BYGGE MENNESKER

Bladet Agenda 3:16  er Norges største kristne månedsmagasin. I  nr 9-2010 er hovedtemaet organisk menighetsliv . I den anledning er det en større reportasje fra de 18 huskirkene på Bryne, samt et intervju av meg fra Oslo.  Organisk menighetsliv betyr at man vektlegger enkeltmennesker og relasjoner høyere enn hva rammene i tradisjonelle menigheter gir mulighet for. Organiske rammer betyr gjerne at man møtes i hjemmene rundt et måltid uten at man har et travelt program. Huskirkene på Bryne er tilknyttet Indremisjonsforbundet og Normisjon. Jeg selv tilhører ikke lenger noe kirkesamfunn, men er jevnlig sammen med en gruppe kristne som har noe ulik kirkebakgrunn.      Organisk betyr ikke at man er totalt uten struktur. I felleskap finner vi for eksempel datoer og steder vi skal møtes. Under kaffen har vi i perioder et opplegg der vi for eksempel følger kapitlene i en bok. Men vi kan når som helst legge det til side hvis det er noe annet vi mener er viktige...

To timer på overtid unngikk Den norske kirke streik i natt. Denne gangen var det kirketjenere, organister og kontorfolk det gjaldt. Neste gang kan det være presten som truer med streik. Her er noen løsninger hvis kirken stenger dørene: 1) Besøk en annen menighet i nærheten, for eksempel en frimenighet. Hva med å henge opp en liste på kirkedøra over andre menigheter i lokalmiljøet? 2) Invitér til kristne hussamlinger , slik de første kristne gjorde, de hadde ikke kirker, organister, prester eller tariffavtaler. 3) Gjør gratis innsats slik at kirken kan holde dørene åpne. Dette kan ikke kalles streikebryteri, innsatsen er jo gratis.       Riktignok er det enkelte områder der menighetens medlemmer ikke kan overta direkte, for eksempel kan ikke hvem som helst kjøre traktor på kirkegården for å gjøre klar til nye begravelser. Men i stedet for orgelmusikk kan noen spille gratis på gitar eller piano eller i det minste låse opp kirken. 4) Gjør om på samlingene...

Det er alltid litt pussig å lese om kristne ledere som vil samtale når de møtes. Det er selvsagt normalt å snakke sammen, det er ikke det jeg mener. Det rare er at de plutselig krever andre rammer enn når de selv er ene-leder og har snakkemonopol i menighetens samlinger. Når ulike kristne ledere samles, er det visstnok ikke noe uoverkommelig problem at de har ulike teologiske syn, for de møtes på en ganske ikke-hierarkisk måte seg i mellom, ingen skjærer over de andre, man respekterer hverandre og gir hverandre snakketid. Samtidig mener de at andre kristne ikke klarer det de selv klarer, nemlig å oppføre seg høflig når man møtes. Ledere mener at en ikke-hierarkisk ramme som fungerer når de selv møtes, ikke vil fungere når "vanlige" kristne møtes seg i mellom. Da er det liksom tvingende nødvendig at en leder skjærer gjennom. Jeg forstår ikke dette. Hvis lederne klarer å treffes på en ikke-hierarkisk måte, så kan vel også andre møtes på en slik måte? Hva med litt samtale...

En organisasjon som kjemper for at den katolske kirke skal godta også kvinnelige prester, oppfordrer til å si fra i gudstjenestene nå på søndag 26. september 2010.  Protestgrepene som foreslås er enten å ikke møte opp eller eventuelt å gå med et grønt armbind. Eller å bytte ut kollektpenger med et postkort som varsler at det ikke kommer flere pengegaver før også kvinner kan bli prest.   Selv mener jeg man ikke skal ha prester, men poenget mitt denne gangen er at grupper av katolikker taler paven midt i mot. De ønsker en radikal forandring og kjemper for det. Da lurer jeg på om det er noe fres igjen i protestantene, eller bare godtar de alt som skjer for eksempel i Den norske kirke? Luther mente at hvis du hører feil lære fra presten som preker, så er det bare å reise seg og protestere. Hvor mange slike protester har vi hørt de siste årene? Hva med pinsevenner? Noen som tør si fra i menighetsmøtet? Eller kommer ledelsen med ferdige beslutninger som alle bare må si ja t...

I sommer ble jeg spurt om å levere en artikkel til et blad som heter Bevegelse og som utgis av Bedehuskirken på Bryne som består av et miljø fra Indremisjonsforbundet og Normisjon. Ingressen er slik: "Utallige ganger har vi hørt historien om den barmhjertige samaritanen på søndagsskolen og i prekener. Her får du en ny vri: Plassér samaritanen inn i husmenigheten og se hva som skjer." Artikkelen finner du på side 14 i denne pdf-en .

Lurer du på hvilke menigheter og foretak som eier selskaper i Pinsebevegelsen? Og hvilke selskaper Pinsebevegelsen eier sammen med Mentor Medier? Se grafisk figur her. Den viser ikke alt, men du kommer et stykke på vei.

Oppfatningene om hva en prestetjeneste bør går ut på, det vil si om presten skal være en tjener eller en leder, sprikte på et presteseminar nylig: Presten har et tydelig lederansvar for hele menigheten (leder) Presten skal ikke være autoritet som lager skille mellom seg selv og menigheten (tjener) Presten skal være samarbeidspartner (tjener) Presten har et tydelig lederansvar for personalet (leder) Presten skal ydmykt ta i mot fra sine venner (tjener) Presten har et tydelig administrativt lederansvar (leder) Presten skal være villig til å lære (tjener) Presten skal være en lyttende seremonimester (leder) Presten skal være en del av fellesskapet (tjener) Presten skal be mye (tjener) Presten skal lytte, også til folk fra andre kirkesamfunn (tjener) Presten skal få plass til sjelesorg i gudstjenesten (tjener) Presten skal være glad i mennesker (tjener) Presten skal respektere at ting tar tid (tjener) Presten skal forebygge konflikter (tjener) Presten skal ta utgangspunkt i ...

Nå har det kommet mer informasjon om huskirkekonferansen i Danmark 8.-10. oktober 2010. Les mer her .