Hovedpastorene i to av Pinsebevegelsens største menigheter sa opp sine stillinger i forrige uke, de er slitne. Det er ikke noe nytt som kommer frem, det samme har kommet frem i mange undersøkelser: ensomhet følelse av utilstrekkelighet overdimensjonerte forventninger bruker tiden på andre arbeidsoppgaver enn pastoroppgaver press tøffe forhold = pastorene er slitne og ulykkelige Dette vet Pinsebevegelsen. Avisen skriver: «Pastorflukten fra norske pinsemenigheter er ikke noe nytt fenomen. De siste årene har en jevn strøm av ressursterke menighetsledere sluttet sin tjeneste og gått over i andre jobber mens de enda er i sin beste alder." Men Pinsebevegelsen er sta. Man skal ikke forandre på gamle tradisjoner. Man skal ikke endre verdier. Man skal ikke engang flytte litt på stolene. Men man skal fortsette i samme spor som i fjor. Det er copy-and-paste-bevegelsen. Man finner bare en ny pastor man kan slite ut. For ti år siden var jeg en del av aktivitetsjaget i Pinsebevege...
Sjur Jansen: De første kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger.