De religiøse uniformene blant ortodokse kristne blir forklart i videoen nedenfor. Draktene har sine røtter i vanlige klær som menn brukte i det romerske og bysantiske samfunn på 300-tallet.
Video om ortodokse kirkelige drakter
Opprinnelig møttes de kristne i hjemmene, gjerne rundt en middag. De som åpnet hjemmene sine for slike samlinger, ble ofte kalt eldste eller biskoper, de hadde en omsorgstjeneste fordi de hadde noe mer ressurser enn andre, men de hadde ingen opphøyd posisjon – de var husverter.
På 300-tallet begynte man med kirker enkelte steder, delvis inspirert av den romerske keiser Konstantin. Biskopens rolle som husvert ble endret til å være en lederfigur inne i en kirkebygning. Keiseren delte ut hvite luer til biskopene for å vise hvor viktige de var. Man brukte noe lignende i romerske rettssaler. Dette ble starten på de religiøse draktene.
De som arbeidet nær keiseren i Romerriket, måtte ha finere klær med mer dekorasjoner, og det var nettopp de finere klærne som de ortodokse kirkene hermet etter. Det sier de selv i videoen over.
Etter dette ble klærne endret en del i et par århundre. Så bremset man opp, fra 500-tallet gjorde man nesten ingen flere endringer på klærne.
Man startet altså med vanlige mannsklær, i dag ville vi ha sagt en dress. Så oppgraderte man til ekstra fine mannsklær, i dag ville vi ha sagt skreddersydd dress. I tillegg fikk man en bispelue slik at det ble en uniform. Kanskje det kan sammenlignes med et ordførerkjede i Norge. Den enkle luen ble til en krone etter hvert.
Det ortodokse presteskapet brukte altså en blanding av fine klær og uniformer. Opp gjennom århundrene endret motebildet seg ellers i samfunnene, men presteskapet holdt fast på sine uniformer. Når det gjelder klærne, har avstanden mellom presteskap og resten av menigheten neppe vært større enn i dag.
Diakonen i videoen tar på seg en tunika, det var det vanligste plagget som fantes blant romerne, det var et hverdagsplagg. Datidens tunikaer var ikke så fine som diakonens utgave, for hans er gullfarget.
Egentlig skal tunikaen være hvit, for den skal minne om en hvit dåpsdrakt. Men siden diakonenes tunika vises så godt, ofte uten noen kappe over som skjuler, har man latt diakonene få lov til å bruke tunikaer som er gullfarget.
Diakonen tar så på seg mansjetter, også det var vanlig blant innbyggerne i Romerriket.
Videoen er laget av den ortodokse kirken, den forklarer at når romerne skulle si noe viktig, løftet de hånden, det kan man se på gamle statuer. Derfor holder diakonen skjerfet sitt i en løftet stilling når han sier noe i gudstjenesten.
Mange av skikkene som finnes i dagens kirkesamfunn er, som jeg har vist mange ganger før, ikke hentet fra Bibelen, men fra Romerriket.
Ortodokse prester har på seg en slags smekke eller brystplagg, det viser at han er prest. I Bibelen står det at alle kristne er prester, i tilfelle burde alle ortodokse kristne bære slike brystplagg, men slik er det ikke.
Utenpå tunikaen, brystforkleet og et belte, tar presten på seg en kappe. De ortodokse henviser til Bibelen der Paulus ber Timoteus ta med seg kappen hans som han har lagt igjen hos en venn i en annen by. Underforstått skal man få inntrykk av at Paulus brukte en kappe slik de ortodokse bruker.
Men i bibelteksten sier Paulus at vinteren nærmer seg, det blir kaldere og da er det greit med en vinterfrakk. Paulus sier ikke noe om at han trenger kappen som en uniform. Blant de kristne i Bibelen finner man ikke prester, uniformer eller kirker.
De ortodokse biskopene har det fineste stoffet blant disse uniformene, det ligner stoffet som den romerske keiseren brukte i sine klær. Biskopen har det største skjerfet for å vise hvem som er sjef. Skjerfet er hvitt for å indikere at han bærer en sau, altså at han er hyrde. Det ekstra brede skjerfet byttes ut med et mindre skjerf i løpet av gudstjenesten.
Biskopen tar på seg en krone for å vise at det er han som er autoriteten i kirken. Han bærer også en stav, en hyrdestav. De ortodokse startet sent med hyrdestav, forteller videoen. Ut fra staven ser man to slangehoder eller dragehoder.
