Jeg har i noen år nå kritisert rammene i tradisjonelle kirker. Jeg mener rammene som de første kristne hadde, bør være idealet. De møttes i hjemmene rundt et måltid, og alle kunne komme med innslag, man hadde ikke prester med spesielle religiøse rettigheter som de andre ikke hadde. Den norske statskirken startet i går med nye gudstjenester. Det er 30 år siden sist gudstjenestene ble fornyet. På en måte er det altså ikke Tradisjonen som er fasiten for Kirken, for Tradisjonen kan gjerne endres når det passer Kirken. På den annen side er Tradisjonen likevel forbildet, for man går i hvert fall ikke til røttene som er Bibelen når det gjelder samlinger som kristne skal ha. Vi utfordres til å være deltagere i gudstjenesten, sier preses Helga Haugland Byfuglien. Vi skal ikke være publikum, fortsetter hun. Hva som menes med det, gjenstår å se. Skal kirkebenkene bæres ut slik jeg foreslo for en del år siden? Eller skal DnK bare forsiktig herme etter frikirkene som lar litt flere enn menighetsled...
Sjur Jansen: De første kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger.