torsdag 18. mars 2010

Var det virkelig mulig å holde kristne gudstjenester inne i templet?

Enkelte hevder at de første kristne hadde to hovedmøteplasser: Templet og hjemmene, og at disse to tilsvarer dagens gudstjenester og husgrupper. Sist leste jeg dette i et blad som pinsebevegelsen i Norge gir ut. Jeg er ikke enig.

Ved å bruke ord som tempel og gudstjeneste gir man inntrykk av at de første kristne holdt samlinger inne i en religiøs bygning og at samlingene enten var identiske eller lignet de jødiske gudstjenestene. Slik rydder man teologisk vei for å bygge kirker og ha pastorhierarki, men da ender man opp med verdier som er i strid med NT.

De første kristne holdt ikke gudstjenestesamlinger innenfor templets indre murer, det ville de aldri fått lov til. Alternativet var i tilfelle ute på den enorme tempelplassen. Men NT sier ikke at det ble holdt samlinger der som ligner på dagens gudstjenester.  NT plasserer for eksempel nattverden i hjemmesamlingene, ikke ute på torget/tempelplassen.

Skal man bruke uttrykket ”templet og hjemmene” og hevde at dette tilsvarer ”gudstjenester og husgrupper”, må man samtidig mene at nattverd ikke skal være en del av kirkegudstjenestene.

Utenfor tempelet var det en stor plass. Den ble brukt som et slags bytorg. Folk i byen og tilreisende kom til plassen for å prate, gjøre forretninger og høre siste nytt. Den lengste siden var 225 meter og forteller hvor stor plassen var. Området var omkranset av en søylegang og der var det ikke uvanlig at det ble drevet undervisning.

Helt tidlig i den kristne historie, før noen andre enn jøder var kristne, var det daglig noen kristne på denne enorme offentlige plassen utenfor templet. De holdt ikke gudstjenestesamlinger (nattverden foregikk jo i hjemmene), men enkelte av dem drev evangelisering i det offentlige rom.

Jeg mener tempelplassen representerer utadvendte initiativer, på samme måte som når Paulus senere oppsøker byens torg i andre land. Man kan si at tempelplassen har stikkordet misjon, ikke samling. Jeg har foreløpig ikke funnet ordet samling i NT på gresk koblet til tempelområdet, heller ikke gudstjeneste. På norsk står det "holdt trofast sammen", men så langt jeg forstår, så er ikke ordet "sammen" i bruk på gresk, det står bare at de første kristne var daglig på tempelområdet med samme tanke/akkord/holdning/sinnelag.

Kristne er frie mennesker. Selvsagt kan det ha vært grupper her og der på tempelplassen som holdt en bønnestund. For eksempel apostlene forsøkte å drive offentlig undervisning på tempelplassen, men ble kastet i fengsel flere ganger, og de ba for syke. Jeg mener ikke at det ikke foregikk kristne initiativ på tempelplassen, men jeg synes det er misvisende å kalle dette for gudstjenester slik vi dag bruker ordet gudstjeneste.

Dagens gudstjenester er en innadvendt aktivitet inne i en bygning hvor nesten kun kristne møtes. Dagens gudstjenester har en kultur der man ikke kan kommentere det som sies. I det offentlige rom, slik som på tempelplassen/torget den gangen, møter man derimot motstand og replikker, man må samtale om troen.

Uttrykket ”templet og hjemmene” tar for øvrig ikke hensyn til resten av NT. Kristen tro spredde seg raskt til andre land, og kristne i andre land kunne naturlig nok ikke ha tempelplassen som møtested. Man bør lese hele NT før man lander på noen idealer. Man må se på hva som skjedde på tempelplassen av kristne initiativer, og man må se om de samme initiativene skjedde andre steder i verden, og man må se om disse initiativene skiller seg noe fra hva som foregikk i husmenighetene der det var samlinger.

Etter mitt syn skal ikke begrepet være ”tempel og hjemmene”, men ”misjon og husmenighetssamlinger”.

En variant av å lirke inn templet som forbilde for kristne, er å mene at de første kristne deltok i de jødiske tempelgudstjenestene. Men da må man i tilfelle mene at vi skal bygge tempel i Norge og ha tempelpoliti, røkelse og ofringer, samt plassere stortinget inne i templet, slik det var på den tiden. Men det er det vel ingen som mener. Hvorfor bruker man da ordet tempel som inspirasjon når man skal organisere kristne menigheter i Norge?

Et argument som kan legges frem for å hevde at de første jødiske kristne deltok i tempelgudstjenester, er at NT forteller at Peter og Johannes var på vei til templet. Men da må man huske at ordet tempel brukes på flere måter i NT, enten om de innerste delene av templet, eller om tempelplassen, eller om begge deler til sammen, altså hele området.

