Norsk lov:
Du kan altså ikke kopiere TV-programmer, tekster og bilder fra NRK, Aftenposten eller andre bloggere og legge det ut på din egen nettside. Jeg vet om folk som har fått sparken fra sin arbeidsgiver fordi de kopierte bilder og tekst som lå offentlig ute. Arbeidsgiveren deres måtte også betale en betydelig erstatningssum til selskapet som ble rammet av tyveri.
ANDRES BILDER
Mange tror det er fritt frem å kopiere andres bilder på nettet. Men norsk lov har altså regler om opphavsrett. En vanlig unnskyldning fra bildetyvene er at "bildet lå jo offentlig ute". Men det er ikke lov å stjele en sykkel som står parkert på en offentlig plass. På samme måte er det heller ikke lov å kopiere bilder som ligger offentlig ute.
Man slipper ikke unna loven ved å skrive "faksimile" i bildeteksten eller ved å skrive hvem som er fotograf eller hvor man har kopiert bildet fra.
Enkelte ganger er faksimile lov. Men hvis du ikke kjenner reglene, er det like greit å ikke bruke faksimile.
Å vise frem andres bilder hjemme i din egen stue, er som regel lov. Men blir dere for mange på tunet, regnes det som offentlig fremvisning. 180 personer var publikum på en arbeidsplass der et musikkstykke ble fremført. Retten sa at fremføringen ble rammet av loven. Om grensen går ved 40 personer eller 100 personer, vet jeg ikke. Men poenget er at også lukkede nettsider med relativt få medlemmer kan bli rammet av loven.
SINE EGNE BILDER
Mange tror det er lov å legge ut alle bilder som man har tatt med sitt eget kamera, men det er feil. Norsk lov regulerer slikt. Det er ulovlig å legge ut bilder av for eksempel venner, familie og tilfeldige folk på gaten før du har fått tillatelse fra dem.
Loven sier at du slipper å måtte spørre personene som du har tatt bilde av, dersom:
Når det gjelder barn, må du spørre foreldrene.
Vernet gjelder også om personen er død. 15 år etter dødsfallet oppheves vernet.
Mangler man rettighetene til et bilde man synes det er viktig at andre ser, kan man heller legge ut en lenke til den nettsiden som har rettighetene og som bruker bildet på sin nettside. Da må bildet ikke vises på din egen nettside, det må kun være en tekstlenke der.
I sosiale medier er det gjerne mye deling av bilder, for der har brukerne sagt ok til en avtaletekst om deling. Fotografen kan når som helst fjerne bildet fra sin egen side og bildet skal da forsvinne automatisk fra alle som har delt bildet. Ulovligheten oppstår hvis noen tar kopi av bildet og legger det "manuelt" inn på sin egen side, da vil ikke bildet forsvinne i det fotografen trekker bildet tilbake.
SITATRETT
Du har lov til å sitere fra artikler, det vil si kopiere noen få avsnitt, men du kan ikke kopiere hele artikkelen. Dessverre er det ikke uvanlig at bloggere kopierer en hel artikkel og legger den inn på sin egen bloggside.
PRIVATLIVETS FRED
Norsk lov sier at man ikke skal krenke «privatlivets fred», det vil si man kan ikke legge ut for intime og private opplysninger om personer.
«§ 390. Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.»
Du kan altså ikke skrive hva du vil på nettet. Du kan ikke komme med alle opplysninger, som til og med kan være sanne og beviselige, og si at du er beskyttet av ytringsfriheten.
Barnevakten.no skriver om personopplysningsloven:
"Formålet med loven er å beskytte deg mot at opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato blir brukt på en måte som krenker ditt personvern. Andre har i utgangspunktet ikke lov til å bruke dine personopplysninger uten at du først har gitt ditt samtykke. Det er også forbudt å legge ut såkalt sensitive opplysninger om andre. Sensitive opplysninger gjelder blant annet helse, seksuelle- eller straffbare forhold."
