fredag 5. mai 2017

Pavens hvite hatt og andre hierarkiske plagg blant kristne

En kardinal fra noen tiår tilbake sitter stivpyntet.
Man vet ikke helt hvorfor munker og prester i gamle dager barberte en måne på hodet. Men uansett kunne det være kaldt inne i klostre og kirker, derfor var det noen som fant på å ta på seg en liten rund hatt som dekket den barberte flekken. Så ble det til en tradisjon. Og den tradisjonen fortsatte selv om man sluttet å barbere måne.
Den lille hatten kalles zucchetto. Med tiden har det kirkelige hierarki fått hver sin farge på hatten:
Paven = hvit hatt
Kardinaler = rød hatt
Biskoper = lilla hatt
Prester og diakoner = sort hatt
Du og jeg = ingen hatt

At kardinaler skulle bruke røde hatter, bestemte den daværende paven i 1464. Bildene over viser altså kardinaler (Foto: Wikipedia). 


Biskoper hadde sorte hatter frem til 1867, fra da av skulle de ha lilla, det bestemte en annen pave. 

Går vi lenger tilbake, helt til 900-tallet, var det en annen hatt som var på moten blant de geistlige, den hatten kalles biretta og er firkantet. Men de katolske tradisjonene vingler hit og dit. En kardinal som het Ottoboni bestemte i 1268 at presteskapet ikke fikk lov til å gå med hatter inne i kirkene, kun på reise. Fra da av skulle prestene dessuten ta av hatten når de hilste på biskopen.

Muligens gjaldt dette kun i England. Senere må en annen kardinal, eller kanskje en pave, ha bestemt at det er greit med hatter likevel.

Ikke bare ble det lovlig med hatt, men det katolske lederskapet har noen ganger på seg to hatter samtidig; først en zucchetto, oppå der tar man en biretta.

Når en nyutnevnt kardinal kommer til Roma, mottar han sin zucchetto i det han forlater tronerommet etter å ha fått sin mozetta-kappe. Fint skal det være. Ikke bare fint, men de religiøse draktene og hattene skal også vise hvem som er sjef over hvem. Man skal også vise at man har unik oppgaver og posisjoner som resten av menigheten ikke har.

Katolikkene vet ikke selv når zucchetto-hattene ble vanlige å bruke, men de antyder 1200-tallet. På et maleri fra midten av 1300-tallet kan man skimte en zucchetto under tiaraen til pave Klemens den sjette, så man er sikre på at zucchettoen var i bruk i hvert fall da. Tiara? Ja, paver kan være ganske jålete.

Men ikke alle paver er jålete. I november 1964 sa den daværende paven at at han skulle donere bort sin tiara og gi pengene til de fattige.

Hvilken farge på hatten ville katolikkene gitt Paulus? 

Misjonæren Paulus har skrevet store deler av Det nye testamentet i Bibelen. Der kaller han seg en diakon, altså en tjener. Noen hundre år etter at han var død, begynte de kristne å lage hierarkier. Merkelig nok ble diakoner, slik som Paulus, plassert under prester som igjen ble plassert under biskoper. Her er det flere forhold som avviker fra Det nye testamentet. Da Paulus levde, hadde man for eksempel ikke kristne prester, for man gikk inn for at alle kristne skulle være prester. Blant de første kristne kunne derfor aldri en diakon settes under en prest.

"Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv." (Paulus)


Dersom Paulus hadde levd i dag, ville han som diakon i det katolske hierarkiet fått lov til å bære en sort zucchetto. Paulus skriver i Bibelen at man skal sette de andre høyere enn seg selv og at man skal underordne seg hverandre. Men det katolske hierarkiet går ut på det motsatte. Katolikkene setter sin egen tradisjon høyere enn Bibelens oppfordringer.

Lutherske presteklær

Martin Luther (1500-tallet) var selv en munk før han ble katolsk prest og professor. På en reise til Roma så han hvilken luksus munker og presteskap veltet seg i. De hadde kostbare religiøse drakter, flotte værelser og overdådige måltider. Under gudstjenestene (messene) kom prestene med uanstendige vitser. Kristne idealer hadde man kastet i grøften. 

Senere protesterte Luther imot katolsk kultur og teologi. Han sa, slik både Peter og Johannes sier i Bibelen, at alle kristne er prester. Luther mente samtidig at det vil bli rot i gudstjenesten hvis alle er prest der, så det er best om man lot én være prest akkurat inne i kirken. Men hvem som helst i salen kunne gjerne reise seg og protestere hvis denne presten sa noe feil, mente Luther.

