I dag er det 1700 år siden keiser Konstantin seiret over hæren til Maxentius ved Milvian bro. Dette skjedde altså 28. oktober 312. Hadde ikke Konstantin vunnet sin krig, hadde vi antagelig ikke hatt kirkebygninger, prester, biskopdrakter, prosesjoner, kirkekor og kirkegårder, men den kristne kulturarv ville ha vært hjemmemenigheter, vennemiddager og ikke-hierarki.
Alle som er interessert i menighetsliv, bør sette seg inn i Konstantins påvirkning.
Saken er at keiseren hadde en drøm om natten, han trodde at den kristne guden skulle hjelpe ham til seier. Derfor satte han bokstavene C og R på sine soldaters skjold, bokstavene er de to første i Kristus-navnet. Og han vant. Men var det virkelig Gud som gav ham denne drømmen? Og hva er egentlig sannsynligheten for å vinne når to keisere slåss mot hverandre med hver sin hær, kanskje det er omtent 50 prosent sjanse uansett?
Moren til Konstantin het Helena og var kristen, han sette henne høyt. Det kan ha vært noe fra henne som ga ham drømmen, kanskje en samtale om Kristus, kanskje et brev, kanskje Konstantin stakk innom moren når hun var sammen med andre kristne. Hva vet vi? Det vi vet er at keiseren sa han hadde en drøm, og at han vant.
Dermed ble keiseren positiv til kristendommen. Han lot kristne overta templer og rettssaler. Dermed var verdens første "kirkebygninger" etablert. Inne i rettssalene ble de kristne påvirket av skikkene der, man begynte med prosesjoner, korsang og uniformer fra det romerske byråkrati.
Etter hvert bygde Konstantin kirker. Dette endret rammene for samlingene til de kristne. Tidligere hadde de vennesamlinger rundt en middag i hjemmene. Men når man etter keiserens påvirking satt inne i en rettssal eller en kirke, da måtte man droppe middagen. Et senere kirkemøte innførte til og med forbud mot slike samlinger i kirkene.
Veldig mye ble altså endret med Konstantin. Samtidig må det være lov å diskutere i hvilken grad han selv hadde tatt inn over seg de kristne verdiene. Han myrdet for eksempel sin svoger og sin nevø det samme året som han innkalte til det kjente kirkemøtet i Nikea år 325.
Alle som er interessert i menighetsliv, bør sette seg inn i Konstantins påvirkning.
Saken er at keiseren hadde en drøm om natten, han trodde at den kristne guden skulle hjelpe ham til seier. Derfor satte han bokstavene C og R på sine soldaters skjold, bokstavene er de to første i Kristus-navnet. Og han vant. Men var det virkelig Gud som gav ham denne drømmen? Og hva er egentlig sannsynligheten for å vinne når to keisere slåss mot hverandre med hver sin hær, kanskje det er omtent 50 prosent sjanse uansett?
Moren til Konstantin het Helena og var kristen, han sette henne høyt. Det kan ha vært noe fra henne som ga ham drømmen, kanskje en samtale om Kristus, kanskje et brev, kanskje Konstantin stakk innom moren når hun var sammen med andre kristne. Hva vet vi? Det vi vet er at keiseren sa han hadde en drøm, og at han vant.
Dermed ble keiseren positiv til kristendommen. Han lot kristne overta templer og rettssaler. Dermed var verdens første "kirkebygninger" etablert. Inne i rettssalene ble de kristne påvirket av skikkene der, man begynte med prosesjoner, korsang og uniformer fra det romerske byråkrati.
Etter hvert bygde Konstantin kirker. Dette endret rammene for samlingene til de kristne. Tidligere hadde de vennesamlinger rundt en middag i hjemmene. Men når man etter keiserens påvirking satt inne i en rettssal eller en kirke, da måtte man droppe middagen. Et senere kirkemøte innførte til og med forbud mot slike samlinger i kirkene.
Veldig mye ble altså endret med Konstantin. Samtidig må det være lov å diskutere i hvilken grad han selv hadde tatt inn over seg de kristne verdiene. Han myrdet for eksempel sin svoger og sin nevø det samme året som han innkalte til det kjente kirkemøtet i Nikea år 325.
Kommentarer