søndag 19. juli 2015

Bør kirkebenker ha skylapper? Hvilken vei skal gulvfliser legges i en kirke?

En kirke i Danmark har havnet i avisen fordi kirkebenkene har så høye sidekanter at det er vanskelig å se enkelte av innslagene under gudstjenesten. Men det er ikke bare å sage ned benkeveggene, for de har fine utskjæringer som enkelte gjerne vil ta vare på.

Haderslev Domkirke har involvert både Nationalmuseet og Den Kongelige Bygningsinspektør i saken om de høye sidekantene. Domkirken har også en tilsynsførende arkitekt som mener det er vandalisme å sage ned skylappene på benkene. Hva blir det neste? spør han retorisk. Skal prekestolen flyttes?! 

Ja, det ville vel ha blitt en skandale å flytte prekestolen. Det retoriske spørsmålet fra arkitekten viser at de kirkelige tradisjonene er som betong. 

Det rare er at de første kristne hadde ikke kirker, prester og prekestoler. Argumentasjon for å holde fast på dagens kirkelige tradisjon blir derfor uten fotfeste. Det kunne like gjerne være at en gang i kirkehistorien fant man på at presten skulle komme hinkende baklengs inn kirkedøren, derfor ønsker man å holde fast på det i dag. "Hva blir det neste? Skal presten gå på normal måte inn døren?!"

Ved å kutte ut mange av tradisjonene man har funnet på i løpet av den lange kirkehistorien, så kan man heller møtes slik de første kristne gjorde: i hjemmene. På den måten slipper man mange unødvendige problemer.

I en annen kirke i Danmark pågår en konflikt om hvilken vei gulvflisene skal ligge. Kirken fjernet de gamle flisene fra 1977 på Glumsø prestegård og la nye diagonalt. Den danske stat mener derimot at flisene skal ligge vinkelrett mot veggen og krever at kirken må bruke flere hundre tusen kroner for å legge flisene på nytt.

Biskopen har skrevet brev til kirke- og kulturministeren angående disse gulvflisene. Regjeringen er altså involvert! Kirken planlegger nå rettssak mot Staten, det vil si mot Kulturstyrelsen som sier at gulvflisene "virker fremmed for rommet". 

Mine råd er:

  1. Bryt båndene til Tradisjonen. Kutt ut prester, religiøse fagforeninger og lignende.  
  2. Bryt båndene til Staten. La Staten ta seg av gravplasser og vielser.
  3. Selg de fleste kirkebygningene. Møt hverandre heller i hjemmene.
  4. Noen få fellesbygninger kan eventuelt beholdes for sjeldnere større samlinger. Men slikt kan også leies fra gang til gang. Noen kirker kan også få ny bruk drevet av kristne, for eksempel barnehjem eller konsertsal.
  5. Sats på vertskap for samlingene, ikke prester for menighetene.
  6. Ikke betal lønn til vertskapet, men samle gjerne inn penger til fattige eller til misjonærer.
I en så radikal plan dukker det opp en del problemstillinger underveis. Hva skal pastoren og presten leve av nå? Hva skal vi gjøre med gamle altertavler og flotte malerier? Hvor skal vi gifte oss? Hvem skal arve røykmaskinene og scenelyset? Vel, vi får finne løsninger i hvert tilfelle. Men det blir galt dersom gamle tradisjoner skal stå i veien for en ny kalibrering mot Bibelen.

Jeg synes jeg hører stemmene til Priska og Akvilas dersom de kom på besøk i dag: "Hva er det dere holder på med? Krangler dere om høyden på kirkebenker og hvilken vei gulvflisene skal ligge? Hva var feil med å samles til middag hjemme hos oss?"

Ingen kommentarer: