Regjeringen har sendt ut på høring nye regler for norsk toppbiskop. Valg av toppbiskop skal skje ved at trøndere skal være overrepresentert når det gjelder hvordan kandidatene skal prioriteres.
Forslag til ny paragraf 7 lyder slik:
”Ved ledighet i embetet som preses i Bispemøtet underretter departementet Bispemøtet om at det innen en frist skal nominere tre av de tjenestegjørende biskopene til det ledige embetet. Bispemøtet forelegger de tre nominerte for Kirkerådet, Nidaros bispedømmeråd og stemmeberettigede tilsatte og menighetsråd i Nidaros domprosti med oppfordring om innen en frist å gi stemme til de tre nominerte i prioritert rekkefølge. Bispemøtet foretar deretter en prioritering av de tre nominerte og oversender dette til departementet innen den frist som fastsettes. Det skal ikke gis begrunnelser for prioriteringene.”
Nidaros domprosti består av: Nidaros Domkirke, Vår Frues sogn, Bakklandet sogn, Lademoen sogn og Lade sogn.
Ansatte og medlemmer av menighetsråd i disse sognene skal altså være med å sette toppbiskop-kandidatene i prioritert rekkefølge, før listen sendes til Regjeringen som tar beslutningen.
Biskopene vil helst ikke si erkebiskop om denne tolvte biskopen, men preses. En erkebiskop kan, etter biskopenes definisjon av ordene, blande seg mer inn i biskopenes daglige virke enn en preses.
Forslag til ny paragraf 7 lyder slik:
”Ved ledighet i embetet som preses i Bispemøtet underretter departementet Bispemøtet om at det innen en frist skal nominere tre av de tjenestegjørende biskopene til det ledige embetet. Bispemøtet forelegger de tre nominerte for Kirkerådet, Nidaros bispedømmeråd og stemmeberettigede tilsatte og menighetsråd i Nidaros domprosti med oppfordring om innen en frist å gi stemme til de tre nominerte i prioritert rekkefølge. Bispemøtet foretar deretter en prioritering av de tre nominerte og oversender dette til departementet innen den frist som fastsettes. Det skal ikke gis begrunnelser for prioriteringene.”
Nidaros domprosti består av: Nidaros Domkirke, Vår Frues sogn, Bakklandet sogn, Lademoen sogn og Lade sogn.
Ansatte og medlemmer av menighetsråd i disse sognene skal altså være med å sette toppbiskop-kandidatene i prioritert rekkefølge, før listen sendes til Regjeringen som tar beslutningen.
Biskopene vil helst ikke si erkebiskop om denne tolvte biskopen, men preses. En erkebiskop kan, etter biskopenes definisjon av ordene, blande seg mer inn i biskopenes daglige virke enn en preses.
Preses ble brukt om romerske guvernører og betyr "den som sitter foran".
Jeg stusser nok en gang over hvordan kristne ledere ønsker egne regler for dem selv. Når biskopene i Norge ønsker seg en toppbiskop, passer de på å si at vedkommende må stille sin plass ledig hvert fjerde år. Hvorfor er ikke alle lederstillinger i Kirken og i frikirkene ordnet på samme måte? Kristne ledere vil altså gjerne ha hierarki under seg, men hvis de selv rammes av hierarki, da vil de gjerne gjøre ordningen mykere. De vil gjerne sikre seg at sjefen kan byttes ut etter en stund.
Jeg stusser nok en gang over hvordan kristne ledere ønsker egne regler for dem selv. Når biskopene i Norge ønsker seg en toppbiskop, passer de på å si at vedkommende må stille sin plass ledig hvert fjerde år. Hvorfor er ikke alle lederstillinger i Kirken og i frikirkene ordnet på samme måte? Kristne ledere vil altså gjerne ha hierarki under seg, men hvis de selv rammes av hierarki, da vil de gjerne gjøre ordningen mykere. De vil gjerne sikre seg at sjefen kan byttes ut etter en stund.
Jeg mener det er grunnleggende feil å ha hierarki i menighetslivet. I NT er for eksempel prest og biskop samme person. Og toppbiskoper finnes ikke.
NT forteller at det var en hvem-som-helst-kristen som ba for Paulus da han omvendte seg. Det står ikke noe om at Paulus ble vigslet til misjonær. Men det ferske høringsdokumentet fra Regjeringen sier at den norske toppbiskopen skal vigsle biskoper. Det er opp ned av landskapet og verdiene i NT.
Toppbiskopen i Norge har også fått moteordet visjon koblet til sine arbeidsoppgaver. Ordet visjon kom inn i frikirkene en gang på 1980-tallet i Norge. Da skulle plutselig menighetene ha en pastor som hadde en visjon for menigheten og alle måtte følge den visjonen. Senere føyde man til begrepet ”gi retning”, altså at menigheter må ha en leder som kan gi retning. Det er egentlig bare en omskriving av at man mener man må ha en sjef som kan bestemme. Så kom Den norske kirke etter og også der bruker man slike ord.
I høringsnotatet står det at preses skal målbære visjonen og gi retning til kirkens oppdrag. Riktignok står det ikke rett ut at toppbiskopen skal ha visjonen alene, det står at biskopen skal ”målbære visjonen”, og det uttrykket kan diskuteres. Men så står altså rett ut at toppbiskopen skal gi retningen. Men først skal en liten gruppe trøndere ha et ord med i laget.
I høringsnotatet står det at preses skal målbære visjonen og gi retning til kirkens oppdrag. Riktignok står det ikke rett ut at toppbiskopen skal ha visjonen alene, det står at biskopen skal ”målbære visjonen”, og det uttrykket kan diskuteres. Men så står altså rett ut at toppbiskopen skal gi retningen. Men først skal en liten gruppe trøndere ha et ord med i laget.
Kommentarer