Prester i dag må spørre biskopen om lov før de tar ekstrajobb, det slapp heldigvis Paulus, Akvillas og alle de andre i Det nye testamentet (NT). Under viser jeg eksempler fra «presteloven» i Norge, dvs Tjenesteordning for menighetsprester, Fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 19. oktober 1990 og endret av Kultur- og kirkedepartementet 16. april 2004.
Slike bestemmelser er ikke oppsiktsvekkende når det gjelder firmaer og organisasjoner. Men bestemmelsene skurrer når man sammenligner med livet blant de første kristne:
1) Alle hadde de samme religiøse rettighetene.
2) Prest og biskop var opprinnelig samme tjenesteperson.
3) De opprinnelige prestebiskopene hadde ingen over seg eller under seg.
4) Fellesskap var viktig, man holdt måltidssamlinger i hjemmene, kirker fantes ikke.
Staten bestemmer oppgavene til presten: «Presten skal også utføre andre gjøremål som er eller måtte bli pålagt ved lov eller bestemmelse av Kongen eller departementet.»
Hierarkiet gir instruksene: «Biskopen kan ved instruks bestemme at enkelte prester helt eller delvis skal fritas for gjøremål som er nevnt i første ledd ovenfor, og tillegges en spesialisert tjeneste.»
Staten utnevner: «Sokneprest som også er prost utnevnes av Kongen.»
Må ordineres, og det med riktig seremoni: «Person som tilsettes i prestestilling uten tidligere å være ordinert, kan ikke tiltre stillingen før ordinasjon er skjedd etter forordnet liturgi.»
Rammene er langt unna oppfordringene til Paulus om at alle i menigheten bør komme med frie innslag: «Gudstjenester og kirkelige handlinger forrettes etter de fastsatte liturgier.»
Presten bestemmer over menigheten, noe Peter sier prester ikke skal gjøre: «Forrettende prest har ansvaret for å lede forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenester og kirkelige handlinger. Presten har i denne sammenheng rett til å treffe beslutning i alle forhold der beslutningsmyndigheten ikke er lagt til andre enn presten.»
Det er hierarkisk struktur, selv om Paulus sier at en eldste skal være herre over seg selv: «Tjenstlig korrespondanse med høyere myndighet skal gå tjenesteveg gjennom nærmeste overordnede.»
Folk har titler som ikke finnes i Bibelen: «Prosten leder prestetjenesten i prostiet og fordeler de oppgaver mellom prostiets prester som ikke allerede er pålagt den enkelte prest ved instruks eller særskilt bestemmelse gitt av høyere myndighet.»
Presten bestemmer strategien: «Soknepresten leder prestetjenesten i det eller de sokn denne har som sitt særskilte arbeidsområde og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet. I forvaltningen av Ord og sakrament utøver alle menighetsprester et pastoralt lederansvar og bidrar til strategisk og åndelig ledelse i og av menigheten.
På en pen måte sier man at presten kan stenge andre kristne ute fra nattverden: «Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som står utenfor Den norske kirke, unntatt når dette følger av avtale inngått mellom Den norske kirke og annet kirkesamfunn.»
Må spørre områdesjefen før man samler kristne: «En ordinert prest i Den norske kirke må ikke uten samtykke fra vedkommende sokneprest, prost eller biskop holde gudstjenester eller forrette kirkelige handlinger i et tjenestedistrikt hvor denne ikke er ansatt i offentlig kirkelig prestestilling.»
Må rette seg etter hierarkiets regler: «En kirkelig handling kan ikke nektes utført uten at det er hjemmel for slik nektelse i gjeldende ordning.»
Staten øverst. Så biskopen. Deretter de andre. Nederst er du: «Nærmere bestemmelser om tjenesteoppgaver for den enkelte menighetsprest kan fastsettes av biskopen i instruks for stillingen. Instruksen kan ikke fravike bestemmelser gitt av Kongen eller departementet.»
Rapporteringsplikt: «Vedkommende prest har plikt til på anmodning å levere arbeidsoppgaver med angivelse av den tid som medgår til de forskjellige kategorier av tjenester. Reisetid oppgis særskilt. Endelig forslag til instruks utferdiges av prosten.»
Staten betaler lønn: «Menighetsprester lønnes av staten etter lønnsregulativet. Lønnstillegg fra annet hold kan ikke mottas.»
Må få ok fra biskopen først: «Prester må ikke drive privat næringsvirksomhet uten etter samtykke fra biskopen eller departementet.»
Boplikt: «Presten har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen mot å svare regulativmessig boligfradrag. Departementet eller den departementet bemyndiger, kan i særtilfelle frita for boplikten. Presten kan ikke uten departementets samtykke bo utenfor tjenestedistriktet.»
Følg ordre, eller si opp jobben: «Presten må finne seg i endring i tjenesteordning og instruks.»
Jeg lurer på hvordan slike rammer påvirker menighetslivet. Jeg tror dessverre effekten er at det virkelige allmenne prestedømme holdes nede. Peter sier i NT at alle kristne er prester. Jeg tror også slike bestemmelser påvirker holdningene til dem som kaller seg prester i dag, jeg kan ikke tenke meg at Priska var medlem av en lønnskravforening da hun jevnlig åpnet hjemmet sitt for kristne samlinger.
Slike bestemmelser er ikke oppsiktsvekkende når det gjelder firmaer og organisasjoner. Men bestemmelsene skurrer når man sammenligner med livet blant de første kristne:
1) Alle hadde de samme religiøse rettighetene.
2) Prest og biskop var opprinnelig samme tjenesteperson.
3) De opprinnelige prestebiskopene hadde ingen over seg eller under seg.
4) Fellesskap var viktig, man holdt måltidssamlinger i hjemmene, kirker fantes ikke.
Staten bestemmer oppgavene til presten: «Presten skal også utføre andre gjøremål som er eller måtte bli pålagt ved lov eller bestemmelse av Kongen eller departementet.»
Hierarkiet gir instruksene: «Biskopen kan ved instruks bestemme at enkelte prester helt eller delvis skal fritas for gjøremål som er nevnt i første ledd ovenfor, og tillegges en spesialisert tjeneste.»
Staten utnevner: «Sokneprest som også er prost utnevnes av Kongen.»
Må ordineres, og det med riktig seremoni: «Person som tilsettes i prestestilling uten tidligere å være ordinert, kan ikke tiltre stillingen før ordinasjon er skjedd etter forordnet liturgi.»
Rammene er langt unna oppfordringene til Paulus om at alle i menigheten bør komme med frie innslag: «Gudstjenester og kirkelige handlinger forrettes etter de fastsatte liturgier.»
Presten bestemmer over menigheten, noe Peter sier prester ikke skal gjøre: «Forrettende prest har ansvaret for å lede forberedelsen og gjennomføringen av gudstjenester og kirkelige handlinger. Presten har i denne sammenheng rett til å treffe beslutning i alle forhold der beslutningsmyndigheten ikke er lagt til andre enn presten.»
Det er hierarkisk struktur, selv om Paulus sier at en eldste skal være herre over seg selv: «Tjenstlig korrespondanse med høyere myndighet skal gå tjenesteveg gjennom nærmeste overordnede.»
Folk har titler som ikke finnes i Bibelen: «Prosten leder prestetjenesten i prostiet og fordeler de oppgaver mellom prostiets prester som ikke allerede er pålagt den enkelte prest ved instruks eller særskilt bestemmelse gitt av høyere myndighet.»
Presten bestemmer strategien: «Soknepresten leder prestetjenesten i det eller de sokn denne har som sitt særskilte arbeidsområde og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet. I forvaltningen av Ord og sakrament utøver alle menighetsprester et pastoralt lederansvar og bidrar til strategisk og åndelig ledelse i og av menigheten.
På en pen måte sier man at presten kan stenge andre kristne ute fra nattverden: «Presten har ikke plikt til å utføre kirkelige handlinger for personer som står utenfor Den norske kirke, unntatt når dette følger av avtale inngått mellom Den norske kirke og annet kirkesamfunn.»
Må spørre områdesjefen før man samler kristne: «En ordinert prest i Den norske kirke må ikke uten samtykke fra vedkommende sokneprest, prost eller biskop holde gudstjenester eller forrette kirkelige handlinger i et tjenestedistrikt hvor denne ikke er ansatt i offentlig kirkelig prestestilling.»
Må rette seg etter hierarkiets regler: «En kirkelig handling kan ikke nektes utført uten at det er hjemmel for slik nektelse i gjeldende ordning.»
Staten øverst. Så biskopen. Deretter de andre. Nederst er du: «Nærmere bestemmelser om tjenesteoppgaver for den enkelte menighetsprest kan fastsettes av biskopen i instruks for stillingen. Instruksen kan ikke fravike bestemmelser gitt av Kongen eller departementet.»
Rapporteringsplikt: «Vedkommende prest har plikt til på anmodning å levere arbeidsoppgaver med angivelse av den tid som medgår til de forskjellige kategorier av tjenester. Reisetid oppgis særskilt. Endelig forslag til instruks utferdiges av prosten.»
Staten betaler lønn: «Menighetsprester lønnes av staten etter lønnsregulativet. Lønnstillegg fra annet hold kan ikke mottas.»
Må få ok fra biskopen først: «Prester må ikke drive privat næringsvirksomhet uten etter samtykke fra biskopen eller departementet.»
Boplikt: «Presten har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen mot å svare regulativmessig boligfradrag. Departementet eller den departementet bemyndiger, kan i særtilfelle frita for boplikten. Presten kan ikke uten departementets samtykke bo utenfor tjenestedistriktet.»
Følg ordre, eller si opp jobben: «Presten må finne seg i endring i tjenesteordning og instruks.»
Jeg lurer på hvordan slike rammer påvirker menighetslivet. Jeg tror dessverre effekten er at det virkelige allmenne prestedømme holdes nede. Peter sier i NT at alle kristne er prester. Jeg tror også slike bestemmelser påvirker holdningene til dem som kaller seg prester i dag, jeg kan ikke tenke meg at Priska var medlem av en lønnskravforening da hun jevnlig åpnet hjemmet sitt for kristne samlinger.
Kommentarer