Når man skal komme med tips, råd eller synspunkter om gudstjenestene i våre dager, er det fristende å ta utgangspunkt i nettopp dagens gudstjenester. Man sier for eksempel at presten bør oppføre seg slik eller sånn eller at presten bør ta opp tema a eller b i prekenen.
Men i NT finner man hverken prester eller prekener i de kristne gudstjenestene. Utrolig nok er det til og med vrient å finne kristne gudstjenester i NT. Når folk i dag bruker ordet gudstjeneste, tenker man på kristne samlinger. Men når NT bruker ordet gudstjeneste, så er det mer snakk om å hjelpe fattige eller stille seg til disposisjon for Gud.
IKKE PREKENER
Men i NT finner man hverken prester eller prekener i de kristne gudstjenestene. Utrolig nok er det til og med vrient å finne kristne gudstjenester i NT. Når folk i dag bruker ordet gudstjeneste, tenker man på kristne samlinger. Men når NT bruker ordet gudstjeneste, så er det mer snakk om å hjelpe fattige eller stille seg til disposisjon for Gud.
IKKE PREKENER
Ordet preken finnes ikke i NT. Det nærmeste ordet er forkynnelse, men det kobles til misjonering og reisevirksomhet, ikke til kristne menighetssamlinger. Man må virkelig nullstille seg før man leser NT, hvis man er på jakt etter tips og råd til kristne samlinger.
NT MÅ VÆRE FORBILDET
Dessverre er det svært vanlig å ta utgangspunkt i dagens opplegg når man skal komme med noen synspunkter. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke heller kan ta utgangspunkt i NT. Det betyr ikke at alle automatisk ender opp med samme konklusjon, for man kan tolke ulikt. Men prinsippet bør være å ta utgangspunkt i NT og diskuterer ut fra det.
SCENEKIRKER OG DÅP
I mange kirker snakker man om scene og møteleder i forbindelse med gudstjenester. Dette er elementer som ikke finnes i NT. Det er også vanlig å nevne forkynnelse og dåp. Dette er elementer som finnes i NT, men som ikke er koblet til det man kan oppfatte som menighetssamlinger. For eksempel Filip var alene da han døpte en toppbyråkrat. Det er selvsagt ikke noe galt å ha dåp midt i en menighetssamling, men det blir feil å kreve at dåp skal foregå i menighetssamlinger.
OLDKIRKEN SKILLER SEG FRA URMENIGHETEN
Når man leter etter et kristent gudstjenesteideal, finner man gjerne frem hva som skjedde i generasjonene etter de første kristne. Dette mener jeg er feil, for da hadde samlingene endret form, og formen sier noe om verdiene.
JØDISKE GUDSTJENESTER
Et annet ideal er å se på synagogegudstjenester og tempelgudstjenester blant jødene. Også dette blir feil, etter mitt syn, selv om de første som ble kristne var jøder. Poenget er at fra første stund hadde de første kristne tyngdepunktet i husmenigheter, ikke i synagoger eller i tempelet.
Jeg mener ikke det er et kristent religiøst krav å møtes i hjemmene, men signalet fra de første kristne er sterkt når valgte å flytte tyngdepunktet til hjemmene. I hjemmene kunne man spise sammen, alle kunne si noe, og man gjorde ikke forskjell på mann og kvinne, rik eller fattig, jøde eller greker. Det var ikke religiøs rangorden, det var ikke-hierarki.
TEMPELET
Det står i NT at Peter en dag gikk han til tempelet da det var ettermiddagsbønn der. Og hva gjør han så? Jo, han forkynner kristen tro på tempelplassen. Både Peter og Paulus brukte de jødiske samlingsstedene til å misjonere og undervise om kristen tro. Det er noe annet enn å ha gudstjenester fra slike steder som forbilde for alle kristne.
Jeg mener ikke å påstå at de første jødiske kristne aldri deltok i jødiske gudstjenester. Men slike gudstjenester kan i tilfelle ikke gis stor vekt når man sammenligner med alt annet som står i NT om samlinger som de første kristne holdt. Jesus innstiftet for eksempel nattverden i et privat hjem, ikke i en synagoge eller i tempelet.
SYNAGOGER
Det står i Joh 9:22: ”Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen.” Her får man inntrykk av at jesustilhengere var utestengt fra synagogene allerede før Jesus ble korsfestet. For ordens skyld: Det kan her være snakk om jøder som trodde Jesus var den politiske messias, selv om teksten handler om en helbredelse.
Den første martyren i NT ble drept fordi noen fra en synagoge dro ham med til det jødiske lederskapet, det er derfor mye som tyder på at de første kristne ikke var hjertelig velkommen i alle synagoger. Skal synagogegudstjenester være et forbilde for kristne samlinger, ser jeg ikke hvilke argumenter som skal brukes. Det er selvsagt en del som er likt, for eksempel opplesning av Guds ord, bønn, sang og lignende, men da er det ikke synagogegudstjenesten som er det egentlige forbildet for kristne. Forbildet er hva NT sier om kristne samlinger, og så er det enkelte overlapp.
Synagogene fungerte også som bydelshus, man hadde offentlig skoleundervisning, og lokale meglinger. Synagogen var lokalmiljøets samlingsplass. Når det står om synagoger i NT, så handler det altså ikke nødvendigvis om synagogegudstjenester.
HUSMENIGHETER
Allerede i det første kapittelet i Apostlenes Gjerninger i NT står at de første kristne holdt samling i øverste etasje/rom der de pleide holde til, og det var kvinner sammen med dem. Husmenighet altså. Ikke tempel eller synagoge.