SKREMMENDE ATFERD
Også skremmende atferd er ulovlig. Man kan altså ikke skrive hva som helst bloggdebatter, ytringsfriheten har begrensninger. Man kan ikke komme med trusler eller indirekte trusler. Også "plagsom opptreden" kan gi fengsel i 2 år.
«§ 390a. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.»
YTRINGSFRIHETEN
Det er begrensinger i ytringsfriheten. Slettmeg.no skriver om ytringsfriheten:
"Ytringsfrihet innebærer imidlertid ikke at det er lov å "si alt på Internett". Ytringsfriheten er for eksempel begrenset når den svekker en annens personvern eller når den fremstår truende, rasistisk, ærekrenkende eller pornografisk. Dessuten begrenses ytringsfriheten av immatrielle eneretter og regler om markedsføring. Begrensningen kan både ramme den som fremsetter den primære ytringen og videreformidleren."
Man kan altså ikke fremstå truende og skremmende, man kan heller ikke komme med for private opplysninger om andre og man kan heller ikke skrive ærekrenkende. NB: Selv om det du skriver skulle være sant, kan det være straffbart dersom det "er fremsatt uten at der var noen aktverdig grunn til det (...)."
HVORDAN REAGERE MOT BILDETYVERI OG LIGNENDE PÅ NETTET?
- Du har ikke lov til å kopiere andres bilder og bruke dem på dine egne nettsider. Du må gjøre avtale med de som eier bildene.
- Dine egne bilder kan ikke legges ut på nettet uten å få tillatelse fra de personene du har fotografert.
Du kan altså ikke kopiere TV-programmer, tekster og bilder fra NRK, Aftenposten eller andre bloggere og legge det ut på din egen nettside. Jeg vet om folk som har fått sparken fra sin arbeidsgiver fordi de kopierte bilder og tekst som lå offentlig ute. Arbeidsgiveren deres måtte også betale en betydelig erstatningssum til selskapet som ble rammet av tyveri.
ANDRES BILDER
Mange tror det er fritt frem å kopiere andres bilder på nettet. Men norsk lov har altså regler om opphavsrett. En vanlig unnskyldning fra bildetyvene er at "bildet lå jo offentlig ute". Men det er ikke lov å stjele en sykkel som står parkert på en offentlig plass. På samme måte er det heller ikke lov å kopiere bilder som ligger offentlig ute.
Man slipper ikke unna loven ved å skrive "faksimile" i bildeteksten eller ved å skrive hvem som er fotograf eller hvor man har kopiert bildet fra.
Enkelte ganger er faksimile lov. Men hvis du ikke kjenner reglene, er det like greit å ikke bruke faksimile.
Å vise frem andres bilder hjemme i din egen stue, er som regel lov. Men blir dere for mange på tunet, regnes det som offentlig fremvisning. 180 personer var publikum på en arbeidsplass der et musikkstykke ble fremført. Retten sa at fremføringen ble rammet av loven. Om grensen går ved 40 personer eller 100 personer, vet jeg ikke. Men poenget er at også lukkede nettsider med relativt få medlemmer kan bli rammet av loven.
SINE EGNE BILDER
Mange tror det er lov å legge ut alle bilder som man har tatt med sitt eget kamera, men det er feil. Norsk lov regulerer slikt. Det er ulovlig å legge ut bilder av for eksempel venner, familie og tilfeldige folk på gaten før du har fått tillatelse fra dem.
Loven sier at du slipper å måtte spørre personene som du har tatt bilde av, dersom:
- de har en perifer rolle i bildet (de er bakgrunnen sammen med mange andre og er ikke hovedmotivet).
- de er deltagere eller publikum i et arrangement (landskamp, 17. mai-tog, konsert osv.)
- de er en del av noe som har allmenn interesse (nyhetssaker, politiske beslutninger, ulykker osv).
Når det gjelder barn, må du spørre foreldrene.
Vernet gjelder også om personen er død. 15 år etter dødsfallet oppheves vernet.
Mangler man rettighetene til et bilde man synes det er viktig at andre ser, kan man heller legge ut en lenke til den nettsiden som har rettighetene og som bruker bildet på sin nettside. Da må bildet ikke vises på din egen nettside, det må kun være en tekstlenke der.
I sosiale medier er det gjerne mye deling av bilder, for der har brukerne sagt ok til en avtaletekst om deling. Fotografen kan når som helst fjerne bildet fra sin egen side og bildet skal da forsvinne automatisk fra alle som har delt bildet. Ulovligheten oppstår hvis noen tar kopi av bildet og legger det "manuelt" inn på sin egen side, da vil ikke bildet forsvinne i det fotografen trekker bildet tilbake.
SITATRETT
Du har lov til å sitere fra artikler, det vil si kopiere noen få avsnitt, men du kan ikke kopiere hele artikkelen. Dessverre er det ikke uvanlig at bloggere kopierer en hel artikkel og legger den inn på sin egen bloggside.
PRIVATLIVETS FRED
Norsk lov sier at man ikke skal krenke «privatlivets fred», det vil si man kan ikke legge ut for intime og private opplysninger om personer.
«§ 390. Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.»
Du kan altså ikke skrive hva du vil på nettet. Du kan ikke komme med alle opplysninger, som til og med kan være sanne og beviselige, og si at du er beskyttet av ytringsfriheten.
Barnevakten.no skriver om personopplysningsloven:
"Formålet med loven er å beskytte deg mot at opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato blir brukt på en måte som krenker ditt personvern. Andre har i utgangspunktet ikke lov til å bruke dine personopplysninger uten at du først har gitt ditt samtykke. Det er også forbudt å legge ut såkalt sensitive opplysninger om andre. Sensitive opplysninger gjelder blant annet helse, seksuelle- eller straffbare forhold."
SKREMMENDE ATFERD
Også skremmende atferd er ulovlig. Man kan altså ikke skrive hva som helst bloggdebatter, ytringsfriheten har begrensninger. Man kan ikke komme med trusler eller indirekte trusler. Også "plagsom opptreden" kan gi fengsel i 2 år.
«§ 390a. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.»
YTRINGSFRIHETEN
Det er begrensinger i ytringsfriheten. Slettmeg.no skriver om ytringsfriheten:
"Ytringsfrihet innebærer imidlertid ikke at det er lov å "si alt på Internett". Ytringsfriheten er for eksempel begrenset når den svekker en annens personvern eller når den fremstår truende, rasistisk, ærekrenkende eller pornografisk. Dessuten begrenses ytringsfriheten av immatrielle eneretter og regler om markedsføring. Begrensningen kan både ramme den som fremsetter den primære ytringen og videreformidleren."
Man kan altså ikke fremstå truende og skremmende, man kan heller ikke komme med for private opplysninger om andre og man kan heller ikke skrive ærekrenkende. NB: Selv om det du skriver skulle være sant, kan det være straffbart dersom det "er fremsatt uten at der var noen aktverdig grunn til det (...)."
HVORDAN REAGERE MOT BILDETYVERI OG LIGNENDE PÅ NETTET?
- TYVEN: Man kan gjøre tyven oppmerksom på lovbruddet og be tyven rydde opp. Legg ved lenke til lovens paragrafer eller eventuelt denne artikkelen slik at tyven forstår at det er snakk om et lovbrudd. Mange kjenner ikke loven, så informasjon kan være nok.
- REDAKTØREN: Man kan gi beskjed til redaktøren av nettstedet.
- BLOGGLEVERANDØREN: Man kan be bloggleverandøren rydde opp, for eksempel hvis bloggen holdes oppe av Blogspot osv. For å kunne ta i bruk gratis bloggmaler og nettadresser, må bloggerne si ok til avtaler som bloggleverandørene har bestemt. Der kan det stå at tyveri og mobbing forbudt, dermed kan du vise til et avtalebrudd mellom bloggeren og leverandøren. Det er ikke alltid så lett å få kontakt med internasjonale bloggleverandører, men i noen systemer fins det en varslingsknapp. NB: Selv om tyven ser ut til å ha kjøpt sitt eget private domene, og slett ikke har noe å gjøre med de store bloggleverandørene å gjøre, kan bloggen likevel teknisk ligge under en stor bloggleverandør. Høyreklikk på bildet og sjekk om adressen er fra en bloggleverandør. Dermed gjelder avtalen likevel.
- FAKTURA: Man kan sende faktura til tyven (ta printscreen av nettsiden som bevis)
- KONFLIKTRÅD: Man kan kontakte konfliktrådet
- FORLIKSRÅD: Man kan kontakte forliksrådet
- ADVOKAT: Man kan få hjelp av en advokat
- STÅ SAMMEN: Man kan slå seg sammen med andre som er rammet av den samme tyven. Man kan sende felles brev eller flere kan trykke på varslingsknappen som fins i noen bloggsystemer.
- SLETT MEG: Man kan kontakte slettmeg.no om råd.
- FORBRUKERRÅDET: Man kan kontakte Forbrukerrådet (hvis man er blitt brukt i en reklame eller en bloggstekst som i praksis er en reklame)
- PFU: Hvis nettstedet er medlem av Pressens Faglige Utvalg, kan du klage til PFU.
- GLEMME DET: Man kan la saken ligge og forsøke å glemme den.
- Du må spørre fotografen om lov før kopierer et bilde over til din nettside.
- Du må spørre personene på bildet om lov før du legger bildet på din nettside.
- Det er ikke lov å opptre ærekrenkende, skremmende og plagsom.
Kommentarer
På Wikimedia finner jeg en en del bilder som er lisensiert som offentlig frigitt, se for eksempel dette bildet:
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kanstadsamlingen_-_NMF010005-00006b.jpg
Hvordan er reglene for slike bilder, kan de for eksempel brukes i redaksjonell/kommersiell sammenheng så lenge fotograf krediteres?
Og hva er egentlig forskjellen på lisensene CC0 og CC BY-SA 3.0 for eksempel?
mvh
Magnus
CC BY-SA 3.0 = bildet kan brukes fritt, men du må:
- oppgi fotografens navn
- ha en lenke som forklarer lisensen
- fortelle om du har gjort endringer i bildet
Andre typer CC-lisenser kan kreve at du ikke bruker bildet i kommersiell sammenheng for eksempel.
Ny norsk lov trådte i kraft i dag 1. juli 2018:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40
Jeg har ikke studert den nye loven ennå, men generelt skiller man mellom fotografiske bilder (man bare slenger opp kameraet) og fotografiske verk (man komponerer eller retusjerer). Fotografiske bilder har kortere vernetid enn fotografiske verk.
Bildet av kirken i lenken din er ikke noe fotografisk verk, men kun et fotografisk bilde. Fotografen Kanstad døde i 1983. Loven sier «Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget.» I lenken står det at fotodato er ukjent, derfor er det i utgangspunktet vanskelig å avgjøre rettighetene.
Med lokalkunnskaper kan man man gjette seg til hvilket år bildet ble tatt. Det går strømledninger til kirken, for eksempel. Når fikk kirken strøm? Finnes det andre bilder som har dato som man kan sammenligne med? Kom det ny pipe en eller annen gang? Hvor høye er trærne? osv.
Men uansett: I teksten nedenfor bildet står det at rettighetene er gått ut på dato. Det er Nasjonalbiblioteket som har lagt ut bildet, da har de gjort en vurdering ut fra de opplysningene de sitter på. Jeg tror det er helt greit å bruke dette bildet på dine egne nettsider eller i en bok, eller kommersielt.
Jeg er ikke jurist.