Hovedpastorene i to av Pinsebevegelsens største menigheter sa opp sine stillinger i forrige uke, de er slitne. Det er ikke noe nytt som kommer frem, det samme har kommet frem i mange undersøkelser:
Dette vet Pinsebevegelsen. Avisen skriver: «Pastorflukten fra norske pinsemenigheter er ikke noe nytt fenomen. De siste årene har en jevn strøm av ressursterke menighetsledere sluttet sin tjeneste og gått over i andre jobber mens de enda er i sin beste alder."
Men Pinsebevegelsen er sta. Man skal ikke forandre på gamle tradisjoner. Man skal ikke endre verdier. Man skal ikke engang flytte litt på stolene. Men man skal fortsette i samme spor som i fjor. Det er copy-and-paste-bevegelsen. Man finner bare en ny pastor man kan slite ut.
For ti år siden var jeg en del av aktivitetsjaget i Pinsebevegelsen. Men første nyttårsdag i 2003 sa jeg: «I år vil jeg ikke bygge menighet, jeg vil heller bygge mennesker." Det ble et vendepunkt. Jeg ante ikke hvor det ville bringe meg, jeg hadde blant annet flere år foran meg med dypdykk i NT når det gjelder menighetsliv. Etter hvert landet jeg på kristne ikke-hierarkiske hjemmesamlinger – eller husmenighet som noen kaller det.
Og det går kjempefint! Vi blir ikke utslitt av menighetslivet. Vi føler oss ikke ensomme midt i menighetslivet. Vi har ikke overdimensjonerte forventninger. Det er mye annet i livet som kan være en plage, men i menighetslivet kan vi heldigvis støtte hverandre.
Oppfordringen fra Pinsebevegelsens avis er å være ærlig og åpen omkring problemene med pastorflukten. OK, da spør jeg Pinsebevegelsen om å svare helt ærlig: Hvor i NT finner man dagens scenekirker, dagens foretakskirker og dagens pastortjeneste?
Men Pinsebevegelsen er sta. Det er mer stas å hente sine idealer fra bedriftslivet og popscenen enn fra Bibelen.
- ensomhet
- følelse av utilstrekkelighet
- overdimensjonerte forventninger
- bruker tiden på andre arbeidsoppgaver enn pastoroppgaver
- press
- tøffe forhold
Dette vet Pinsebevegelsen. Avisen skriver: «Pastorflukten fra norske pinsemenigheter er ikke noe nytt fenomen. De siste årene har en jevn strøm av ressursterke menighetsledere sluttet sin tjeneste og gått over i andre jobber mens de enda er i sin beste alder."
Men Pinsebevegelsen er sta. Man skal ikke forandre på gamle tradisjoner. Man skal ikke endre verdier. Man skal ikke engang flytte litt på stolene. Men man skal fortsette i samme spor som i fjor. Det er copy-and-paste-bevegelsen. Man finner bare en ny pastor man kan slite ut.
For ti år siden var jeg en del av aktivitetsjaget i Pinsebevegelsen. Men første nyttårsdag i 2003 sa jeg: «I år vil jeg ikke bygge menighet, jeg vil heller bygge mennesker." Det ble et vendepunkt. Jeg ante ikke hvor det ville bringe meg, jeg hadde blant annet flere år foran meg med dypdykk i NT når det gjelder menighetsliv. Etter hvert landet jeg på kristne ikke-hierarkiske hjemmesamlinger – eller husmenighet som noen kaller det.
Og det går kjempefint! Vi blir ikke utslitt av menighetslivet. Vi føler oss ikke ensomme midt i menighetslivet. Vi har ikke overdimensjonerte forventninger. Det er mye annet i livet som kan være en plage, men i menighetslivet kan vi heldigvis støtte hverandre.
Oppfordringen fra Pinsebevegelsens avis er å være ærlig og åpen omkring problemene med pastorflukten. OK, da spør jeg Pinsebevegelsen om å svare helt ærlig: Hvor i NT finner man dagens scenekirker, dagens foretakskirker og dagens pastortjeneste?
Men Pinsebevegelsen er sta. Det er mer stas å hente sine idealer fra bedriftslivet og popscenen enn fra Bibelen.
Kommentarer