I det andre kapittelet står det så at de første kristne var daglig på tempelplassen. Så langt jeg kjenner til, foregikk det ikke utegudstjenester der. Tempelplassen var en kjempestor utendørs plass som ble brukt som et slags bytorg. Langs kantene kunne det foregå undervisning. De første kristne møttes på tempelplassen og drev gjerne undervisning også.
Jeg mener NT viser at tyngdepunktet til de første kristne lå i samlinger i hjemmene, ikke i synagogene, og samlingene hadde ikke som krav at man måtte ha en religiøs leder tilstede, og man hadde ikke scener og forkynnelse. Skal man lete etter et ideal for kristne samlinger, må man lese i NT om hussamlingene. Begynner du å lese om samlingene, vil du få deg noen overraskelser. Det er ikke prester eller hierarki, men god mat, sang og innslag fra hele menigheten.
NT MÅ VÆRE FORBILDET
Dessverre er det svært vanlig å ta utgangspunkt i dagens opplegg når man skal komme med noen synspunkter. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke heller kan ta utgangspunkt i NT. Det betyr ikke at alle automatisk ender opp med samme konklusjon, for man kan tolke ulikt. Men prinsippet bør være å ta utgangspunkt i NT og diskuterer ut fra det.
SCENEKIRKER OG DÅP
I mange kirker snakker man om scene og møteleder i forbindelse med gudstjenester. Dette er elementer som ikke finnes i NT. Det er også vanlig å nevne forkynnelse og dåp. Dette er elementer som finnes i NT, men som ikke er koblet til det man kan oppfatte som menighetssamlinger. For eksempel Filip var alene da han døpte en toppbyråkrat. Det er selvsagt ikke noe galt å ha dåp midt i en menighetssamling, men det blir feil å kreve at dåp skal foregå i menighetssamlinger.
OLDKIRKEN SKILLER SEG FRA URMENIGHETEN
Når man leter etter et kristent gudstjenesteideal, finner man gjerne frem hva som skjedde i generasjonene etter de første kristne. Dette mener jeg er feil, for da hadde samlingene endret form, og formen sier noe om verdiene.
JØDISKE GUDSTJENESTER
Et annet ideal er å se på synagogegudstjenester og tempelgudstjenester blant jødene. Også dette blir feil, etter mitt syn, selv om de første som ble kristne var jøder. Poenget er at fra første stund hadde de første kristne tyngdepunktet i husmenigheter, ikke i synagoger eller i tempelet.
Jeg mener ikke det er et kristent religiøst krav å møtes i hjemmene, men signalet fra de første kristne er sterkt når valgte å flytte tyngdepunktet til hjemmene. I hjemmene kunne man spise sammen, alle kunne si noe, og man gjorde ikke forskjell på mann og kvinne, rik eller fattig, jøde eller greker. Det var ikke religiøs rangorden, det var ikke-hierarki.
TEMPELET
Det står i NT at Peter en dag gikk han til tempelet da det var ettermiddagsbønn der. Og hva gjør han så? Jo, han forkynner kristen tro på tempelplassen. Både Peter og Paulus brukte de jødiske samlingsstedene til å misjonere og undervise om kristen tro. Det er noe annet enn å ha gudstjenester fra slike steder som forbilde for alle kristne.
Jeg mener ikke å påstå at de første jødiske kristne aldri deltok i jødiske gudstjenester. Men slike gudstjenester kan i tilfelle ikke gis stor vekt når man sammenligner med alt annet som står i NT om samlinger som de første kristne holdt. Jesus innstiftet for eksempel nattverden i et privat hjem, ikke i en synagoge eller i tempelet.
SYNAGOGER
Det står i Joh 9:22: ”Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen.” Her får man inntrykk av at jesustilhengere var utestengt fra synagogene allerede før Jesus ble korsfestet. For ordens skyld: Det kan her være snakk om jøder som trodde Jesus var den politiske messias, selv om teksten handler om en helbredelse.
Den første martyren i NT ble drept fordi noen fra en synagoge dro ham med til det jødiske lederskapet, det er derfor mye som tyder på at de første kristne ikke var hjertelig velkommen i alle synagoger. Skal synagogegudstjenester være et forbilde for kristne samlinger, ser jeg ikke hvilke argumenter som skal brukes. Det er selvsagt en del som er likt, for eksempel opplesning av Guds ord, bønn, sang og lignende, men da er det ikke synagogegudstjenesten som er det egentlige forbildet for kristne. Forbildet er hva NT sier om kristne samlinger, og så er det enkelte overlapp.
Synagogene fungerte også som bydelshus, man hadde offentlig skoleundervisning, og lokale meglinger. Synagogen var lokalmiljøets samlingsplass. Når det står om synagoger i NT, så handler det altså ikke nødvendigvis om synagogegudstjenester.
HUSMENIGHETER
Allerede i det første kapittelet i Apostlenes Gjerninger i NT står at de første kristne holdt samling i øverste etasje/rom der de pleide holde til, og det var kvinner sammen med dem. Husmenighet altså. Ikke tempel eller synagoge.
I det andre kapittelet står det så at de første kristne var daglig på tempelplassen. Så langt jeg kjenner til, foregikk det ikke utegudstjenester der. Tempelplassen var en kjempestor utendørs plass som ble brukt som et slags bytorg. Langs kantene kunne det foregå undervisning. De første kristne møttes på tempelplassen og drev gjerne undervisning også.
Jeg mener NT viser at tyngdepunktet til de første kristne lå i samlinger i hjemmene, ikke i synagogene, og samlingene hadde ikke som krav at man måtte ha en religiøs leder tilstede, og man hadde ikke scener og forkynnelse. Skal man lete etter et ideal for kristne samlinger, må man lese i NT om hussamlingene. Begynner du å lese om samlingene, vil du få deg noen overraskelser. Det er ikke prester eller hierarki, men god mat, sang og innslag fra hele menigheten.
Kommentarer