I det bysantiske riket brukte man to ørnehoder som symbol, venstre ørn var Roma, høyre ørn var Konstantinopel. Kanskje de to dragene/slangene er en variant av dette? Bildet under viser relieff fra Konstantinopels Ekumeniske patriarkats bygninger. (Foto: Wikipedia.)
Videoen forklarer også at biskopen velsigner menigheten med 3 + 2 stearinlys som han holder opp. De tre lysene skal minne oss om treenigheten, de to skal minne oss om at Jesus var både Gud og menneske. Så forklares det at i romerske rettssaler ble viktige personer opplyst med stearinlys. Nok en kobling til det romerske statsapparat.
I en annen video om ortodokse prestedrakter sier en ortodoks prest at han er nødt til å ha på brystforkleet for å kunne velsigne for eksempel et hjem. Han er nødt til å ta på noe av uniformen for å utøve sin prestefunksjon. Brystforkleet viser at han er utvalgt av Gud og at han har Den hellige ånd, sier han.
Han forklarer videre at mansjettene skal vise at han er kun Guds redskap. Hendene tilhører ikke ham selv lenger, men er et redskap.
Når en ortodoks prest har blitt godkjent til å høre syndsbekjennelser, bærer han en firkantet tøyplate, som en slags veske som bæres over skulderen.
Uniformene er ment å lære oss opp, sier presten i videoen. Draktene er et ikon (maleri/bilde) på hva vi alle er kalt til å være - nemlig prester, sier han. Vi har alle fått Den hellige ånd og vi har alle fått hver våre nådegaver, sier den ortodokse presten. Prestedraktene skal minne oss om dette slik at vi alle finner vår tjeneste.
Argumentasjonen ligner på hva protestantiske prester og pastorer sier. De leser at Peter og Johannes i Bibelen kaller alle kristne prester, derfor er de nødt til å si det samme som dem. Samtidig vil de selv gjerne være en særskilt prest. De vil gjerne døpe og preke.
Men er det meningen at kristne skal ha særskilte prester? Eller er dette rett og slett en arv etter hvordan keiser Konstantin påvirket de kristne på 300-tallet? Jeg tror det siste.
Presteskapet sier at deres uniformer skal hjelpe oss. Jeg tror det er motsatt og at uniformene og de hierarkiske posisjonene er i veien for vår vekst. Man blir vant med at det er noen utvalgte som skal ta initiativer og ordne opp.
Video om ortodokse kirkelige drakter
Opprinnelig møttes de kristne i hjemmene, gjerne rundt en middag. De som åpnet hjemmene sine for slike samlinger, ble ofte kalt eldste eller biskoper, de hadde en omsorgstjeneste fordi de hadde noe mer ressurser enn andre, men de hadde ingen opphøyd posisjon – de var husverter.
På 300-tallet begynte man med kirker enkelte steder, delvis inspirert av den romerske keiser Konstantin. Biskopens rolle som husvert ble endret til å være en lederfigur inne i en kirkebygning. Keiseren delte ut hvite luer til biskopene for å vise hvor viktige de var. Man brukte noe lignende i romerske rettssaler. Dette ble starten på de religiøse draktene.
De som arbeidet nær keiseren i Romerriket, måtte ha finere klær med mer dekorasjoner, og det var nettopp de finere klærne som de ortodokse kirkene hermet etter. Det sier de selv i videoen over.
Etter dette ble klærne endret en del i et par århundre. Så bremset man opp, fra 500-tallet gjorde man nesten ingen flere endringer på klærne.
Man startet altså med vanlige mannsklær, i dag ville vi ha sagt en dress. Så oppgraderte man til ekstra fine mannsklær, i dag ville vi ha sagt skreddersydd dress. I tillegg fikk man en bispelue slik at det ble en uniform. Kanskje det kan sammenlignes med et ordførerkjede i Norge. Den enkle luen ble til en krone etter hvert.
Det ortodokse presteskapet brukte altså en blanding av fine klær og uniformer. Opp gjennom århundrene endret motebildet seg ellers i samfunnene, men presteskapet holdt fast på sine uniformer. Når det gjelder klærne, har avstanden mellom presteskap og resten av menigheten neppe vært større enn i dag.
Diakonen i videoen tar på seg en tunika, det var det vanligste plagget som fantes blant romerne, det var et hverdagsplagg. Datidens tunikaer var ikke så fine som diakonens utgave, for hans er gullfarget.
Egentlig skal tunikaen være hvit, for den skal minne om en hvit dåpsdrakt. Men siden diakonenes tunika vises så godt, ofte uten noen kappe over som skjuler, har man latt diakonene få lov til å bruke tunikaer som er gullfarget.
Diakonen tar så på seg mansjetter, også det var vanlig blant innbyggerne i Romerriket.
Videoen er laget av den ortodokse kirken, den forklarer at når romerne skulle si noe viktig, løftet de hånden, det kan man se på gamle statuer. Derfor holder diakonen skjerfet sitt i en løftet stilling når han sier noe i gudstjenesten.
Mange av skikkene som finnes i dagens kirkesamfunn er, som jeg har vist mange ganger før, ikke hentet fra Bibelen, men fra Romerriket.
Ortodokse prester har på seg en slags smekke eller brystplagg, det viser at han er prest. I Bibelen står det at alle kristne er prester, i tilfelle burde alle ortodokse kristne bære slike brystplagg, men slik er det ikke.
Utenpå tunikaen, brystforkleet og et belte, tar presten på seg en kappe. De ortodokse henviser til Bibelen der Paulus ber Timoteus ta med seg kappen hans som han har lagt igjen hos en venn i en annen by. Underforstått skal man få inntrykk av at Paulus brukte en kappe slik de ortodokse bruker.
Men i bibelteksten sier Paulus at vinteren nærmer seg, det blir kaldere og da er det greit med en vinterfrakk. Paulus sier ikke noe om at han trenger kappen som en uniform. Blant de kristne i Bibelen finner man ikke prester, uniformer eller kirker.
De ortodokse biskopene har det fineste stoffet blant disse uniformene, det ligner stoffet som den romerske keiseren brukte i sine klær. Biskopen har det største skjerfet for å vise hvem som er sjef. Skjerfet er hvitt for å indikere at han bærer en sau, altså at han er hyrde. Det ekstra brede skjerfet byttes ut med et mindre skjerf i løpet av gudstjenesten.
Biskopen tar på seg en krone for å vise at det er han som er autoriteten i kirken. Han bærer også en stav, en hyrdestav. De ortodokse startet sent med hyrdestav, forteller videoen. Ut fra staven ser man to slangehoder eller dragehoder.
I det bysantiske riket brukte man to ørnehoder som symbol, venstre ørn var Roma, høyre ørn var Konstantinopel. Kanskje de to dragene/slangene er en variant av dette? Bildet under viser relieff fra Konstantinopels Ekumeniske patriarkats bygninger. (Foto: Wikipedia.)
Videoen forklarer også at biskopen velsigner menigheten med 3 + 2 stearinlys som han holder opp. De tre lysene skal minne oss om treenigheten, de to skal minne oss om at Jesus var både Gud og menneske. Så forklares det at i romerske rettssaler ble viktige personer opplyst med stearinlys. Nok en kobling til det romerske statsapparat.
I en annen video om ortodokse prestedrakter sier en ortodoks prest at han er nødt til å ha på brystforkleet for å kunne velsigne for eksempel et hjem. Han er nødt til å ta på noe av uniformen for å utøve sin prestefunksjon. Brystforkleet viser at han er utvalgt av Gud og at han har Den hellige ånd, sier han.
Han forklarer videre at mansjettene skal vise at han er kun Guds redskap. Hendene tilhører ikke ham selv lenger, men er et redskap.
Når en ortodoks prest har blitt godkjent til å høre syndsbekjennelser, bærer han en firkantet tøyplate, som en slags veske som bæres over skulderen.
Uniformene er ment å lære oss opp, sier presten i videoen. Draktene er et ikon (maleri/bilde) på hva vi alle er kalt til å være - nemlig prester, sier han. Vi har alle fått Den hellige ånd og vi har alle fått hver våre nådegaver, sier den ortodokse presten. Prestedraktene skal minne oss om dette slik at vi alle finner vår tjeneste.
Argumentasjonen ligner på hva protestantiske prester og pastorer sier. De leser at Peter og Johannes i Bibelen kaller alle kristne prester, derfor er de nødt til å si det samme som dem. Samtidig vil de selv gjerne være en særskilt prest. De vil gjerne døpe og preke.
Men er det meningen at kristne skal ha særskilte prester? Eller er dette rett og slett en arv etter hvordan keiser Konstantin påvirket de kristne på 300-tallet? Jeg tror det siste.
Presteskapet sier at deres uniformer skal hjelpe oss. Jeg tror det er motsatt og at uniformene og de hierarkiske posisjonene er i veien for vår vekst. Man blir vant med at det er noen utvalgte som skal ta initiativer og ordne opp.
Kommentarer