fredag 17. desember 2010

Hvor organisk kan Kirken bli når loven setter krav om bygninger og kirkegårder?

To større kirker i Sandnes stenges nå i flere måneder på grunn av pengemangel, skriver Vårt Land. Også NRK Dagsrevyen har nylig meldt at en kirke et annet sted i landet må stenge nå i vinterkulden på grunn av brannfaren som gamle ovner utgjør.

I utgangspunktet høres pengemangel ut som feil ord når kirkene i Sandnes har et budsjett på 28 millioner kroner og 55 årsverk. Tanken om omprioritering slår meg straks. Jeg mener alt menighetsliv som tar utgangspunkt i Bibelen kan foregå uten kirkebygninger, uten prester, uten liturgiske kostbare klær og uten lønnet organist.

Det står heller ikke noe i Bibelen om at menigheter eller prester skal vie folk eller begrave folk. Det står heller ikke noe om konfirmasjon.

Men så har vi den spesielle situasjon i Norge at vi har en statskirke med en del offentlige forpliktelser. Det hadde vært interessant å få en fullstendig oversikt over hva statskirken er pliktig ved lov å ta hånd om. Så kan man enten endre loven eller så kan Kirken  omprioritere internt. 
Kanskje fins områder der Kirken bruker penger fordi det er en tradisjon og ikke noe loven krever? 


Veldig mye er koblet opp mot loven som for eksempel sier at det skal være kirke i hvert sokn. Kirken skal ha plass til minst 10 % av soknet, med minimum 200 sitteplasser. Kirken skal så sende budsjettforslag til kommunen som skal dekke bygging, drift og vedlikehold.

Kommunen skal også dekke kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, samt daglig leder av kirkelig fellesråd. I tillegg driftsutgifter for fellesråd, menighetsråd, administrasjon og kontorhold. Pluss lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, samt utgifter til kontorhold for prester.

Budsjettforslaget skal også dekke kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak, samt det antall gudstjenester biskopen bestemmer, og også vedlikehold av kirkegården.

Det er sikkert mange flere poster i budsjettet enn de jeg har funnet frem til her, og det er det er sikkert mange flere budsjetter som nevnes i loven, jeg sjekket bare noen få paragrafer. 

Spørsmålet er hvordan disse kravene og budsjettene påvirker menighetslivet. Selv er jeg opptatt av at det organiske livet skal få gode rammer.

Hypotetisk kan man tenke seg at det skal være mulig å få et bredt organisk liv til å blomstre ut av budsjettene. Men man må også hypotetisk tenke seg at lovens krav bremser det organiske livet. For når loven krever at det må være en kirke, en prest og en musikkansvarlig, da blir man opplært til at menighetsliv ikke skal være organisk i bunnen.

Og når man først må bygge en kirke, og man må sende budsjettbrev frem og tilbake til kommunen, og man må sjekke siste paragrafer i prestenes fagforeninger, og man må file nøkler til dem som skal vaske gulvene, og mye annet, da er det risiko for at man ikke har krefter til å se sin neste.

Og når man ikke er vant til å tenke organisk, da blir man i villrede når kirkebygningen stenger. Da havner saken i nyhetene og på bordet i kommunens ledelse. 

Selv deltar jeg i et miljø hvor vi møtes i hjemmene. Det er ikke noe problem om ett hjem stenger, for vi er vant til å bruke mange hjem og det er lett å bytte plass. Jeg hevder ikke at vi er flinkere til å se vår neste. Men jeg hevder at vi har rammer for menighetslivet som gir bedre rom for det organiske.

Med organisk mener jeg:
  • at det allmenne prestedømme gis rom til å blomstre 
  • at alle kristne kan holde innslag når man er sammen 
  • at ingen er i hierarkiske religiøse posisjoner 
  • at det er rom til å prioritere enkeltmennesker foran liturgi og tradisjonsprogrammer 
  • at man kan hurtig omprioritere uten å måtte vente på godkjenning av ledere eller komiteer eller at man er bundet av for mange budsjetter, kontrakter og renteforpliktelser
Jeg har nå levd i et menighetsliv uten kirkebygninger og liturgi i flere år, og det går helt fint. Et budsjett på 28 millioner kr i Sandnes burde holde i massevis. 

Men det er ikke så lett for Kirken å drive kraftig omprioritering når det i loven legges føringer om for eksempel kirkemusikk og organist. Kirken kan altså ikke bare kvitte seg med dette. Eller? Kanskje man oppfyller lovens krav ved å ha organister som skal ha 1 krone i lønn? Hvorfor skal organisten være ansatt med vanlig lønn, mens dirigenten må gjøre ulønnet innsats? Kanskje Kirken oppfyller lovens krav ved å ha et møtetelt med plass til 200 sitteplasser på sommeren? Så kan man møtes i hjemmene på vinteren? Er det tradisjonene, og ikke loven, som binder Kirken mest i slike spørsmål?

Jeg håper vinterstengte kirker kan få fres i debatten om den grunnleggende strukturen i Den norske kirke, og at man ikke bare roper etter mer penger fra myndighetene. Jeg håper Den norske kirke kan gå inn i reelle drøftelser om disse temaene:
  • Hva sier Bibelen om menighetsliv? Bør noe i Den norske kirke endres?
  • Hva sier norsk lov om Den norske kirke? Bør noe endres?
  • Hva er tradisjonene i Den norske kirke? Bør noe endres?

Ingen kommentarer: