Jeg forstår ikke hvorfor pastorer sier "Nå skal vi bli en Hillsong-kirke". De sier altså ikke: "La oss forsøke å være en menighet etter inspirasjon fra de første kristne". Hvorfor er Hillsong forbildet og ikke verdiene i Det nye testamentet?
Utenfra kan det se ut som latskap når det gjelder teologi. Det kan virke som at pastorene har sluttet med teologiske studier om idealene for menighetsliv, for det er enklere å la et australsk forretningsimperium bestemme over menigheten med retningslinjer, merkevarekonsepter og økonomiske disposisjoner.
Det kan selvsagt være at pastorene har studert menighetslivet i Bibelen og landet på at Hillsong er så nær man kan komme originalen. I tilfelle forstår jeg enda mindre, for jeg mener det er opplagt at Hillsong er langt unna originalen.
Hillsong er blant annet hierarkisk og scenetungt. I en video (se lenger ned) fortelles det også om maktgrepene. Hillsong sentralt sørger for å ta over eiendommene til de kirkene som vil bli Hillsong-kirke.
Hvis en menighet angrer og vil ut av Hillsong, så er det vanskelig, for Hillsong har i mellomtiden sørget for å få makten over eiendommene og pengene til menigheten, ifølge videoen. Hvis logoen til Hillsong først er hengt opp på ytterveggen til kirken som du er medlem i, er den vanskelig å skru ned igjen.
"Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet."
Ikke bare det, men Hillsong presser også på for å få "non-compete agreements". Pastorene som ønsker å komme seg ut av Hillsong, må helst love at de må vente ett år med å starte en konkurrerende kirke. De må helst også signere taushetsplikt angående forretningshemmeligheter. På meg virker det som at i Hillsong er det en foretakskultur som har overtatt for en verdibasert kultur.
Paulus, en av de første misjonærene, skrev til de kristne i Korint for 2000 år siden:
Da Barnabas og Paulus en gang ble uenige, dro de på misjonsreise hver sin vei. Ikke noe mer innviklet enn det. En "non-compete agreements" hadde vært totalt fremmed.
Organiseringen kan påvirke verdiene
Når dagens menigheter bygges opp som foretak, er det en risiko for at ledelsen og menigheten etter hvert preges av den organiseringen man har valgt. Verdiene skal beskyttes og overskuddet skal økes. Man er jo et foretak.
I noen slike kirkeforetak blir menighetslivet pervertert, det gjelder å skape en merkevare og bygge opp under den, man må bli populær og skaffe seg tilhengere som kan gi penger til nye kirkebygg og dyre pastorsko.
Pastorsko? Ja, det finnes en instagramkonto (preachersnsneakers) som viser bilder av kjente predikanter og hva slags dyre sko de bruker. Skoene kan koste 10.000 kroner. Det er bare de liturgiske kirkene som slår slike summer med sine prestedrakter.
Urmenigheten er ikke kul nok
For over 100 år siden var det en mann i pinsebevegelsen som hadde dette slagordet: "Fram til urmenigheten!" Det er ikke alltid man treffer målet man har satt seg, men det virker som at målet den gangen i alle fall var å forstå verdiene til de første kristne og ta disse innover seg.
Problemet var at denne mannen, som het Barratt, valgte foretaksmodellen som organisering av menighetslivet.
Den gangen var det først en blanding av frie samlinger i hjemmene og mer organiserte arrangementer i forsamlingsbygninger. Men så tok foretaksmodellen stadig mer over. Etter mange år var pinsekirkene blitt kjedelige, svært få møttes fritt i hjemmene og man satt heller i kirkebenkene og hørte på prekener og korsang.
Etter mange år pumpet man nytt liv i foretaksmodellen ved å gjøre kirkene om til scenekirker med dramagrupper, band og pastorer som prekte i scenelyset. Det holdt en stund, men så måtte man øke skytset. Enkelte kirker lyktes ekstra godt med scenekirkemodellen, for de ble til popkulturkirker der følelsesmusikk, kule klær og superkarismatiske pastorer prekte for en stadig større tilhengerskare. Hillsongkirken ble slik.
Derfor ville norske pastorer gjerne at den lokale pinsekirken skulle bli en Hillsongkirke. De ønsket samme suksess som man fikk til i Australia. Slagordet "Fram til urmenigheten!"var ikke bare lagt i en skuff for mange år siden, nå ble i tillegg kommoden kjørt til søppeldynga. De kunne like gjerne ha sagt "Aldri mer urmenighet!"
Nedenfor er noen videoer som forteller mer om Hillsong-kulturen.
Kommentarer