BYGGE MENNESKER

Pressen anmelder restauranter, konserter, filmer og fotballspillere. Hva med gudstjenester? Avisen Vårt Land har sendt ut en medarbeider som inkognito oppsøker kirker og gir leserne en beskrivelse av hvordan det er å være gjest. Kirkene bør i utgangspunkt være positive til å få høre hvordan det er å være gjest, slik kan de justere rammene, programmene og skikkene når de får høre hva som fungerer eller skurrer. Men det er tre viktige poenger som må nevnes: 1) