mandag 8. desember 2008

Overlevelsesguide for deg som er bundet av den kirkelige Tradisjon

I Bibelen skriver Peter at alle kristne er prester. Paulus oppfordrer alle kristne til å komme med innslag når det er samling. Urmenighetene møttes i hjemmene rundt et måltid. Det var full likestilling og ikke noe religiøst hierarki. Men så kom Tradisjonen.

Er ditt menighetsliv, eller ditt kristne liv generelt, bundet av Tradisjonen, så les disse påstandene som det er vanlig at tilhengere av Tradisjonen kommer med.

Påstand 1: Tradisjonen er ikke i strid med Bibelen.
Svar: Begrepet erkebiskop finnes ikke i Bibelen, det er noe Tradisjonen, altså generasjonene etter de første kristne, har funnet på. Det fins mange slike eksempler. Peter skriver at de eldste i menigheten (kalles gjerne prester i dag) ikke skal bestemme over flokken, men Tradisjonen ga prestene en slik rett. Paulus skriver at en eldste skal være sin egen sjef, men Tradisjonen fant på presten skal ha en biskop til sjef.

Påstand 2: Tradisjonen skifter aldri mening.
Svar: På konsilet i Trient i 1546 bestemte katolikkene at Manasses bønn, Tredje Esra og Fjerde Esra skulle fjernes fra den katolske bibel.

Påstand 3: Det er bare én Tradisjon.
Svar: Allerede i år 155 var det uenighet om hvilken dato man skulle feire påske, og en del kristne delte seg i to grupper. En god del kristne brydde seg antagelig ikke om slike detaljer, men det er gjerne de som krangler som blir husket i historien. Videre har vi fått østkirken og vestkirken som bærere av de to største tradisjonene.

Påstand 4: Demokrati er et fremmedord i Tradisjonen.
Svar: På kirkemøtet i Nikea på 300-tallet holdt man demokratiske avstemninger om teologiske spørsmål.

Påstand 5: Det fantes en muntlig tradisjon sammen med apostlenes brev.
Svar: Helt riktig, men i dag er denne muntlige tradisjon vannet ut, og det er umulig å vite hva som er innenfor eller utenfor apostlenes lære.

Påstand 6: Vi må stole på alt Tradisjonen har funnet på og vil finne på, for det er Tradisjonen som samlet NT. Skal vi stole på NT, må vi også stole på Tradisjonen.
Svar: NT ble til uten et eneste kirkemøte. Det allmenne prestedømme, det vil si alle kristne, var sikkerhetsnett slik at man ikke endte opp med falske apostelbrev i NT. Brevene var kopiert og spredd til mange land og menigheter, og det dannet seg en felles forståelse av hva som var ekte brev. Dette var mens brevene fremdeles var allemannseie. Så ble den kristne kulturen hierarkisk, og Kirken trakk Bibelen vekk fra folk flest. I tusen år var det bare lederne som fikk lese Bibelen. Så kom det allmenne prestedømme på banen igjen og begynte å kopiere Bibelen til sine egne språk.

Påstand 7: Tradisjonen kan vise til en kjede helt tilbake til apostlene.
Svar: Mange vil ha det til at Paulus eller Peter grunnla menigheten i Antiokia. Men NT beskriver det ikke slik. Mange mener også apostlene innsatte en toppbiskop i Antiokia, men en slik viktig begivenhet er ikke nevnt i NT, hverken innsettelsen, toppbiskop-tjenesten generelt, eller noen biskopnavn! I NTs mange brever, er det mange som får en hilsen fra brevskriverne, men det hilses aldri til slike toppbiskoper.

Katolikkene er selv i tvil om for eksempel Johannes innsatte Polykarp som biskop. På sine norske nettsider skriver de: «Angivelig ble han bispeviet av Johannes selv.» Om Polykarps biografi skriver de at deler av den er «ren fiksjon». Et annet ordvalg er «legenden forteller at».

Påstand 8: Tradisjonen viser at Roma-menigheten skal stå i en særstilling
Svar: Vi finner ikke en slik politikk i brevene fra apostlene. Heller ikke det første menighetsbrevet etter apostlene. Brevet er skrevet i vi-form, fra en menighet til en annen menighet og er ikke noe pavebrev eller brev fra en menighet i særstilling. Men femti år senere dukker Ireneus opp på banen og sier at romermenigheten skal være en slags sjefmenighet over de andre. Og enda senere, på kirkemøtet i år 325, blir dette vedtatt, men med en vri der både Roma og Alexandria settes øverst.

Påstand 9: Det er ikke noe mystisk med Tradisjonen
Svar: På slutten av 300-tallet skriver Basilios i den ortodokse kirke at tradisjonsoverleveringen foregikk hemmelig og skjult. Dette er stikk i strid med hvordan Bibelen forteller at evangeliet skal formidles: Åpent og offentlig uten noen triks.

Påstand 10: Uten Tradisjonen blir teologien personavhengig, likegyldig og vinglete
Svar: Heller ikke Tradisjonen er en garanti, for Tradisjonen er delt i ulike tradisjonsløp, og den er selv i strid med Bibelen, og den vingler. Bibelen ber alle kristne ta vare på troen.

Påstand 11: Tradisjonen er biskopene
Svar: Tilhengere av Tradisjonen lar begrepet Tradisjonen skifte innhold fra avsnitt til avsnitt. Tradisjonen kan bety biskopene, kirkehistorien, Den hellige ånd, den muntlige tradisjon, osv. Noen ganger kan selv jeg støtte Tradisjonen, det spørs hvilket innhold man legger i ordet. Hvis man med Tradisjonen egentlig mener det allmenne prestedømme, så støtter jeg Tradisjonen. Legg merke til hvilke poenger som legges inn begrepet fra gang til gang. For eksempel "Tradisjonen samlet NT" betyr egentlig "alle kristne var sikkerhetsnett og det ble ikke holdt noen kirkemøter om saken". Pass deg for retoriske triks.

FRI FRA TRADISJONEN
"Frihet i Kristus!" er et sitat fra Paulus. Selv om det foregår mye fint i kirkeamfunn som er tilhengere av Tradisjonen, kan man dessverre være bundet av Tradisjonen. For eksempel katolske prester får ikke lov til å gifte seg, selv om Peter var gift, han som kjeden av tradisjonspersoner egentlig skal starte med. Andre eksempler:

  • Kvinner har ikke alle religiøse rettigheter
  • Kvinner opplever ikke full likestilling i ekteskapet
  • Man må være prest for å døpe eller preke
  • Man er ikke vant med å lese Bibelen på egen hånd eller sammen med andre kristne
  • Man må ha en religiøs posisjon for å ta ordet i samlinger
  • Man opplever ikke kjærlighet i samlingene fordi man sitter på kirkebenker
  • Man tror at man må gifte seg og bli begravet av en prest i en kirke
  • Man tror man må bli konfirmert for å kalle seg en kristen
  • Man tror man må være medlem i en kirke
  • Man tror en menighet må ha et eldsteråd for å kalles menighet
  • Man tør ikke ta initiativ, for man tror initiativet først må godkjennes av en leder

Ingen kommentarer: