søndag 25. september 2011

99 % ape er en myte



"Menneskets DNA er 99 % lik sjimpansens." Dette står i utallige lærebøker, til og med i monter på naturhistorisk museum i London nå i 2011 (bildet). Tallet stammer fra en undersøkelse i 1975. Men saken er at de 99 prosentene er forlatt av forskerne. I dag sier man gjerne 94 %, men også 86 % nevnes, alt etter hvordan man regner.

Opprinnelig talte man kun steder der menneske og sjimpanse har ulik DNA på samme plassering på DNA-strengen. Man talte ikke steder der menneske-DNA-et har en ekstra bit som sjimpansen ikke har, eller motsatt. Man talte heller ikke med steder der den ene arten har dubletter som den andre ikke har. Man talte heller ikke y-kromosonet.

Sjimpansens Y-kromoson ble kartlagt i 2005. Man fant ut at det var 30 % forskjell mellom mennesker og sjimpanser i y-kromosonet. 70 % likhet er noe ganske annet enn 99 % likhet.

Betyr dette at vi er 70 %, 86 % eller 94 % aper? Nei, vi er ikke halvt bananer bare fordi vi deler 50 % DNA med bananer. DNA operer i flere dimensjoner enn bare å ligge etter hverandre på en lang streng.

Det er ikke sikkert at man kan komme frem til skikkelige prosentall, det blir som å sammenligne en bil og en motorsykkel, hva er prosenttallet der? Hvordan skal bilens fire hjul og ratt komme til uttrykk i et prosenttall?

Ulike gener lager ulike proteiner. De genene som ikke lager proteiner, kalte man først for søppelgener, man mente det var reststoff etter tabber fra den lange evolusjonens forsøk på å bringe artene opp til et høyere nivå.

Men så fant man ut at en del av søppelet faktisk kunne skru av eller på andre gener. De hadde altså en funksjon, selv om de selv ikke lagde proteiner direkte.

Da man oppdaget dette, skjedde det ved at man sjekket de søppelgenene som lå som nærmeste naboer til de proteinproduserende genene. Man kikket ikke langt bortover søppelstrengen. Men nå har man gått videre, man har kikket opp til 300 bokstaver lenger bort på strengen. Og da finner man enda en funksjon! Der ligger gener som oppfører seg som redaktører eller farmasøyter. De plukker DNA-biter her og der og syr dette sammen til nye gener.

Gener er ikke mitt fag, men så langt jeg forstår, fins de i minst tre typer:

  • Gener som lager proteiner 
  • Gener som slår av eller på andre gener 
  • Gener som klipper og limer sammen andre gener 

Det er som å ha tre ulike håndbøker som omhandler ulike dimensjoner ved bruken av et produkt. Til sammen utgjør bøkene en fornuftig helhet. Eller man kan kanskje sammenligne med et firma som har tre ulike ansatte som har helt ulike oppgaver: personalpolitikk, produksjon, markedsføring.

Derfor blir det stadig vanskeligere å sette frem et prosenttall for DNA-ulikheten mellom aper og mennesker. La oss si at to bedrifter har hver sin markedsansvarlig, derfor produserer bedriftene to ulike produkter. Hvordan skal man finne en prosent som uttrykker dette?

Vi snakker altså ikke lenger om en lang streng der man skal telle bokstaver slavisk, og der man tidligere glemte å telle alt, men vi snakker om gener som opererer "tredimensjonalt". 


Det er derfor vanskelig å finne et prosenttall. Men 99 % likhet er uansett feil, for det tallet tar utgangspunkt i bare deler av DNA-et.

3 kommentarer:

charfidug sa...

Greit at DU ikke synes det er RELEVANT å sammenlikne gener, men det er fullt mulig og informativt/interessant for andre.

"Det er ikke sikkert at man kan komme frem til skikkelige prosentall, det blir som å sammenligne en bil og en motorsykkel, hva er prosenttallet der? Hvordan skal bilens fire hjul og ratt komme til uttrykk i et prosenttall?"

Se for deg en harley davidson-bil.
Eneste forskjellen til en sykkel er fire hjul, og de står på hver sin side av to akslinger som er litt lengre og går igjennom gaffelene, og styret.

Hvis bilen består av 10000 gener og at det er et gen som bestemmer antall parvise hjul og fire gen som bestemmer lengden på akslingen. Er det i tillegg 16 gener som bygger formen på rattet og styret, blir det 99,8 like gener. Man kan også forandre mere, men det er ikke nødvendig for at du forstår poenget mitt. Om både bilen og MCen hadde 1000 "junk gener" som tildligere i evolusjonen beskrev et vintage setetrekk er det likevell gener som kan telles.

"La oss si at to bedrifter har hver sin markedsansvarlig, derfor produserer bedriftene to ulike produkter. Hvordan skal man finne en prosent som uttrykker dette?"

Markedsansvarlige har i tillegg til gener opplevelser og oppgaver, greit nok at opplevelsene og oppgavene ikke kan kvantifiseres, og jeg vet at gener også kan få forskjellige oppgaver, men de kan fremdeles sammenliknes og telles.

Sjur Jansen sa...

charfidug, hvilket prosenttall mener du da er korrekt?

Sjur Jansen sa...

Ikke noe svar fra den anonyme charfidug på over uke. Min primære påstand står fast: Det er feil å hevde at mennesker og sjimpanser er 99 prosent like.

Påstanden om 99 prosent likhet stammer fra gjetninger på 1970-tallet og deretter gjetninger fra den kjente Richard Dawkins på 1980-tallet, lenge før man hadde analysert menneskegenene i 2001 og sjimpansegenene i 2005.

På 1970-tallet og 1980-tallet gjorde man genene radioaktive og så sjekket man forskjellen på dem ved hjelp av tid og temperatur, en metode som ikke får med seg hullene.

I 2002 kom så en undersøkelse (Roy Britten fra California Institute of Technology) som brukte et dataprogram som også tok med hullene. Konklusjonen var 95 prosent likhet mellom sjimpanser og mennesker.

http://www.caltech.edu/content/humans-and-chimps-have-95-percent-dna-compatibility-not-985-percent-research-shows

Dessverre var heller ikke undersøkelsene fra 2000-tallet gode nok. Man kunne for eksempel finne på å sammenligne kun de genene som produserer proteiner, det vil si kun 5 prosent av genene. Resten av genene hadde man lenge ansett som søppel, derfor ble de ikke tatt med i undersøkelsene.

I nyere tid viser seg at søppelet slett ikke er søppel, men har andre funksjoner enn å produsere proteiner.

Man kunne også finne på å fjerne de genene som var for ulike, før man sammenlignet det man da satt igjen med. 20-30 prosent av genene kunne bli filtrert bort før man gjorde undersøkelsene.

Tar man hensyn til slike poenger, peker det i retning av at menneske og sjimpanse er 81 prosent like (inntil bedre undersøkelser kommer på banen).

Les mer her:
http://creation.com/human-chimp-dna-similarity-re-evaluated

http://creation.com/human-chimp-dna-similarity-literature

Så til mitt sekundære poeng: Det er vanskelig å finne et korrekt prosenttall. Så langt jeg har forstått gener, så påvirker de hverandre på kryss og tvers, det blir nesten som et kryssord der et ord involveres både loddrett og vannrett. Selv om man finner samme gen i to arter, kan det genet påvirke artene ulikt, det spørs hvilke andre gener som genet samhandler med.

Og selv om man holder seg til flat avlesning av DNA-bokstaver, så bør man også ta høyde for hva bokstavene faktisk sier. La oss si man har to bøker (eller dataprogrammer eller militære instruksjoner) som er nær identiske, begge roser en person opp i skyene over 300 sider. Men den ene boka avsluttes med ordene: "Likevel, drep ham straks." Matematisk er bøkene 99,9 prosent like, likevel er de ekstremt ulike på grunn av konklusjonen i den ene boken.

En del gener lager proteiner. Men proteiner kan pakkes sammen på ulike måter og dermed oppføre seg ulikt. Inne i hver celle i kroppen din finnes en pakkemaskin som krøller sammen proteiner. Hva som bestemmer hvordan et protein krølles sammen, vet jeg ikke, men poenget er at selv om man teller like gener, så er ikke det hele bildet.

I tillegg skiller artene seg på andre måter. Man kan sammenligne aminosyrene som proteiner er bygd opp av. For eksempel Cytochrome-C protein i mennesker skiller seg med 14 aminosyrer fra Cytochrome-C protein i hester. Forskjellen mellom mennesker og kenguru er her kun 8. På den måten er vi nærmere i slekt med kenguru enn med hest. Slike sammenligninger viser et helt annet slektstre enn det evolusjonsteorien forfekter. Sammenligningene viser også at forskjellen mellom artene ikke bare er DNA, derfor kan man ikke bare holde seg til DNA når man skal legge frem et prosenttall som skal vise forskjellen mellom mennesker og sjimpanser.

Poenget mitt er at det er ikke lett å finne et korrekt prosenttall. Men om man skulle få det til senere, så er det i hvert fall slik: Tallet 99,4 prosent likhet mellom sjimpanser og mennesker er feil så langt vår kunnskap strekker seg i dag. De beste anslagene ligger mellom 81 prosent og 89 prosent.

Hvis den anonyme charfidug mener det er vitenskapelig korrekt å hevde at sjimpanser og mennesker er 99,4 prosent like, da er det vel bare å stå frem med fullt navn?