søndag 17. oktober 2010

Hvor mye kjærlighet utløses av fusjoner?

Evangelisten Billy Graham skrev i 1965 at millioner av kristne etter hvert vil avvise institusjonen som kalles kirke og heller finne andre møteformer.

I 1958 skrev han at han ville prioritere å samle en gruppe på åtte til tolv personer og bruke masse tid med dem i flere år og gi dem alt han selv hadde lært. Så kunne hver enkelt i gruppen gjøre det samme selv etterpå. Dette ville revolusjonere kirken, og oppskriften finnes i Bibelen, skrev han.  

Takk til den som sendte meg denne infoen på e-post.

Samtidig leser jeg forslaget om at norske pinsevenner, baptister og frie venner skal slå seg sammen til en større organisasjon. Dette tror jeg er feil vei å gå. Man må ikke tenke større, man må tenke mindre.
 
Da disiplene spurte hvordan de kunne være store, svarte Jesus ved å legge armene rundt et barn. Straks etter i teksten kommer så oppfordringen om å elske sin neste.

En sammenslåing av kirkeorganisasjoner vil i seg selv ikke løfte frem de livsverdiene som er idealene for urmenigheten i Bibelen. Oppfordringene i NT er at man skal støtte hverandre, undervise hverandre, oppmuntre hverandre osv.

I stedet for å gå inn for større organisasjoner, tror jeg det er bedre å tenke organisk.

Allerede i dag fyres det av mange krefter i tradisjonelle kirker som ikke hjelper noen. Som jeg har sagt før; i stedet for å jobbe timevis med menighetsbudsjettet, er det bedre å besøke en sliten venn.

Og i stedet for å bruke årsverk i mulig kommende organisasjonsdrøftinger, er det bedre å invitere noen i menigheten hjem til middag, slik de første kristne gjorde. 

Ingen kommentarer: