søndag 13. mars 2011

Ny dåpsavtale i Den norske kirke. Kan den forsvares teologisk?

Under skriver jeg om den nye dåpsavtalen som Den norske kirke har inngått, men først noen teologiske betraktninger:

I Det nye testamentet brukes ordet menighet både om små husmenigheter og om alle kristne i en hel by og om alle kristne til sammen. Dette gir et veldig strekk i hvordan man skal definere menighet, man må ha en organisk forståelse av ordet. Det ligner på ordet ”kristne” som er et så løst gruppebegrep at personene som omfattes av begrepet fritt kan blandes på kryss og tvers i ulike større eller mindre grupperinger.

Samtidig presiserer NT at blant kristne er det snakk om én dåp. Er man døpt, er man i samme gruppe som alle kristne. Begrepet "medlem i en menighet", finnes ikke i NT. Det nærmeste man kommer det begrepet, er å være et av mange lemmer på kroppen til Jesus, et bilde Paulus bruker i et av sine brev. Igjen: Alle kristne er i samme gruppe.

Paulus i NT ble døpt i Damaskus, men det står ikke at han ble medlem av menigheten i den byen. Han reiste jo ganske snart vekk fra Damaskus. Det samme med finansministeren som Filip døpte. Skal man snakke om medlemskap i kristen sammenheng, må det være at alle kristne er kristusmedlemmer. Man er medlem i den universelle menigheten.

Men gjennom kirkehistorien har dette endret seg. Man begynte å koble dåpshandlingen til medlemskap i en lokal menighet eller til en bestemt gruppe av menigheter (kirkesamfunn), man brukte ikke lenger ordet menighet på en organisk måte.

I miljøer utenfor Den norske kirke har man gjerne forsvart at dåp skal føre til lokalt medlemskap ved å vise til Apg 2:41 i NT. Antagelig skyldes dette at det i 1978-85-oversettelsen av Bibelen snek seg inn en feil akkurat her. Oversetterne tok med ordet menighet i setningen, selv om ordet ikke er med i den greske teksten. Argumentet må derfor strykes.

Men argumentet var i det minste et forsøk på å ta utgangspunkt i Bibelen. Noe annet er det med Den norske kirke der man blir medlem i et helt kirkesamfunn. Hvor i Bibelen finner man kirkesamfunn? Nei, det finner man ikke. Den norske kirke mangler teologisk grunnmur for sin praksis.

NY DÅPSAVTALE
For en snau uke siden underskrev Den norske kirke en dåpsavtale med enkelte av Kirkens egne organisasjoner. Hvordan organisasjonene er organisert i forhold til Den norske kirke, har jeg ikke oversikt over, på nettsidene står det at organisasjonene både er frie og selvstendige samtidig som de er en del av Den norske kirke.

Men poenget er at hvis man blir døpt i en av organisasjonene, skal man fra nå av få rød løper inn i Den norske kirkes medlemsregister, hvis den enkelte (foreldrene til den som døpes) vil. Da skal den som døper, sende innmeldingskjemaer til Den norske kirke.

Avtalen gjelder:
  • Norsk Luthersk Misjonssamband 
  • Normisjon 
  • Indremisjonsforbundet 
  • Diverse bedehusforsamlinger
  • Hjemmedåp 
Her er det en del jeg ikke forstår. I disse organisasjonene fins det kristne som samles, deler nattverd, døper, besøker syke, har bibeltimer og alt mulig annet som folk flest forbinder med menighetsliv. Men defineres disse gruppene som menigheter?

Hvis nei: Hva er de teologiske argumentene for å ikke definere disse grupperingene som menigheter?

Hvis ja: Hvorfor skal man leve ut menighetslivet i én menighet og være medlem et annet sted? Hva er de teologiske argumentene? Og hvorfor følger man ikke opp med prester og biskoper slik man ellers gjør i Den norske kirke? Mener Den norske kirke indirekte at biskoper ikke er nødvendig når det kommer til stykket? 

Eller kanskje er det alltid en biskop over hver generalsekretær i hver organisasjon? Ikke vet jeg. Hvor i Bibelen finnes i tilfelle den organiseringen? Og hvorfor har Den norske kirke slappere krav til ritualene når de skal utføres i menighetslivet i en organisasjonene? Er ikke ritualene så viktige når det kommer til stykket? Hva er egentlig de teologiske argumentene bak statskirkens organisering når det gjelder menigheter, organisasjoner, dåp, medlemskap, prester, biskoper og generalsekretærer?

Den norske kirke har Tradisjonen som teologisk grunnmur og lager nye ordninger oppå den. Da forsvinner samtidig de teologiske prinsippene. 

Mitt syn er at vi må sjekke teologien fra bunnen av, vi må diskutere hva Bibelen sier om dåp, menigheter og medlemskap. Da kommer det frem et annet menighetsliv, en annen organisering og andre teologiske prinsipper enn hva som er vanlig i dag. Blir du med på det?

3 kommentarer:

Thomas Rake sa...

Jeg tilhører en av overnevnte organisasjoner. Du sier "Hva er de teologiske argumentene for å ikke definere disse grupperingene som menigheter?"

For meg og oss er det enormt viktig å være klar over at det vi juridisk i Norge registrerer som et trossamfunn/kirkesamfunn (pr. definisjon en menighet) ikke nødvendigvis er det samme som bibelsk menighet.

For vår del vil vi faktisk unngå å juridisk registrere oss som en menighet, men selvsagt er vi menighet.

Den juridiske enheten (her: Dnk) er for de fleste som tilhører våre fellesskap ikke menigheten deres. Noen velger likevel å ha en juridisk tilhørighet i et trossamfunn.

Jeg vet at det fortsatt er utrolig mange ubesvarte spørsmål her, men for mange av oss som tilhører disse organisasjonene, er ikke det du setter fokus på egentlig problemstillingen.

PS: Organisasjonene du nevner er ikke Dnks egne organisasjoner. Det finnes ingen verken formell eller juridisk knytting mellom de 3 nevnte organisasjonene og Dnk.

PS2: Jeg også har noen invendinger/spørsmål til nevnte avtale mellom organisasjonene og Dnk.

Sjur Jansen sa...

Hei, Thomas. Denne setningen er klippet fra nettsidene til Den norske kirke:

"Normisjon er en fri og selvstendig bevegelse innen Den norske kirke med fokus på fellesskap og misjon."

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=403

Setningen gir inntrykk av at Normisjon er en avdeling i Den norske kirke, samtidig som Normisjon er selvstendig. Dette er forvirrende, men var mitt utgangspunkt for artikkelen.

Det står ikke lignende setninger ved de andre organisasjonene.

Enten organisasjonene er innenfor eller utenfor Den norske kirke, mener jeg spørsmålene mine er teologisk saklige.

Anonym sa...

Jeg er med :) Synes du stiller helt essensielle spørsmål, og spørsmålene er viktige av én hovedgrunn, synes jeg, der det største av alle spørsmål egentlig er: Er menigheten Gud sin? Eller er den menneskene sin?

Hvorfor har vi menighet? Hva er egentlig menighet? Når brukes ordet menighet i Bibelen?

Vi er Guds skaperverk, skapt for å glede og ære Ham <3 Men vi har gjort kirkeliv til en menneskelig organisasjon med menneskelige aktiviteter.

Hilsen Benedicte