Hvordan kan noen påstå at jorda er bare 6.000 år når universet er milliarder av år? En mulig løsning finnes i Einsteins relativitetsteori. Tid påvirkes av masse (gravitasjon). Ta to identiske klokker som går helt nøyaktig, sett den ene nede ved sjøkanten og den andre oppe på fjellet. Samle inn klokkene etter en stund, da ser du at klokken nede ved sjøen har gått litt saktere enn klokken oppå fjellet. Dette er faktisk gjort med atomklokker som er supernøyaktige, da klokkene ble samlet inn igjen, så man at de viste ulik tid.
Det er altså mulig med to tidsløp, avhengig av hvor man befinner seg. Det er i teorien mulig at jorda kan være 6.000 år mens store deler av universet er milliarder av år.
I Bibelen står det flere steder at Gud strekker himmelen ut (for eksempel Job 9:8) eller at den kan bli rullet sammen som en bokrull (Jesaja 34:4). Et annet sted står det at den dras ut som en gardin. Dette stemmer med observasjoner av rødforskyvning i universet. Det er helt vanlig å mene at rommet i universet strekkes ut, dette er en av indikasjonene Big Bang-teorien støtter seg til.
Men Big Bang tar utgangspunkt i at det ikke fins noe sentrum i universet. Hvis det derimot fins et sentrum, og hvis vi befinner oss nær dette sentrum, da åpner det for en klokkeforskjell mellom oss og resten av universet.
Da kan det hende at vi befinner oss i et såkalt hvitt hull, hvor ting strekkes ut fra, i motsetning til svarte hull hvor ting faller inn i. Og da er gravitasjonen ulik nær oss og langt unna oss, slik at vi kan oppleve en type tid, mens resten av universet har en annen tid.
Ved å måle rødforskyvningen, har man de siste årene funnet ut at galaksene ligger som bølger i vannet rundt oss. Galaksene har klumpet seg sammen i ringer. Man måler altså utover og finner galakser i en viss avstand fra oss, men lenger ut er det ingen galakser, før det igjen dukker opp nye galakser i samme avstand til oss i alle retninger.
Jeg har vist et bilde av dette i en tidligere artikkel. Vi mennesker befinner oss faktisk svært nær midten av universet. I filmen Starlight and Time (bildet øverst), som kan kjøpes på www.creation.com, forklarer Russell Humphreys hvordan han tror dette henger sammen. Han forteller også at galaksene lenger ute er vridd (tiltet, står på skrå) og dette indikerer at ringene av galakser roterer rundt oss. Altså på samme måte som planetene roterer rundt sola, så roterer universet rundt oss.
Russell Humphreys tok hva som er anerkjente observasjoner av avstander i universet, og flyttet vår galakse bitte litt ut fra sentrum, og regnet ut hvordan rødforskyvningen da ville se ut fra en slik posisjon. Svaret er at da ville vi ikke ha oppdaget ringene for da ville observasjonene ha kommet hulter til bulter.
Det blir som å gå i en skog med trær som er plantet systematisk i lange rekker. Når du beveger deg, vil du noen steder ikke forstå at trærne står i lange rekker, andre steder kommer mønsteret tydelig frem. Man må være på rett plass for å se mønsteret.
Fenomenet rødforskyvning, som opprinnelig ble brukt som en støtte for Big Bang, er nå til hinder for Big Bang, fordi vi befinner i midten og fordi materien er formet som ringer som roterer rundt oss, noe som er stikk i strid med Big Bang-teorien. Disse rødforskyvningene åpner altså for en teori der det er fullt mulig at jorda er 6.000 år og resten av universet er milliarder av år. Det spørs hvor man plasserer klokken.
Kommentarer