En organisasjon som kjemper for at den katolske kirke skal godta også kvinnelige prester, oppfordrer til å si fra i gudstjenestene nå på søndag 26. september 2010.
Protestgrepene som foreslås er enten å ikke møte opp eller eventuelt å gå med et grønt armbind. Eller å bytte ut kollektpenger med et postkort som varsler at det ikke kommer flere pengegaver før også kvinner kan bli prest.
Selv mener jeg man ikke skal ha prester, men poenget mitt denne gangen er at grupper av katolikker taler paven midt i mot. De ønsker en radikal forandring og kjemper for det. Da lurer jeg på om det er noe fres igjen i protestantene, eller bare godtar de alt som skjer for eksempel i Den norske kirke? Luther mente at hvis du hører feil lære fra presten som preker, så er det bare å reise seg og protestere. Hvor mange slike protester har vi hørt de siste årene?
Hva med pinsevenner? Noen som tør si fra i menighetsmøtet? Eller kommer ledelsen med ferdige beslutninger som alle bare må si ja til?
Det er riktignok generell debatt i aviser og blogger, men ikke i selve samlingene. Så kan man si at det er bra, for ellers blir det utrivelig i samlingene. Men da starter man i feil ende, jeg mener rammene i samlingene bør endres slik at det er naturlig å samtale og at mange kan holde innslag. Da vil man trolig heller ikke møte opp med protest-postkort, for det er ingen leder å sende postkortet til.
Er du uenig i dagens rammer, så vit at det fins en annen mulighet: Ikke-hierarki, likestilling, det allmenne prestedømme, samlinger i hjemmene. Der har forresten holde-tilbake-pengene ingen effekt, for det er ikke noe penger som skal samles inn for å holde liv i samlingene, det vil si penger til bygning og pastor. Alle penger som samles inn, kan gå til andre formål.
Protestgrepene som foreslås er enten å ikke møte opp eller eventuelt å gå med et grønt armbind. Eller å bytte ut kollektpenger med et postkort som varsler at det ikke kommer flere pengegaver før også kvinner kan bli prest.
Selv mener jeg man ikke skal ha prester, men poenget mitt denne gangen er at grupper av katolikker taler paven midt i mot. De ønsker en radikal forandring og kjemper for det. Da lurer jeg på om det er noe fres igjen i protestantene, eller bare godtar de alt som skjer for eksempel i Den norske kirke? Luther mente at hvis du hører feil lære fra presten som preker, så er det bare å reise seg og protestere. Hvor mange slike protester har vi hørt de siste årene?
Hva med pinsevenner? Noen som tør si fra i menighetsmøtet? Eller kommer ledelsen med ferdige beslutninger som alle bare må si ja til?
Det er riktignok generell debatt i aviser og blogger, men ikke i selve samlingene. Så kan man si at det er bra, for ellers blir det utrivelig i samlingene. Men da starter man i feil ende, jeg mener rammene i samlingene bør endres slik at det er naturlig å samtale og at mange kan holde innslag. Da vil man trolig heller ikke møte opp med protest-postkort, for det er ingen leder å sende postkortet til.
Er du uenig i dagens rammer, så vit at det fins en annen mulighet: Ikke-hierarki, likestilling, det allmenne prestedømme, samlinger i hjemmene. Der har forresten holde-tilbake-pengene ingen effekt, for det er ikke noe penger som skal samles inn for å holde liv i samlingene, det vil si penger til bygning og pastor. Alle penger som samles inn, kan gå til andre formål.
Kommentarer