torsdag 28. januar 2010

Gitt opp menighet?

I Norge er det mange kristne som har gitt opp tradisjonelt menighetsliv. Menighetslivet i disse miljøene har gjerne tyngdepunktet i søndagens gudstjeneste, akkurat når menighetslederen holder sin preken. En undersøkelse viser at pinsevenner kjeder seg i gudstjenestene. Antagelig er det samme tilfelle i Den norske kirke.

Samtidig er det ofte mange aktiviteter i slike miljøer, og dette krever mange frivillige. Jeg er redd man da ofte får verdi ut fra den arbeidskraften man er, og ikke ut fra at man er et menneske. De viktige hverandreverdiene blir nedprioritert. Noen huker tak i deg på vei ut for å spørre om du kan spille piano eller ordne mikrofoner, men det er sjelden folk spør hvordan du har det.

 Selvsagt er det ikke slik over alt. Jeg snakker om gjennomsnittsmenigheten i Norge.



Til alle som har gitt opp og sitter hjemme, så er mitt råd: Bli hjemme. Det er tungt å endre rammene radikalt i tradisjonelle menigheter. Invitér heller noen kristne venner til enkle samlinger hjemme. Det var slik de første kristne holdt samlinger, eller gudstjenester som vi sier i dag. Paulus kaller slike hussamlinger for menighet.

Jeg mener man har full støtte fra NT hvis man samles i hjemmene. Men hjemmene er selvsagt ikke et pliktig sted å samles. Det er ikke detaljene vi skal herme etter i NT, men oppfordringene.

Poenget er ikke å forminske dagens gudstjeneste ned til en hussamling. Da kan man like gjerne møtes i kirkebygningen. Poenget er å starte med nye rammer. Poenget er å følge de oppfordringene man finner i NT, for eksempel at alle i samlingen kan komme med innslag, at det er organisk, at man spiser sammen, at man ikke har religiøse monopoler, og mye annet man kan lese om i NT.

Organisk betyr ikke forbud mot å forberede seg. Selvsagt kan man lese noe på forhånd, gjøre notater og så holde sitt innlegg i samlingen. Organisk betyr ikke at alt skal være impulsivt. Men organisk betyr at det er lov å kommentere.

Organisk betyr at hvis noe tragisk har skjedd med noen i samlingen, så kan man legge sine innslag til side og ha en helt annen samling.

Det kan være flere grunner til at folk kan vegre seg for å invitere venner til kristen samling hjemme. En grunn kan være at man har levd et langt kristenliv i et miljø hvor det allmenne prestedømme ikke har fått blomstre. Man er vant med at noen ledere bestemmer, tolker og tar initiativ. 



En annen grunn kan være at folk tror det er et teologisk med prest eller pastor før man kan dele nattverd. Eller at det bare er prester og pastorer som har lov til å døpe. NT viser et helt annet landskap.

Det kan også være at folk tidligere har brent seg på overivrige ledere som vil ha resultater.

Jeg har i over tre år deltatt i en ikke-hierarkisk husmenighet. Ingen har religiøs rang eller monopol og det er full likestilling mellom mann og kvinne. Vi spiser sammen, har nattverd, vi ber, vi drøfter tekster fra Bibelen og vi oppmuntrer hverandre.

Jeg mener ikke at vi skal slutte med større samlinger. Men jeg mener vi må legge tyngdepunktet i de små, for der er det lettest å leve ut verdiene. Derfor bør det være oftere små samlinger enn store.

Man kan nå og da koble seg på andres store samlinger, eller ordne noen selv. Jeg mener videre at den store samlingen ikke skal bestemme over den lille. Og man skal ikke legge lokk på de ulike gavene vi har, noen er evangelister, andre er lærere, osv. Men alle må oppføre seg som tjenere, ikke ledere.

Jeg mener man er på solid teologisk og verdimessig grunn fra NT hvis man samles på denne måten. Man behøver ikke spørre eller informere den menigheten man pleide å møte opp i.



Men jeg skjønner hvis man har terskel for sette i gang, for vi er ikke vant til ikke-hierarkiske hussamlinger i dag. Start i det minste med en middag og snakk sammen. Kanskje tar det et år bare å snakke seg gjennom gamle tradisjoner og sjekke dem mot hva som står i NT.

Ingen kommentarer: