tirsdag 23. mai 2017

Konfirmasjon: Du trenger hverken Kirken eller Human-Etisk Forbund


Nå i mai er det igjen sesong for reklamekampanjene for konfirmasjoner. Den norske kirke sender ut brosjyre til sine medlemmer, Human-Etisk Forbund (HEF) har på sin side sluttet å sende konfirmasjonsreklame til postkassene og satser nå mest i sosiale medier.

Konfirmasjonens historie

Konfirmasjon stammer fra katolikkene. Protestantene på 1500-tallet hermet etter dem.

Så ble konfirmasjon påbudt i protestantiske Norge i 1736. Ble du ikke konfirmert av statskirken, kunne du ikke gifte deg eller vitne i retten. Påbudet forsvant i 1912.

I statskirken endret man syn i 1981, fra da av skulle ikke konfirmanten lenger bekrefte barnedåpen som foreldrene hadde bestemt. Konfirmasjon ble kun en forbønnshandling.

Pinsekonfirmasjon

Selv er jeg vokst opp som pinsevenn. I starten brukte man ikke ordet konfirmasjon i pinsemenighetene fordi man ville holde en viss avstand til statskirkens barnedåp. Tenåringene ble i stedet kalt lesebarn, for kursene inneholdt gjerne bibelstudier. Men smått om senn gikk man over til å bruke ordet konfirmasjon også blant pinsevenner, for ordet konfirmasjon var uansett i ferd med å bli utvannet.

Humanistisk konfirmasjon er ikke nøytral nok

På 1950-tallet startet Human-Etisk Forbund med borgelig konfirmasjon, altså en ikke-religiøs konfirmasjon. I dag heter det Humanistisk konfirmasjon. 

Men for noen er det ikke nok å være ikke-religiøs. For å slippe unna både livssynet til Human-Etisk Forbund og religionen til Kirken, finnes det noen som arrangerer filosofisk konfirmasjon.

I tillegg finnes akademisk konfirmasjon og holistisk konfirmasjon. Ordet konfirmasjon brukes altså i dag i mange leire.

Definisjon på konfirmasjon i Norge

Ordet konfirmasjon er utvannet til å bety omtrent dette:
  • Undervisning for ungdom om livets store spørsmål
  • En dose sosiale opplevelser
  • Felles avslutningseremoni
  • Privat familiefest til slutt
Dette kan mange arrangere på egen hånd med venner, uten å koble inn en organisasjon.

Arranger privat konfirmasjon

Du trenger hverken Den norske kirke, Human-Etisk Forbund eller Pinsekirken for å arrangere konfirmasjon. Sett av noen kvelder til høsten og samle noen venner og gjerne også flere tenåringer.

Skriv så opp fem temaer som du synes passer for konfirmanter. Eller spør konfirmanten om temaer. Gi vennene dine hvert sitt tema og utfordre dem til å holde et fem minutters innlegg hver. Eller kjøp inn konfirmasjonshefter med ferdige spørsmål og tekster, og velg ut noen av dem. La det bli noen kvelder uten mobiltelefoner og TV.

Reklamen til HEF og Kirken lover opplevelser. Det ordner dere fint selv. Er det lenge siden du har overnattet i telt? Hva med en fotballtur til utlandet? Eller prøv hinderløype, gokart, jakttur, curlingkonkurranse, konsert eller museum. Eller hva med å teste om dere kommer ut av et escape room?

Med privat konfirmasjon blir det en reise som du kan ta sammen med konfirmanten. Det er ikke dermed sagt at en privat konfirmasjon har alle fordelene. En konfirmasjon i regi av en stor organisasjon kan gi konfirmanten nye venner. Vel, det kan vel skje også i en privat konfirmasjon, det spørs hvordan du legger det opp.

Bør de store spørsmålene overlates til intitusjonene?

Når det gjelder de store spørsmålene i livet, kan man spørre om det er riktig av dere som familie å outsource det. Å snakke om de store spørsmålene er ikke det samme som å kjøre barna til håndballtrening. Bør ikke du ha noen synspunkter som du kan samtale med konfirmanten om?

I gamle dager gikk sønnen sammen med faren på jordet og lærte å så og høste. Datteren lærte å spinne av moren. Og når man gikk til markedet, kunne mor eller far fortelle hvem som jukser med vekten. Man lærte fordi man var sammen.

Det er kjempefint at vi også fikk skoler. Men har det gått for langt? Har vi overlatt for mye til institusjonene? For eksempel: Foreldre og barn spiller ikke fotball sammen, men foreldrene kjører barna til fotballtrening. 

Kanskje bør du arrangere privat konfirmasjon for familiens skyld?

Vel, jeg gir deg bare en idé, det er ikke aldeles feil å sende konfirmanten til en organisasjon for å diskutere viktige spørsmål. Noen ganger er det også lettere å snakke uten mor eller far tilstede.

Eller for å si det på en annen måte: Hverken Kirken eller HEF har monopol på konfirmasjon. Du er heller ikke nødt til å benytte Kirken eller HEF for å gjennomføre en konfirmasjon.

Hva med å spørre konfirmanten hva han eller hun har mest lyst til?

Ingen kommentarer: