mandag 8. desember 2008

Likheten mellom Tradisjonen, frimureri og gnostikere

Mange kristne har Tradisjonen, kort forklart kirkehistorien, som rettesnor når de skal ta stilling til teologiske eller verdimessige spørsmål. De hevder at Tradisjonen og Bibelen spiller så tett på lag at det finnes ikke konflikt mellom dem, og at begge to kan og skal brukes som veileder.

Men det er mange konflikter mellom dem, her er én: I Bibelen står det at Jesus kritiserer folk som kler seg i flotte religiøse klær og som gjerne vil at andre skal hilse pent på dem slik at de får seg en opphøyd posisjon. Dette står i Markusevangeliet kapittel 12.

Senere, en eller annen gang i Tradisjonen, startet likevel prester å kle seg opp med flotte klær og begynte å kreve at resten av menigheten skulle hilse pent på dem. Spesielt i den ortodokse kirke har man hilseritualer foran ledere. Men også innen den katolske kirke må man knele foran biskopen.

EN HEMMELIG TRADISJON?
På slutten av 300-tallet var det en kar som het Basilios som var aktiv innen den ortodokse kirke. Han ble utnevnt til helgen både blant de ortodokse og blant katolikkene, og var dermed ikke hvem som helst.

Basilios var tilhenger av Tradisjonen. Av hans brever kan man se at folk på 300-tallet hadde begynt å se at Tradisjonen og Bibelen var i konflikt. Han legger også frem en påstand jeg finner svært underlig, nemlig at tradisjonsoverleveringen skal ha foregått hemmelig og skjult. Det får meg til å tenke på frimurere som har hemmelige ritualer. Eller gnostikere som mente at kvinner hadde fått del i en skjult lære de skulle formidle til menn.

FRITT, ÅPENT, UTEN TRIKS
Et hemmelig opplegg er i tilfelle stikk i strid med hva som står i Bibelen: Peter sier "la meg tale fritt og åpent til dere" når han snakker til byens befolkning. Han skriver også at alle kristne er prester, da kan ikke noe være hemmelig for en elite. Bibelen skriver om Paulus: "Han begynte å tale fritt og åpent". Om Apollos: "i åpent ordskifte". Paulus skriver: "Åpent legger vi sannheten fram". Han skriver også at han ikke benyttet seg av noen triks.


Men 300 år senere har Basilios en annen politikk, han skriver [klammene er mine kommentarer]:

"Noen av de Kirkens dogmer og læresetninger har vi fra den skriftlige undervisning [f eks brevene etter Paulus], andre har vi fått fra den apostoliske tradisjon gjennom hemmelig overlevering fra forgjengerne."

Han skriver videre:
"Begge [Tradisjonen og Skriften] har den samme betydning for troen, det er noe ingen vil bestride, om de bare er sånn noenlunde kjent med de kirkelige forordninger. For når vi drister oss til å forkaste de skikker som ikke er nedskrevne [her kommer det frem at noen har begynt å forlate Tradisjonen, antagelig fordi de så at det var konflikt mellom den og Skriften], fordi de ikke er av større verdi, så skader vi derved uunngåelig også Evangeliet i dets hovedanliggende, eller snarere: det blir ikke annet enn det tomme navn tilbake. Vi må for eksempel fremfor alt henvise til det første og mest alminnelige: Hvem har skriftlig lært at de som setter sin lit til vår Herre Jesu Kristi navn, skal gjøre korsets tegn? [Jeg forstår Basilios her at man ikke visste hvem som hadde oppfordret til denne skikken, for den fins ikke skriftlig fra apostlene.]"

Han fortsetter så med andre eksempler som mangler skriftlig opphav:

  • ordene som sies under nattverden
  • velsignelse av dåpsvann
  • salvelsens olje
  • velsignelse av den som skal døpes
  • tre ganger neddykkelse
  • ordene som sies i dåpen
Basilios skriver så: "Skjer det [punktene over] ikke i følge den hemmelige og skjulte tradisjon? (...) Stammer det ikke alt sammen fra den lære som ikke var bestemt for offentliggjørelse og formidling som våre fedre oppbevarte i en taushet som ikke var tilgjengelig for utforsking og nysgjerrighet, etter som de hadde fått streng beskjed om å bevare hemmeligheten ved hellig taushet? For hvordan ville det vel sømme seg å offentliggjøre læren [altså ikke bare ritualer, men selve læren] om det de udøpte ikke engang tillates å betrakte."

NØDRETORIKK ELLER HEMMELIGHETER?
Betyr dette at det fins hemmelige ritualer i Tradisjonen, altså blant katolikker og ortodokse, som kun prester eller andre lenger opp i hierarkiene kjenner til? Ikke bare ritualer, men faktisk en hemmelig lære? Eller er dette bare nødretorikk fra Basilios fordi han er drevet seg selv inn i et teologisk hjørne?

Bør dagens scenekirker bruke samme argumenter? Altså: "Vi aner ikke hvem som fant på at vi skulle kutte ut kjærlighetsmåltidene i hjemmene og legge tyngdepunktet på en scene inne i kirkebygningen, men siden det er slik i dag, så må beslutningen stamme fra apostlene. Paulus oppfordret åpent at alle i menigheten skulle delta fritt med sine innslag, men i hemmelig ga han ordre om noe helt annet..."

Jeg mener tilhengere av Tradisjonen må ta stilling til Basilios. Fins det hemmelige ritualer eller ikke? Støtter man en hemmelig lære eller ikke? Frimurere er åpne om å si at det fins hemmelige ritualer, men at man ikke skal røpe dem for da ødelegges opplevelsen og det pedagogiske poenget. Det burde derfor ikke være vanskelig for tradisjonstilhengerne å bekrefte eller avkrefte om det fins hemmelige ritualer.

Problemet er at Basilios er en felle for tradisjonstilhengerne. Hvis de sier at det slett ikke fins noe hemmelige greier, så undergraver de selve Tradisjonen, for det er jo karer som Basilios som Tradisjonen består av.

SKRIFTEN ALENE
Jeg holder meg til et annet prinsipp enn Tradisjonen, nemlig "Skriften alene". Man kan lese Bibelen romslig eller firkantet, men prinsippet er at når man er kristen, kan ikke Tradisjonen være en veileder, for den er i konflikt med Bibelen.

Jeg har hentet den norske oversettelsen av Basilios fra bloggen til Bjørn Olav Hansen, som igjen har hentet den fra menighetsbladet til en ortodoks menighet som gjenga teksten til Basilios.

Basilios var for øvrig erkebiskop i byen Caesarea. Erkebiskop er en tjeneste som ikke finnes i Bibelen. Det er noe Tradisjonen har funnet på.

1 kommentar:

Are Karlsen sa...

Nyttig å lese om Basilios. Og trist.

Trist at det er omkamp blant protestanter om det som reformasjonen oppnådde.