lørdag 19. januar 2013

Er Pinsebevegelsens teologi til salgs?

Regjeringens Stålsett-utvalg foreslår at 160 av 300 pinsemenigheter skal miste statsstøtte. Vel, menighetene blir ikke nevnt med navn, men forslaget er skreddersydd til å ramme pinsemenigheter. Utvalget foreslår å fjerne pengestøtte til kirkesamfunn under 100 medlemmer, i pinsevennsammenheng betyr det menigheter under 100 medlemmer. 

Pinsevenner er for svakt organisert i et felles kirkesamfunn til unngå de foreslåtte reglene. Dermed rammes halve Pinsebevegelsen.

Jeg mener det er feil å diskriminere på denne måten. Da får man heller fjerne støtte til alle livssyn generelt, enten det er snakk om humanetikere, lutheranere eller andre.

Nå blir det spennende å se om penger vil styre teologien i Pinsebevegelsen. Pinsevenner mener at hver menighet skal være helt selvstendig, derfor har man unngått å organisere seg som et felles kirkesamfunn med 300 menigheter. Man har brukt teologiske argumenter for dette. Men hvis statsstøtten forsvinner, eller man blir redd for at den kan forsvinne, da kan det hende man plutselig får et pragmatisk forhold til teologien og sier at det er best om alle menighetene går sammen om å danne et kirkesamfunn, eller at tre og tre menigheter slår seg sammen for å bli store nok til å ikke rammes av nye regler.

De siste 10-15 årene har Pinsebevegelsen blitt stadig mer hierarkisk orientert. Lederskap, ikke tjenerskap, er det store idealet. Det vil ikke være overraskende om man nå bruker Stålsett-utvalget til argumentere for et pinsevenn-kirkesamfunn. Men da er det pengene som styrer teologien. Vil du endre andre deler av Pinsebevegelsens teologi, er det da bare å legge nok penger på bordet.

En annen vei å gå, er å hente frem Barratts gamle slagord «Fram til urmenigheten!" Barratt startet Pinsebevegelsen for 100 år siden i Norge. Han mente vi måtte se på urmenigheten i NT og lære av den. Barratt maste ikke om husmenighetene i NT, men slike menigheter lå teoretisk innenfor hans slagord. Det var vanlig med frie hussamlinger i oppstarten av Pinsebevegelsen, man så ikke på slikt som illojalitet eller noe sært.

Organiserer man seg slik de første kristne gjorde, det vil si i hussamlinger, da slipper man å være avhengig av statsstøtte. Det fins altså en løsning hvis man mister statsstøtten. Og man kan ikke begynne å klage på den løsningen, det var jo slik de første kristne valgte å organisere seg.

Men når Pinsebevegelsen har vært så hierarkisk orientert de siste årene, og man har lagt tyngdepunktet i scenekirker, og man også har akseptert å slippe markedskreftene inn i menighetene, da er veien lang over til husmenigheter.

Så hva setter Pinsebevegelsen først? Penger eller teologi?

1 kommentar:

Inger Johanne og Magne sa...

Det kan være viktig å stille seg selv spørsmål om hvorfor Stålsett-utvalget anbefaler noe som ligner svært på det Øst Europeiske mønsteret. Hvorfor er det så viktig for dem å trigge store samlinger?

Sjur Jansen har gått en lang vei for å komme seg ut av systemet, og er blitt en god venn og støttespiller som har betydd mye for oss i den tjenesten som Gud har kalt oss til. Vi er svært takknemlige for dem som har valgt å betale prisen for å følge Jesus. Alle som har forlatt systemet har betalt en pris som har kostet mye i smerte og våkenetter, tap av venner og et sosialt liv. Det koster å være en outsider. Spesielt for dem som har gått foran. Sjur er en av dem. Takk Sjur for at du var villig. Og Gud velsigne deg for at du ikke har gitt opp til tross for ofte lite respons.

Kjærlig hilsen og Guds fred.

Inger Johanne og Magne Kvelstad
Disipler av Jesus
Små Himmelske Hjem - etablerere og nettverksbygging
Utgivere av boka: Lukas 10-manualen