BYGGE MENNESKER

Enkelte hevder at de første kristne hadde to hovedmøteplasser: Templet og hjemmene, og at disse to tilsvarer dagens gudstjenester og husgrupper. Sist leste jeg dette i et blad som pinsebevegelsen i Norge gir ut. Jeg er ikke enig. Ved å bruke ord som tempel og gudstjeneste gir man inntrykk av at de første kristne holdt samlinger inne i en religiøs bygning og at samlingene enten var identiske eller lignet de jødiske gudstjenestene. Slik rydder man teologisk vei for å bygge kirker og ha pastorhierarki, men da ender man opp med verdier som er i strid med NT. De første kristne holdt ikke gudstjenestesamlinger innenfor templets indre murer, det ville de aldri fått lov til. Alternativet var i tilfelle ute på den enorme tempelplassen. Men NT sier ikke at det ble holdt samlinger der som ligner på dagens gudstjenester.  NT plasserer for eksempel nattverden i hjemmesamlingene, ikke ute på torget/tempelplassen. Skal man bruke uttrykket ”templet og hjemmene” og hevde at dette tilsvarer ”gu...

Robert K. Greenleaf brukte begrepet tjenende lederskap i en artikkel i 1970. I utgangspunktet er det veldig mye bra med dette begrepet. Jeg er likevel kritisk til å bruke det i kristne menigheter, for man skal ikke ha ledere i menigheter. I følge definisjonen skal tjenende ledere være opptatt av at andre personer vokser, blir mer selvstendige, får bedre helse, blir friere, blir klokere og selv begynner å støtte andre på samme måte. Definisjonen sier også at man skal sjekke om effekten av lederens innsats er positiv eller negativ på de som er minst privilegert i samfunnet. Alt dette kan jeg juble hurra for. Det er bare ett ord jeg altså stusser ved, og det er ordet leder. I bedrifter er vi vant til at noen bestemmer. Lederen har retten til å skjære gjennom. Lederen må stake ut kursen videre. Lederen bestemmer hvilke produkter som det skal satses på og hvilke avtaler som skal inngås. Lederen lager budsjett og bestemmer hva hver enkelt skal få i lønn. Lederens rettigheter innebærer ...

Når man skal komme med tips, råd eller synspunkter om gudstjenestene i våre dager, er det fristende å ta utgangspunkt i nettopp dagens gudstjenester. Man sier for eksempel at presten bør oppføre seg slik eller sånn eller at presten bør ta opp tema a eller b i prekenen. Men i NT finner man hverken prester eller prekener i de kristne gudstjenestene . Utrolig nok er det til og med vrient å finne kristne gudstjenester i NT. Når folk i dag bruker ordet gudstjeneste, tenker man på kristne samlinger. Men når NT bruker ordet gudstjeneste, så er det mer snakk om å hjelpe fattige eller stille seg til disposisjon for Gud. IKKE PREKENER Ordet preken finnes ikke i NT. Det nærmeste ordet er forkynnelse , men det kobles til misjonering og reisevirksomhet, ikke til kristne menighetssamlinger. Man må virkelig nullstille seg før man leser NT, hvis man er på jakt etter tips og råd til kristne samlinger. NT MÅ VÆRE FORBILDET Dessverre er det svært vanlig å ta utgangspunkt i dagens opplegg når ma...

Ordet forkynnelse er i NT ikke koblet til menighetssamlinger, men ordet brukes om utadrettet og reisende virksomhet, og handler om å evangelisere overfor folk som ikke er kristne. Når folk i dag sier at forkynnelse skal være et hovedinnslag når en menighet er samlet, så har man ikke hentet inspirasjon fra Bibelen. Når en menighet holder samling/gudstjeneste, så er de fleste allerede kristne, derfor er forkynnelse unødvendig.  Paulus nevner andre innslag når en menighet er sammen, slik som for eksempel et ord til lærdom, en sang eller en oppmuntring, samt måltid, nattverd og samtale. NT viser altså en annen type menighetssamlinger (ikke-hierarkiske husmenigheter ) enn hva som er vanlig i dag (hierarkiske kirker) .  FORKYNNE = KERUSSO  Ordet forkynne er oversatt fra det greske ordet kerusso (kerysso). I norske og engelske bibler brukes ordet forkynne også noen ganger når det ikke står kerusso, så man må sjekke gresken i hvert tilfelle.  Listen under viser keru...