BYGGE MENNESKER

Boken starter noen generasjoner før Jesus fødsel for å vise bakgrunnen til Herodes-slekten som de første kristne møter som motpart mange ganger. Det var Herodes som bygde det nye tempelet i Jerusalem for 2000 år siden.  Herodes-slekten var som forpestet, familiemedlemmer enten giftet seg med hverandre på kryss og tvers eller så drepte de hverandre. Det sies at den første Herodes angret at han tok livet av sin kone, derfor puttet han liket i en svær honningkrukke for å bevare kroppen så lenge som mulig på slottet. Deretter går boken gjennom flere hundre års kirkehistorie med fortellinger om både martyrer, stormannsgale biskoper og ikke minst den romerske keiser Konstantin som bygde pompøse kirker.  Tyngden i kildene til historiene fra disse årene, er ujevn. Noen ganger kan man lese den samme historien fra flere som levde på samme tid, andre ganger er det bare et tekstfragment som er blitt datert i ettertid.     Hva sa romerne om de første kristne? D...

Prester synes de er spenstige når de lar noen langt nede i det religiøse hierarkiet få lov til å tenne et stearinlys i gudstjenesten. Da liksom «deltar» menigheten. Men opprinnelig, blant de første kristne, hadde man helt andre rammer, da kunne alle ta ordet for å bidra med noe.  Isolert sett kan det for enkelte være fint å tenne et lys. Men det endrer ikke de grunnleggende rammene som vi dessverre har fått i dagens kristne samlinger.  Skal man endre rammene slik at de kommer i harmoni med de opprinnelige kristne verdiene, må man blant annet fjerne prestens rolle. Det er flere kristne i Norge som mener det er noe feil med dagens rammer. David Åleskjær er en forfatter og blogger som skriver ofte treffende og rett fra leveren om norsk kristenliv. På bloggen nå i november 2016 tar han opp liturgien og rammene for kristne samlinger. Les gjerne Davids Åleskjærs tanker om dette, han har en god penn: Om gudstjenester og liturgi (I) Om gudstjenester og liturgi (II)

" Messe for dummies " kaller avisen Vårt Land sin artikkel som forklarer hva som er hva når Den norske kirke holder gudstjeneste. Artikkelen er grei nok, men indirekte viser den nok en gang to beklagelige forhold: Prester vet lite om de første kristne. Konstruksjonen kirke er ikke egnet for opplæring. La meg ta det siste først. Artikkelen forteller om en mann som har vært kirketjener i ti år og som fremdeles ikke forstår alt som skjer i en gudstjeneste. Det viser:  at det skjer mye i samlingene som er så mystisk at det dessverre krever forklaringer. at rammene for opplæring er dårlige. Dersom du er lei deg og en venn kommer hjem til deg og forsøker å oppmuntre deg, da leter du ikke etter en forklaring på vennens handling. Nei, du forstår godt hva som skjer og du er glad for støtten.  Men dersom du er lei deg og tre venner svarer med å ta på seg religiøse uniformer før de går i prosesjon inn i stuen din mens de holder hvert sitt tente stearinlys i hånden, da be...

Under alteret i katolske kirker har man ofte plassert rester fra døde, kristne personer . Disse personene er gjerne kjent i mange land for di de var martyrer eller har gjorde en stor innsats. Har man ikke knoklene, bruker man rester fra klærne deres eller gjenstander som de har vært i berøring av. Hvorfor har man en slik skikk? Først noen videoer: Her er tusen år gamle beinrester inne i et reisealter:   Her legges det relikvie under alteret i en katolsk kirke: Her skal restene fra en biskop fra 500-tallet legges under alteret i en ortodoks kirke: Her forklarer en katolsk prest forskjellen på førsteklasses relikvie og tredjeklasses relikvie:   Et skille m ellom levende og døde Bibelen sier ikke at man skal bygge kirker eller være spesielt opptatt av døde. Det står heller motsatt. Går vi til Det gamle testamentet, den gangen da man hadde prester og et tempel, står det at man skulle holde seg borte fra tempelet en stund etter at man har begravet noe...

  Man kan ikke peke på ordet "brødre" i en norsk bibel og så mene at man har dekning for å lage et kjønnshierarki blant kristne. Filmen forklarer at det greske ordet adelfoi noen ganger betyr brødre og andre ganger betyr søsken. Filmen er laget av Vemund Blomkvist som er førstelektor i gresk og Det nye testamente på Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.