Han mente videre at presten kunne gå i vanlige klær. På 1500-tallet var pene mannsklær en fotsid sort drakt, på slutten av 1500-tallet begynte menn også med hvit pipekrage. Slike klær beholdt man i kirkene selv om mannsmoten forandret seg gjennom århundrene, dermed endte man opp med en protestantisk prestedrakt likevel. 

I 1980 bestemte man i Norge at pipekrage skulle gå av moten blant prestene. Så ble draktene finere og finere. I våre dager kan det koste en årslønn å dresse opp en norsk biskop. 

"Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus." (Paulus)

Uniformtvang i Den norske kirke

Prester i Den norske kirke må bære hierarkiske og religiøse uniformer. Når man er i ferd med å bli prest, kan man lese kirkens informasjonsbrosjyre:
"Visste du at kirkens retningslinjer for bruk av liturgiske klær er bindende for kirkens ansatte?"

"Som prest i Den norske kirke skal du bruke godkjent modell – den økumeniske alba – som ble utviklet på 1950-60 tallet og innført som liturgisk drakt i Dnk i 1980." 
Draktene har mange regler for utforming, jeg skal ikke trette deg ut her. Det er snakk om hvilke symboler som er godtatt, centimeterbredde, godkjente farger og mye mer, blant annet at draktene ikke skal være gjennomsiktige. (Foto: Den norske kirke, pressefoto.)

Jeg mener disse uniformene gir feil signaler når man sammenligner med de første kristne i Bibelen. Man gir inntrykk av at for å være en kristen, må delta i samlinger inne i en kirke der det befinner seg personer som med sine hierarkiske og religiøse drakter har monopol på visse oppgaver. 

Det er ikke meningen at det skal være slik blant kristne. Jeg ramler nesten av stolen når jeg leser regler som "Kors utenpå drakten benyttes bare av biskopen." Hvem tror hun at hun er?

Skikk og bruk i det ortodokse hierarkiet

Med hierarkiske uniformer følger det hierarkiske hilseskikker. Når du nærmer deg en ortodoks biskop, da skal du bøye deg helt ned slik at du tar hånden i gulvet, det må du gjøre hvis du ikke vil fornærme biskopen. Her er detaljene viktige, det er høyre hånd som du skal bruke for å ta i gulvet. Den venstre skal du så holde på høyre skulder, med fingerspissene vendt oppover. Men ikke finn på å gjøre dette foran en ortodoks diakon, for der gjelder det andre regler. 

Når du så har bøyd deg ned og ordnet armene på riktig måte, skal du si: "Velsign (meg), Deres Vennlighet". Men du bør pugge de ulike gradene av biskoper. Det er jo kjempeflaut å si "Deres Vennlighet" hvis du egentlig skulle ha sagt "Deres Oppløftede" eller "Deres Overlykkelige". Så skal biskopen svare med en bestemt setning og legge hånden sin, ja, den høyre altså, ikke den venstre, oppå din hånd. Og da skal du kysse biskopens hånd.

Slik fortsetter skikk og bruk-reglene blant de ortodokse om hvordan du for eksempel åpner en telefonsamtale: "Velsign Sjef", eller på engelsk-gresk "Bless Despota". Du må ikke finne på å si: "May God bless you", for det er bare de øverst i hierarkiet som har lov til å si noe slikt. Du kan heller ikke si "bror" til hvem som helst.

Ta et oppgjør med tradisjonene

Mange av de kirkelige tradisjonene har ikke noe med Bibelen og de opprinnelige kristne verdiene å gjøre, noen av tradisjonene er hentet fra romerne på 300-tallet, andre er påfunn internt i kirkesamfunnene opp gjennom historien. 

Vi har oppfordringer om ikke-hierarki fra Jesus, Peter, Paulus og Jakob i NT. Når det er kristen samling, skal det ikke være noen der med religiøse monopoler til å preke eller døpe. Jakob skriver at man ikke skal gjøre forskjell på folk. Og Paulus argumenter på en slik måte at man er nødt til å utelukke at noen i menigheten hadde enerett til å dele ut nattverd. Kristne skal rett og slett se på hverandre som venner og organisere seg slik venner tillater. 

Det er dessverre for liten vilje i kirkesamfunnene til å kalibrere sine holdninger og ordninger med hva de aller første kristne gikk inn for. Tradisjonene er for sterke. Men som enkeltperson kan du gjøre noe. Her er noen tips til hvordan starte ikke-hierarkiske hjemmesamlinger for kristne.

Ingen kommentarer: