BYGGE MENNESKER

Topplederen i Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen, ønsker en debatt om pastorrollen. Jeg mener pastorrollen må hentes fra NT og man må se den i sammenheng med hvilke oppfordringer NT gir til alle kristne. Først en beskrivelse av dagens problemer: Dagens pastorer sliter seg ut, er frustrerte, har ikke venner og havner i konflikter med kolleger.  Kirkemedlemmene sitter passive på kirkebenker uten å modnes i sitt kristenliv, eller de er opptatt med kirkeaktiviteter og har ikke tid til å snakke med andre. Pastorene krever at medlemmene gir penger til kirkens bygning og drift og ikke til fattige. Scenekirkene gir lite rom for kjærlighet og deltagelse fra den enkelte, og skaper risiko for stjernedyrking og selvopptatthet. Foretakskirkene lar seg smitte av en bedriftsfilosofi der penger er med på å styre en del av valgene man tar. Pastorer i dag bruker mest tid på de sterke, ikke de svake.  Dagens pastorrolle og dagens kirker ligner ikke på det vi kan lese om i Bibelen. ...

Topplederen i Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen, ønsker debatt om pastorrollen . Det ble til slutt for mange rapporter om utslitte og ensomme pastorer. Selv mener jeg verken dagens scenekirker eller dagens pastorrolle fins i Bibelen. Pinsepastor Frank Erlandsen mener man delvis må fortsette som før: "Pastorer har ikke råd til å være selvopptatte og selvmedlidende." Han fortsetter i sin artikkel : "Menigheten kan ikke gi mindre enn pastoren har rett til (…)" Hva mener han? Mener han at menigheten skal føle plikt til å snekre barnehagene som pastoren har en visjon om å bygge? Mener han at menigheten skal gi pastoren 10 prosent av sin inntekt? Mener han at menigheten i større grad må adlyde pastoren? Når Paulus snakker om å leve av evangeliet, handler det om misjonærer, ikke pastorer. Og i følge Jesus er lønnen mat og seng når to misjonærer banker på døra til en familie. Paulus, som var misjonær, holdt fast på sitt yrke som teltmaker for å ikke legge belastninger...

Tankeeksperiment: Hver gang du møter vennene dine til en pizza og en prat, hevder du at du bør være lederen i flokken og at det er ytterst nødvendig at du utøver autoritet over de andre, for du har nemlig en visjon for flokken og har staket ut noen mål dere skal oppnå. Derfor har du også gitt deg selv tittelen vennesjef. Det som er frekt i en venneflokk, og som ikke blir akseptert der, er merkelig nok forbildet i det som kalles kristne menigheter. Mon tro om det opprinnelig var meningen. Pastorer pleier å sammenligne seg selv med piloten i et fly eller kapteinen på et skip. Men når ble menighet et fly eller et skip? I går kom det enda en sammenligning : Menigheten er som en akuttavdeling på et sykehus. Og derfor må lederskapet i en menighet utøve sterkere autoritet, mener topplederen i Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen. Det er selvsagt bra med en pilot i et fly, alle er enige i det. Men teologisk skal det i en menighet i tilfelle være Jesus som er piloten og ikke pinselederen Sigm...

Nå i pinsen preker mange pastorer om hva som skjedde i pinsen for 2000 år siden. Da kom Den hellige ånd til både kvinner og menn, unge og gamle, slaver og frie. I samme tidsrom forsvant også den gamle prestetjenesten. Effekten av pinsen var at når kristne var sammen, kunne alle delta med innslag, man hadde ikke prester med monopol til å snakke eller til å utføre religiøse handlinger, for Guds ånd var i alle. Det blir som når venner er sammen, ingen har mer rett enn andre til å snakke. Men så gikk århundrene. Romerstaten satte sitt preg på den kristne kulturen. Man bygde kirker og innførte prester. De oppbyggelige middagene sluttet man med. Presten prekte på et språk folk ikke forsto, og man måtte sitte musestille på kirkebenker. Enda flere århundrer gikk. Kirken fikk økonomisk og politisk makt. Gjennom hele historien har det vært folk som har gått mot utviklingen. Her i Norge hadde vi for eksempel bonden Hauge som på 1800-tallet reiste rundt som evangelist. Han hadde politiet i hælene,...

Pastorer liker ikke å kalle seg sjef, antagelig fordi det høres for hardt ut når man skal preke om kjærlighet. De liker bedre ordet leder. Men ordet leder inneholder også betydningen sjef. Når pastoren har plassert seg på toppen av en organisasjonspyramide, da er han sjef. Ordet leder inneholder både myke og harde poenger. De myke poengene er ikke noe som er spesielt for ledere. Myke poenger er for eksempel å oppmuntre andre eller å undervise eller å ta initiativ til noe. Man behøver ikke være sjef for å oppfylle de poengene. De harde poengene i ordet leder handler om makt, det vil si være sjef. Da er det snakk om å ha retten til å skjære gjennom og bestemme over andre, og at man har monopoler eller særrettigheter. Er det teologisk ok at kristne har sjefer i menighetslivet? Nei, for med sjefer får man mellommenn mellom hver enkelt i menigheten og Gud. Å være sjef i menigheten betyr at man ikke tror Gud er stor nok til å kunne ha bra nok relasjon med hver enkelt kristen. Å være sj...

Det står nesten ingenting i NT om pastorer (hyrder) og deres tjeneste. Det står bare at de sammen med andre tjenester (eller gaver eller hva man vil kalle det) skal utruste de kristne. NT henvender seg derimot flere ganger til folk som blir kalt eldste. De blir oppfordret til å være hyrder (pastorer). Siden eldste og pastor er det samme, kan vi like gjerne droppe pastor-ordet og konsentrere oss om hva NT sier om eldste. I antikken fantes det ikke-kristne eldste over alt. De drev familiebedriften og storhusholdningen og hadde både ansatte og slektninger boende hos seg. De eldste kunne også ha en del å si hvis landsbyen skulle ta en beslutning. Blant jøder valgte man ut noen av de eldste til å drive den lokale synagogen som hadde flere samfunnsfunksjoner. Men de første kristne valgte å ikke bygge religiøse bygninger, og kristendommen er uavhengig av folkeslag, derfor er ikke synagogene noe kristne skal herme etter. De første kristne holdt sine samlinger i private hjem, gjerne i k...

Akk ja, nå har det kommet atter en undersøkelse som sier at pastorer har det forferdelig. Denne gangen handler det om amerikanske kirker. 70 prosent av pastorene sier de har dårligere selvfølelse nå enn da de startet. 70 prosent har ikke en nær venn . 40 prosent er i konflikt med et kirkemedlem hver måned. 85 prosent sier deres største problem er at de er slitne av å rydde opp i problemer, spesielt blant pastorens underordnede. 40 prosent har vurdert å slutte de siste tre månedene. 50 prosent av aktivitetene som startes opp, er lagt ned etter fem år. 50 prosent er så motløse at de ønsker å gi opp, men de har ingen annen jobb å gå til. 46 prosent sier de har opplevd utbrenthet eller depresjon som gjorde at de måtte ha pause fra pastorjobben. Den viktigste grunnen til at pastorer gir opp, er at kirkemedlemmene ikke vil gå i samme retning som pastoren. 85 prosent av kirkene i USA har under 200 medlemmer. Gjennomsnittsstørrelsen er 89 medlemmer. Rundt seg har pastoren a...