikt...

Prestene trives med arbeidsoppgavene, men 45 % mener arbeidsbelastningen er for høy. Dette viser en undersøkelse fra Kifo . 24 % er delvis eller helt utbrent (4 % er helt utbrent). 20 % vurderer å finne jobb utenfor Kirken, men i praksis er det kun 3 % som slutter. Løsningen prestene setter frem, er flere ansatte og flere vikarer. Kun 12 % mener lønnen er et problem. Selv tror jeg løsningen er å endre prestens rolle. Urmenighetens husverttjeneste kombinert med det allmenne prestedømme bør være forbildet. Akvillas i NT inviterte til hussamlinger hjemme. Dette kalles for menighet i NT. Akvillas hadde et yrke ved siden av å være ”husprest”, han solgte campingvogner slik som Paulus. Når husverttjenesten kombineres med det allmenne prestedømme, slipper å presten å skrive prekener hver uke, for Paulus oppfordrer alle i samlingen til å komme med innslag. I et samfunn fins det oppgaver som bør løses av fellesskapet. Hvor skal folk begraves? Hvem holder ordet på skjemaer når folk gifter seg? ...

”Kirkeledere er i harnisk over statsbudsjettet” melder avisen Vårt Land. Besøksstatistikken er heller ikke god når det gjelder gudstjenester. Men leser man Bibelen, ser man et helt annet menighetsliv enn dagens. De første kristne bygde ikke kirker, men møttes i hjemmene til hverandre. Derfor trengte de heller ikke hjelp fra et statsbudsjett for å holde samlinger. Bygging av verdens første kirker startet etter initiativ fra staten flere generasjoner etter de første kristne. Dermed er det i dag en kobling mellom statsbudsjett og kirker som ikke har røtter i Bibelen. I Det nye testamentet finner man ikke prester som vier eller begraver folk. Ordet prest finner man ikke engang koblet til nattverd eller gudstjeneste. Dagens dyre prestedrakter er noe som tilhører Det gamle testamentet. Her er det mange tusenlapper å spare , for budsjettmessig hører prestedrakter egentlig ikke hjemme i menighetslivet. De første kristne hadde heller ikke lønnede organister. Apostelen Paulus oppfordrer i sine ...

“For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” (Matt 18:20) Jeg tror dette er definisjonen på kristen menighet. Man trenger ikke pastor, misjonær, kirkesamfunn, vedtekter, suksesjon eller kirkebygning. Men man kan selvsagt også være flere enn tre og likevel kalles menighet. KRAV TIL ANTALL PERSONER? Man kan lete i Bibelen etter krav om høyere antall personer enn to eller tre. For eksempel når Paulus snakker om prøving, da ligger det innbakt i argumentasjonen at man må være minst fire personer i menigheten i akkurat det eksempelet (1. Kor 14:29). Men så kan man lese om Jesus som bruker entall om sin menighet, noe som betyr alle kristne i verden (Matt 16:18). Menigheter med 300 eller 10 000 medlemmer er for små til den definisjonen. Derfor er antallet personer i menigheten utenfor definisjonen, man kan være to eller to tusen. KRAV TIL TJENESTER? Når Paulus sier at det er ulike nasjonaliteter, gaver og tjenester i menigheten (1. Kor 12), da betyr ikke det at a...