BYGGE MENNESKER

Barratt, som man kan kalle pinsebevegelsens "grunnlegger", forfattet i 1916 en menighetsordning. Der understreket han betydningen av troendes dåp, det vil si at man ikke skal døpe barn.  Men han krevde ikke troendes dåp (voksendåp) av dem som ville bli medlemmer. Koblingen mellom voksendåp og muligheten for medlemskap ble altså innført på et senere tidspunkt. (Kilde: Norsk kirkehistorie, Lutherstiftelsen, side 502.)      Dette synes jeg er oppsiktsvekkende nå som pinsebevegelsen diskuterer om barnedøpte kan få lov til å bli medlemmer.  Her er de andre artiklene i denne serien: Del 1. Del 2. Del 3. Del 4. Del 5. DnK og dåp

Når man i gamle dager skulle oversette det greske ordet dialog i Bibelen, så valgte man ordet samtale . I dag bruker man ordet tale . På norsk er ordet tale litt tvetydig, mange vil nok si at det betyr monolog. Men monolog er jo noe helt annet enn dialog som er det greske ordet man skal oversette, derfor er ordet tale et uheldig ordvalg. Hvorfor oversetterne etter hvert har valgt å bytte ut det gode norske ordet samtale, er ikke godt å si, men det kan være at oversetterne er preget av dagens gudstjenester der det er lite samtale. Jeg mener rekkefølgen må være motsatt, man bør først oversette så korrekt man klarer, og deretter kan man forme dagens menighetsliv etter dette. En NT-tekst bruker både ordet dialog og ordet logos i samme avsnitt. Det er Paulus som samtaler med noen i Troas, og så holder han på helt til midnatt. Dette står i Apg 20.7 Logos kan bety ganske mye forskjellig, for eksempel muntlige ord, snakke, tale, samtale eller filosofisk debatt. Eller logikk, fornuft, ...

Prost Hilde Sirnes deltok i en paneldebatt i Sarons dal forleden dag. Hun sa: - Jeg skulle ønske at vi de neste to årene la ned alle komiteer og utvalg, og ba naboen på kveldsmat i stedet. I følge avisen KS fikk hun stor applaus fra salen. For noen år tilbake deltok jeg i en stor samling blant pinsevenner. Folk ble bedt om å ta stilling til ulike spørsmål. Et spørsmål gjaldt om det var for mange gudstjenester/møter. Da rekte alle pastorene opp hendene og svarte ja. Det fins i norsk menighetsliv et ønske om forandring. Færre aktiviteter, mer nærhet. Men dagens opplegg er likevel så sementerende at det skjer lite nytt. Jeg er ganske sikker på at pastorene som rekte opp hendene den gangen fremdeles er for opptatt med for mange møter og gudstjenester. Rollene, oppgavene, tradisjonene og forventingene er innlært over mange år og det er vanskelig å komme ut av karusellen. Slik er det antagelig også med de som ga applaus til prosten. Det er de som ga applaus som sitter i alle komiteene...

På nettsidene til den svenske pinsebevegelsen leser jeg dette: “Kristet ledarskap är tjänande och sker därför aldrig genom direktiv och maktutövning.” Sitatet er hentet fra en teologisk undervisningstekst . Et annet sted står det: ”En ledare i Jesu efterföljd ska inte förvänta sig att bli betjänad av andra utan istället betjäna dem han blivit kallad att leda. En attityd som bryter ner alla hierarkiska ledarmodeller.” Jeg må si jeg blir litt forvirret av dette. Jeg er enig i at man ikke skal ha hierarki, ordrer eller makt i kristne menigheter. Men denne undervisningsteksten stemmer ikke med hvordan terrenget faktisk er og hva som er akseptert som normalt. For hver pinsemenighet er gjerne organisert hierarkisk, med en hovedpastor på toppen og musikkpastorer og avdelingsledere lenger ned. Hierarkiet i pinsemenigheter kommer også til uttrykk ved at det er noen få som sitter med et prekemonopol. Og selvsagt gir pinsepastorer ordrer til sine underordnede akkurat slik man gjør i vanli...

I forbindelse med min artikkelserie om pinsevenner, dåp og medlemskap , stilte jeg Den norske kirke noen spørsmål om samme tema. Strengt tatt trenger man ikke prest eller en spesiell dåpsliturgi for å bli medlem i DnK. Man kan for eksempel være døpt i en pinsemenighet eller i en ortodoks menighet. Man kan også være døpt privat. Man har to dåpskrav i DnK:   Man må være døpt i Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn.   Man må ha noen papirer på dette. DnK har i tillegg en del synspunkter om dåp og hvordan dåp helst skal skje, men disse er ikke avgjørende krav som er koblet til muligheten for medlemskap. Her er spørsmålene jeg sendte DnK: Hva slags type dåp kreves av Den norske kirke for medlemskap?   Kan man være døpt privat? Kan man være døpt i en registrert pinsemenighet? Kan man være døpt i utlandet i en metodistkirke eller ortodoks menighet? Må dåpen ha skjedd etter en spesiell liturgi? Må den som døper være pastor eller prest? Er det noen kjente dåps...