Gå til hovedinnhold

Noen myter om ikke-hierarkiske husmenigheter

Påstand: Ikke-hierarki betyr 100 % nei til enhver form for lederskap.
Svar: Dette er en misforståelse. Ikke-hierarki betyr at man forholder seg til hverandre slik venner gjør. Man kan gjerne ha en leder for bussturen, eller noen kan få ansvaret for å finne et passende sted å samles hvis flere husmenigheter skal møtes. Slikt synes venner er ok. Men venner synes ikke det er ok at det er én person bestemmer hvem som skal snakke hver gang man møtes eller at den ene personen bestemmer hva venneflokken skal være opptatt av.

Påstand: Husmenigheter betyr at vi må si farvel til alle som har visjoner.
Svar: Neida, det må vi ikke. Men vi må si nei til visjoner som bryter med grunnleggende verdier i NT. En grunnleggende verdi er for eksempel at alle i samlingen skal kunne komme med innslag, i følge Paulus. En annen grunnleggende verdi er at alle kristne er prester, i følge Peter. Derfor kan ikke en visjon inneholde religiøs rangorden. Du kan ikke si: ”Jeg er pastor, derfor må du følge min ordre.” For da innfører du religiøs rang. Men du kan si: ”Jeg samler inn penger til fattige, vil du hjelpe meg?” Slik jeg forstår NT, er det fint å ta initiativ, og det er fint å støtte andres initiativ.

Påstand: Husmenigheter er mot storsamlinger.
Svar: Nei, men husmenigheter vektlegger de små samlingene mer enn de store samlingene, for i de små samlingene er det lettere å leve ut de verdiene NT setter frem om å bygge hverandre. Tenk gjerne over hvor hverandreverdiene best kan komme til uttrykk, i husmenigheter eller i tradisjonelle gudstjenester.

Påstand: Det hjelper ikke å si ikke-hierarki, det blir uansett en uformell leder i flokken.
Svar: Det er noe rett i dette. Det er derfor ikke-hierarkister stresser poenget med verdier så mye. Man må snakke om verdiene og bli dem bevisst. Dermed kan de som er ledertyper makte å holde seg i skinnet, og la sine lederevner loses til situasjoner der de hører hjemme. Ledertypene må også passe på hverandre. Hvis en ledertype sier med myndighet at nå bør alle i menigheten lese en bestemt bok til neste gang, bør de andre ledertypene bruke sin utadvendthet til å si fra at slik kan man ikke oppføre seg. Alle kan foreslå en bok, men man kan ikke legge press bak forslaget.

Alternativet er å velge en formell leder, for det er ”ryddigere”. Men for det første er det å erklære: ”Vi må gi opp, vi klarer ikke leve i kjærlighet”. For det andre er det å organisere seg i strid med Paulus som sier ”én Herre”. For det tredje kommer man fort i strid med oppfordringen fra Paulus om at alle skal kunne delta med innslag. For det fjerde kommer man i strid med Peter som sier nei til makt. For det femte kommer man i strid med at alle i menigheten har fått ansvar for alt fra forkynnelse til tilsyn. For det sjette fins det ikke eksempler i NT der en pastor bestemmer sanger, prekener, visjoner, dåp, nattverd osv, så hva går i tilfelle lederskapet ut på?

Påstand: Ikke-hierarkister er mot apostler, evangelister, lærere osv.
Svar: Ikke-hierarkister er for apostler, evangelister, lærere osv, men vi er mot å la dem være religiøse sjefer og plassere dem inn i en menighetspyramide. Vi kaller dem ikke ledere, men tjenere.

Påstand: Ikke-hierarkister er blinde, det står jo om lederskap i Bibelen, for eksempel at det var en biskop over mange prester, eller at det var såkalte ledende eldste, altså hovedpastorer som var toppledere.
Svar: Når det gjelder ”biskop over prest” motbevises det i Apg 20:17 og 28. Når det gjelder ”ledende eldste” har oversetterne tatt utgangspunkt i ordet proistemi som kan bety litt av hvert, alt fra å ta vare på noen til å lede noen. Hvis de første kristne mente at ordet proistemi betydde at man ledet noen, da ble Paulus ledet av Føbe. Det kan godt være, men da må det ha vært en form for vekslende lederskap, noe som passer fint til et ikke-hierarkisk syn, man bytter på å ta initiativ og man bytter på å støtte opp om initiativene. Alternativt kan de kristne ha brukt ordet proistemi i betydningen å ta vare på noen. Det betyr at noen av de eldste var flinke til å ta vare folk, og Føbe tok vare på mange, deriblant Paulus. Slik nulles uansett uttrykket ”ledende eldste” ut.

Hvis man likevel vil holde fast på uttrykket ”ledende eldste”, må man spørre seg hvorfor Paulus ikke nevner denne tenkte topplederen når han skriver til menigheter der samlingene og kjærlighetmåltidet/nattverden var i kaos.

Kun én gang er lederskap helt sikkert omtalt på en positiv måte i NT, det er ordet kybernesis. Men ordet er ikke koblet til apostel eller pastor. Denne ene gangen ordet lederskap nevnes, må sammenlignes med de langt over hundre ganger tjenerskap nevnes. Kort sagt åpner NT for å si ja til lederskap, men det må selvsagt ikke komme i konflikt med de grunnleggende verdiene. En løsning er at man sier ja til prosjektlederskap, og nei til lederskap i menigheten. Eller kort sagt: Tenk slik venner tenker.

Påstand: Læren kommer til å skli ut i ikke-hierarkiske husmenigheter.
Svar: Dette er en påstand som må rettes mer mot hierarkiske opplegg, for hierarkiske menigheter operer med ulik lære, ergo beviser det at hierarkiske opplegg ikke er en garanti for rett lære. Det er større sjanse for at man ikke sklir ut hvis flere personer deltar og belyser skriftsteder i Bibelen.

Kommentarer

Anonym sa…
Hva med at Paulus innsatte eldste i de menighetene han tidligere hadde besøkt? Hva ligger i det NT ordet " eldste"?
Sjur Jansen sa…
Eldste var husverter. De åpnet sine hjem og samlet en flokk kristne, de kunne gjerne også rykke ut og be for folk som var syke. Man behøver ikke stå i en hierarkisk posisjon og inneha prekemonopol eller ha gjennomskjæringsrett over andre for å utøve en slik tjeneste.