Det fins ikke et gresk ord i NT som betyr tempelplass, så langt jeg kan se. Når det i norske bibler noen ganger står tempelplass, så står det på gresk tempel. Men oversetterne mener det er sannsynlig at enkelte historier må ha skjedd på tempelplassen og ikke inne i templet. Dette kan komme av hva som fortelles, for eksempel hvilken port man går gjennom, hvilken søylegang man oppholder seg ved, eller hvilken aktivitet som foregår, for eksempel pengeveksling, undervisning osv. Andre ganger ønsker man ikke å være like bombastisk i oversettelsen og skriver bare templet, altså i betydning hele området. Atter andre ganger skriver man på norsk templet og mener da selve templet og ikke tempelplassen utenfor.

Når NT forteller at Peter og Johannes var på vei til templet, som altså kan bety alt fra tempelplassen til selve tempelet, så tidfestes dette til ettermiddagsbønnen, altså den niende time. Ulike bibler oversetter teksten ulikt. Tolkningsmessig er det en åpning for at deres hensikt var å delta i tempelgudstjenesten. Men det er bare en mulig tolkning. Det kan like gjerne være at de gikk til tempelområdet akkurat da fordi de visste det var mye folk der å snakke med. Uansett blir det hypoteser om hva deres hensikt eventuelt var. Det er lettere å ha en mening om hva som faktisk skjedde:

De to deltar ikke i tempelbønnen, men Peter holder derimot en tale i søylegangene rundt tempelplassen. Dessverre blir han ikke engang ferdig med sin utendørsforkynnelse før han blir slengt i fengsel av de ansvarlige for templet.

I NT står også dette, i norsk oversettelse: ”Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket. Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall.” Ordet alle peker tilbake på apostlene, og igjen er det på tempelplassen det foregår. Ordet ”sammen” er på gresk ”samme akkord/sinnelag”, det er altså ikke en gudstjenestesamling med kun apostler, men det er snakk om apostler som tenker likt.

Leser man videre, ser man at apostlene på nytt ble kastet i fengsel av de ansvarlige for templet. Men de gir seg ikke og neste morgen er de på plass igjen med undervisning i det offentlige rom. Skal man ha dette som forbilde, skal man ikke preke inne i kirken, men må komme seg ut blant folk og prate med dem.

Ordet gudstjeneste i NT brukes forresten på en helt annen måte enn i dag. Det har svært lite med kristne samlinger å gjøre, det er mer snakk om å stille seg til disposisjon for Gud og hjelpe fattige. Både tempel og gudstjeneste er derfor feil ord hvis man jakter etter samlingene til de første kristne.

NT sier for øvrig at hver enkelt kristen er et tempel. Hvorfor si dette hvis man ikke skulle være fri fra det geografiske templet? Kristne utlendinger fikk ikke lov til å besøke templet, bortsett fra den store tempelplassen. Man kan ikke bruke templet som fellesnevner for alle kristne, men man kan bruke initiativene på tempelplassen som fellesnevner: evangelisere, be for syke osv, for det skjedde også andre steder.

Så har vi den rare historien om Paulus. Ryktet om den kristne jøden Paulus gikk foran ham til Jerusalem og byen var rasende på hans misjonering. Det vil si, byen var ikke rasende på at han misjonerte til hedninger, men fordi han sa at kristne jøder ikke behøvde å følge Moses. NT forteller om en slags unntakstilstand der Paulus blir bedt om å følge fire karer til et renselsesbad, for å bevise at Paulus fremdeles var en skikkelig jøde. Han skulle også følge de fire til templet, men kom aldri så langt. Det hele ender atter en gang i evangelisering i det offentlige rom. 

Det går an å drøfte denne historien om Paulus. Man kan diskutere teologisk forholdet mellom kristne jøder og moseloven og hva som kommer direkte eller indirekte frem i fortellingen og resten av NT. Men uansett kan man ikke konkludere med at NT viser at kristne gudstjenestesamlinger foregikk i templet eller på tempelplassen.

Jeg vil derfor sette opp en annen liste:
  • De første kristne holdt samlinger hovedsakelig i hjemmene, det var her tyngdepunktet lå. Her var det nattverd, måltid, sang, undervisning, frie innslag. Samlingene var ikke-hierarkiske, man hadde ikke spesielle nattverdprester eller møteledere. Det var ingen plikt å samles i hjemmene, men det var billig og praktisk for å leve ut de kristne verdiene. 
  • I tillegg hadde de noen ganger fellessamlinger av flere husmenigheter, men dette var ikke så ofte. 
  • I tillegg drev mange evangelisering og undervisning i det offentlige rom, gjerne via samtale, slik det står om for eksempel Paulus.
  • Man hadde ikke gudstjenester eller kirkebygninger som i dag. NT bruker til og med ordet gudstjeneste på en annen måte. 
Som sagt; etter mitt syn skal ikke begrepet være ”tempel og hjemmene”, men ”misjon og husmenighetssamlinger”. Det er selvsagt ikke noe i veien for å ha fellesbygninger, det er hele paradigmet som kirkebygninger er en del av, som jeg mener må endres for å komme nærmere oppfordringene i NT.

Ingen kommentarer: