Gå til hovedinnhold

Den ene gangen ordet lede står i NT

Kun ett sted i NT står et gresk ord som helt sikkert betyr å lede/styre, nevnt i en positiv betydning. De andre stedene der norske bibler skriver lede, har de ulike greske ordene en negativ betydning, eller ordene har flere betydninger på gresk, for eksempel å ta vare på, hjelpe eller være veileder.

Men ordet kyberneseis har ikke en dobbel betydning, og det står ikke i en negativ sammenheng. Så langt jeg forstår, så betyr dette ordet ”styringsoppgaver” eller ”styring/forvaltning/dirigering”.

At ordet er nevnt kun én gang i hele NT, mens NT ellers drukner i ordet tjener, er et kraftig signal. I tillegg bør man se på sammenhengen dette ordet står i.

Ordet står i forbindelse med at Paulus skriver at alle i menigheten er hverandres lemmer på en kropp. Han forklarer at dette gjelder enten man er jøde eller greker, enten man er lærer eller apostel, enten man har fått nådegaven til å helbrede eller til å hjelpe. Jeg forstår dette slik: Man skal ikke gjøre forskjell på jøde eller greker, og like lite skal man gjøre forskjell på apostel eller lærer.

Hvis man begynner å lage et hierarki og mener at apostel er over profet som er over lærer, da får man tolkningsproblemer angående jøde og greker, og helbredertjeneste og hjelpetjeneste. Da følger det at også disse skal ha ulik rang eller autoritet eller at den ene gruppen bestemmer over den andre eller skal lede den andre.

I tillegg får man systematikk-problemer med andre bibelvers som nevner oppgavene i en annen rekkefølge. Lærertjenesten nevnes et sted som nummer tre, et annet sted som nummer fem, osv.

Når det er slik "rot" i rekkefølgene, må det skyldes at det slett ikke var meningen å sette opp et hierarki, men rett og slett bare si at det er bruk for alle.

KORINTERBREVET 12
Et avsnitt av Paulus brukes dessverre ofte som grunnlag for en leder-teologi, eller en teologi der man setter autoritet/underordning inn i et spesielt organiseringssystem. Det gjelder avsnittet som følger etter forklaringen om at det er snakk om én kropp enten man er jøde eller greker eller om man er flink til å formidle kunnskap eller har ekstra stor tro:

"I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!"

Dette avsnittet brukes for å hevde at menigheter i dag skal ha en eller flere apostler som toppledere, og at på trinn to i hierarkiet skal profeter være. (Men så hopper man gjerne over å snakke om lærerne på tredje pass for det skaper jo trøbbel med andre tekster...)

Ordet lede som står i dette avsnittet, heter kyberneseis på gresk. Legg merke til hvor dette ordet står. For å sette det på spissen: det er i hvert fall ikke apostelen som skal lede. Men jeg kan ikke gå så langt og være bombastisk, jeg tror ytterveggene i tolkningsrommet må være at hvem som helst kan ha en lederoppgave, deriblant apostler. Sagt på en annen måte: Det er ikke noe system. Det er ikke obligatorisk at apostelen skal lede.

Det er ytterveggene i tolkningen; hvem som helst kan ha en lederoppgave. Innenfor ytterveggene mener jeg teksten trekker i denne retningen: Det er noen andre enn apostelen som skal drive med ledelse (kyberneseis).

La meg stykke opp dette avsnittet til Paulus:

  • Tre grupper: apostler, profeter, lærere.
  • Fem grupper: mektige gjerninger, helbrede, hjelpe, lede, tungetale.
  • Syv grupper: apostler, profeter, lærere, gjøre under, helbrede, tungetale, tyde tungetale.
Der ikke noe system på det Paulus sier, det er både tre, fem og syv grupper. Man kan ikke koble det første ordet i den første gruppen med det første ordet i den neste gruppen, for da har man får man ord til overs. Man kan altså ikke si at ordet mektige gjerninger gjelder apostler og ordet helbrede gjelder profeter. Dermed kan man heller ikke si at ordet lede gjelder apostler.

Likevel kan man lese en viss logikk: Gruppen på syv er en omtrentlig sum av det som er nevnt i gruppen på tre og fem. Internt i gruppen på syv er rytmikken slik at at alle settes opp mot hverandre. Det er samme type korte setninger der alle har spørsmålstegn etter. Apostler er nevnt i gruppen på tre, og personer som driver med helbredelse er nevnt i gruppen på fem. I gruppen på syv settes disse opp mot hverandre og man får inntrykk av at det er snakk om ulike personer. Dette mener jeg indikerer at noen er apostler, andre driver med helbredelse, atter andre driver med ledelse.

Det er ikke dermed sagt at en apostel aldri kan helbrede. Men avsnittet indikerer på en måte det første vi tenker på når vi hører om en person i menigheten. "Ja, Nils han er en typisk lærer. Hva med Tove? Hun ber mye for folk og de blir ofte friske. Reidun er et ordensmenneske, fint at hun leder innsamlingen til de fattige. Martin, han er stadig på farten og misjonerer."

Sagt på en annen måte: Det første vi tenker på når vi hører apostel, skal ikke være ledelse, for det er det noen andre som tar seg av.

Ordet kyberneseis er ikke koblet til en eventuell topplederfunksjon. Heller ikke til eldstetjenesten. Vi vet rett og slett ikke hvor dette svært sjeldne poenget ble brukt. Det kan være snakk om styring av enkeltprosjekter. Eller det kan være snakk om sekretærfunksjoner eller tillitsmannsfunksjoner. Hvordan var for eksempel opplegget når de eldste skulle gå til en som var syk, slik Jakob oppforder til? Kanskje en av de eldste hadde som tjeneste å ta styringen og få tak i de andre?

Dette er i tilfelle noe helt annet enn at apostel er lederen til profeten som er lederen til læreren som er lederen til de eldste som er ledere til diakonene som er ledere til menighetens medlemmer - eller andre former for slike autoritetssystemer.

Mitt syn er at det var ikke en rangorden i urmenighetene. Man skulle ha respekt for hverandres gaver, men ingen kunne bestemme over andre. Det skulle være gjensidig underordning.

Hvorfor skriver da Paulus "for det første apostler" osv?

Tidligere i brevet skriver Paulus: "For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet," Men så kommer det ikke noe "for det andre". Man må altså ikke overdrive betydningen av "for det første" og "for det andre". Det kan være en måte Paulus snakker på, et vanlig uttrykk i hverdagstalen, på samme måte som man argumenter i en debatt: "for det første mener jeg ditt, og for det andre mener jeg datt".

Eller det kan rett og slett bety at det var det første Paulus fikk høre om menigheten sist han fikk nyheter. Splittelse var den viktigste nyheten, det første han hørte.

"For det første" angående apostler kan bety at apostler var de første som fikk en tjeneste. Det står jo om Jesus som sendte ut 70 apostler. Eller det kan bety at Paulus mener de er ekstra viktige, de sprer jo evangeliet langt av sted. Men viktig betyr ikke at de bestemmer over andre i menigheten. Det står ikke noe sted i teksten. Det betyr heller ikke at de har styringsoppgaver. For ordet kyberneseis er ikke koblet til aposteltjenesten.

Uansett, jeg behøver ikke finne alternative forståelser av vendingen "for det første" for å argumentere for ikke-hierarki. For, som sagt, så bryter et eventuelt rangsystem sammen når man sammenligner med andre bibeltekster. Når lærer et sted er på femte plass i de tjenestene Paulus nevner, da kan man ikke legge vekt på at han et annet sted sier "for det tredje lærere". Dermed kan man heller ikke legge vekt på at han sier "for det første apostler".

Det er altså flere poenger:

  • "For det første"-systemet bryter sammen når man sammenligner tekster.
  • Ordet leder er ikke koblet til apostel
  • Ordet leder peker på andre enn apostel
  • Ordet leder står midt i en tekst med mange tjenester/gaver
  • Poengene ellers i teksten er at det er bruk for alle og at det ikke er forskjell på jøde og greker eller tjenester/gaver

I tillegg til de gruppene på tre, fem og syv som jeg nevnte over, så kommer Paulus med andre grupper tidligere i teksten:

  • Fem grupper: tale visdom, formidle kunnskap, trosgave, helbrede, gjøre under.
  • Fire grupper: tale profetisk, bedømme ånder, tungetale, tyde tungetale.

Igjen ser man at det ikke er noe system. Poenget er å si at vi er alle forskjellige, og at det er bruk for alle, og at vi skal holde sammen i én kropp og ha omsorg og respekt for hverandre.

ROMERBREVET 12
Det samme kommer frem i Romerbrevet kapittel 12. Også der brukes et gresk ord som oversettes til "lede" på norsk. Det greske ordet er proistamenos som kan bety 1) forestå/styre/stå foran, eller 2) støtte/hjelpe/ta hånd om, eller 3) "ta initiativ" (Titus 3:14).

Hvis man velger den hardeste varianten og mener ordet betyr "styre", så er uansett ordet plassert på samme måte som jeg har vist over med Korinterne 12. Det står ikke at læreren er en leder. "Å lede" står i Romerne 12 (se under) som en motsetning til å være lærer. Ergo kan man ikke bruke "for det tredje lærere"-setningen fra Korinterne 12 til å påstå at lærere er mellomledere på tredje plass i hierarkiet.

Poenget ser igjen ut til å være: Noen er profeter, andre er lærere, atter andre er ledere. Det er hvis vi velger den hardeste tolkningsvarianten. Hvis vi velger en mykere oversettelse av ordet proistamenos, blir det slik: Noen er profeter, andre er lærere, atter andre er omsorgspersoner (ingen av dem er ledere).

"Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede. La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv."

KONKLUSJON
Menighetslivet skal være et ikke-hierarki. Vi skal se på hverandre som søsken. Det skal ikke være autoritetssystemer eller rangopplegg med apostler på toppen over profeter over lærere (hvor er de eldste forresten?). Vi skal alle sette de andre høyere. Det kan være sjeldne innslag av ledelse, antagelig ved prosjekter eller koordineringsoppgaver.

Kommentarer

Are Karlsen sa…
Nå har jo jeg etablert meg solid som din heiagjeng, så hvorfor ikke litt til:

Takk! Dette var svært nyttig.

Hadde vi ikke hatt den tunge bagasjen fra kirkehistorien å dra på, så hadde vi ikke tenkt hierarki når vi leste Paulus første gangen. Til det er han altfor ustrukturert.

Det er ofte et stort arbeid å skulle rydde opp i misforståelser.
Anonym sa…
Etterlysning av
begrunnelse/definisjon...

Sjur Jansen skriver:

"Kun ett sted i NT står et gresk ord som helt sikkert betyr å lede/styre, nevnt i en positiv betydning. De andre stedene der norske bibler skriver lede, har de ulike greske ordene en negativ betydning"

Hva menes med "negativ betydning" i denne sammenhengen?

videre:"
Men ordet kyberneseis har ikke en dobbel betydning, og det står ikke i en negativ sammenheng."

Hva menes med "negativ sammenheng" her?

Er det noe ved kristendommen eller ved Paulus som pr. def. er negativt? I tilfelle på hvilken måte? Siden dette "negative" ikke imøtegås men snarere omgås i innlegget, betyr det at Bibelen inneholder feil som man underforstådt burde vite om og ikke trenger debattere, eller betyr det at det "negative" kan brukes i posetiv forstand (altså at målet helliger middelet eller noe i den retning, slik at vi uansett ender opp der vi bør)?

Jeg spørger kun som jeg har vett til.

Forøvrig mange gode poeng og refleksjoner rundt det uhyre viktige og sentrale, men akk så alikevel oversette faktum; at vi er alle like i Kristus. Argumenter for et alment prestedømme. Bra!

Håper på en klargjøring til glede for meg selv og andre glade lesere på et oppbyggelig forum.

Dag Åsbjørn, Realmission.no
Anonym sa…
Dag Åsbjørn

Med negativ sammenheng mener jeg:
- folkets ledere
- villede
- øversteprest
osv

Nå er ikke for eksempel "folkets ledere" negativt isolert sett. Jeg selv støtter demokratiet, og man kan bruke uttrykket "folkets ledere" i den forbindelse. Men en av historiene i NT om Jesus er for eksempel slik:

"Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham." Da er ordet brukt i en negativ sammenheng.

Av de 34 gangene norske bibler bruker ordet "lede", enten alene eller som en del av et ord, står ordet 27 ganger i en negativ sammenheng, for eksempel "villede" eller "folkets ledere".

Det er kun 7 ganger at ordet lede står i en positiv sammenheng, slik som "veilede" eller at man har valgt å bruke ordet "lede" på norsk.

Når et ord har to betydninger, enten "ta vare på" eller "styre", velger bibeloversettere gjerne ordet "lede". Av de 7 gangene ordet lede/veilede står positivt, er det altså kun én gang at ordet ikke har dobbel betydning.

Sagt på en annen måte: Kun én gang finnes det et lede-ord som ikke kan bety noe annet enn å styre, samtidig som ordet står i en positiv sammenheng.

Til sammenligning står ordet tjener/tjenere osv 164 ganger. Det sier noe om landskapet man beveger seg i.

Og den ene gangen styre-ordet opptrer, kobles det ikke til noen bestemt tjeneste, for eksempel apostel, men man indikerer at det er snakk om er en egen tjeneste.

Det er for øvrig også noen "irrelevante" ganger ordet lede står i NT, det gjelder ved henvisninger til ledere i GT. Men irrelevant mener jeg irrelevant i forbindelse med debatten om kristne menigheter skal være hierarkiske eller ikke.

I samme slengen vil jeg også nevne at Paulus aldri bruker ordet arche slik vi i dag bruker ordet som delord i erkebiskop og som delord i hierarki. Dette arche-ordet var dagligdags rundt Paulus. Det var for eksempel øverstepresten som ga ordre om at Paulus skulle bli slått på munnen. Det må være helt bevisst at Paulus unngår dette ordet.

Det er pussig hvordan bibeloversettere velger ord. Et ord som kan bety "å stå foran" oversettes til "å ta vare på" eller "beskytte", når det er snakk om Føbe som har "stått foran" Paulus.
Anonym sa…
En presisering: Jeg har tatt utgangspunkt i de gangene norske bibler bruker ordet lede/veilede/villede osv, altså ord som har lede i seg. Jeg har sjekket hvilke greske ord som er i bruk i de tilfellene. Og da er det bare én gang at ordet lede ikke har flere betydninger og at det samtidig er ment som noe positivt.

Jeg har ikke sjekket alle andre ord i NT. Ordet konge får for eksempel over 100 treff, men er altså ikke oversatt til leder på norsk. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger konge står i en positiv eller negativ sammenheng.

Det fins altså flere lederord enn det som norske bibler oversetter til lede. Antagelig fins det også flere tjenerord. Den totale opptellingen er ikke gjort, jeg har kun sett på den norske bruken av ordet lede.