Jeg har i flere år vært opptatt av viktigheten av å samtale i menighetslivet. Dessverre står rammene i veien i mange menigheter, man sitter på benker og hører en person tale, det er monolog og ikke dialog. Eller man er travelt opptatt med en aktivitet.
Mitt forslag er å gjøre som urmenigheten i Bibelen: Ha måltidssamlinger i hjemmene.
En del menigheter er positive til hjemmesamlinger, men kun som annenprioritet etter samlingen inne i kirkebygningen som anses som viktigst.
Pinsebevegelsens avis skriver i dag om et nytt kurs som handler om å samtale. Foredragsholderen Bernt André Torgussen er selv pastor, han sier:
– Jeg har lenge ønsket å ta med meg denne kompetansen inn i menighetslivet. Som menigheter bør vi være eksperter på relasjonsbygging og samtale, men i virkeligheten sliter vi med akkurat det. Når vi ikke kan samtale, forstår vi heller ikke hverandre.
Mitt forslag er å gjøre som urmenigheten i Bibelen: Ha måltidssamlinger i hjemmene.
En del menigheter er positive til hjemmesamlinger, men kun som annenprioritet etter samlingen inne i kirkebygningen som anses som viktigst.
Pinsebevegelsens avis skriver i dag om et nytt kurs som handler om å samtale. Foredragsholderen Bernt André Torgussen er selv pastor, han sier:
– Jeg har lenge ønsket å ta med meg denne kompetansen inn i menighetslivet. Som menigheter bør vi være eksperter på relasjonsbygging og samtale, men i virkeligheten sliter vi med akkurat det. Når vi ikke kan samtale, forstår vi heller ikke hverandre.
Hvis det er slik at menigheter burde være eksperter på samtale, da burde det være enda større grunn til å gjøre noe med rammene. Man får nær null trening i samtale i dagens gudstjenester.
For ordens skyld: Jeg er ikke mot kurs, foredrag, konserter, prekener og storsamlinger. Men jeg er for å endre rammene i hva som anses som menighetens viktigste samlinger slik at samtale får mye bedre plass der.
Bibelen har mange oppfordringer til at kristne skal støtte hverandre, en av dem heter ”vis medfølelse for hverandre”. Med alle disse hverandre-verdiene mener jeg det er det er opplagt at man må samtale. Men i dag mener man tydeligvis at kjærlighet ikke hører hjemme i gudstjenesten, kjærlighet er noe som skal foregå et annet sted enn når kristne er samlet.
Problemet for mange prester og pastorer er at hvis man går inn for å oppgradere samtale og legge tyngdepunktet i hjemmene, mister de inntekter, status, identitet, administreringsmuligheter og fast prekestol. Hvis dette ikke er bakgrunnen for å holde fast på dagens gudstjenesterammer, vil jeg gjerne høre argumenter for hvorfor man mener dagens gudstjenester legger mer til rette for kjærlighet enn hva hjemmemåltidene som beskrives i Bibelen gjør.
For ordens skyld: Jeg er ikke mot kurs, foredrag, konserter, prekener og storsamlinger. Men jeg er for å endre rammene i hva som anses som menighetens viktigste samlinger slik at samtale får mye bedre plass der.
Bibelen har mange oppfordringer til at kristne skal støtte hverandre, en av dem heter ”vis medfølelse for hverandre”. Med alle disse hverandre-verdiene mener jeg det er det er opplagt at man må samtale. Men i dag mener man tydeligvis at kjærlighet ikke hører hjemme i gudstjenesten, kjærlighet er noe som skal foregå et annet sted enn når kristne er samlet.
Problemet for mange prester og pastorer er at hvis man går inn for å oppgradere samtale og legge tyngdepunktet i hjemmene, mister de inntekter, status, identitet, administreringsmuligheter og fast prekestol. Hvis dette ikke er bakgrunnen for å holde fast på dagens gudstjenesterammer, vil jeg gjerne høre argumenter for hvorfor man mener dagens gudstjenester legger mer til rette for kjærlighet enn hva hjemmemåltidene som beskrives i Bibelen gjør.
Altså: Det er bra med foredrag om samtale. Men det er enda bedre om man endrer rammene for samlingene.
Kommentarer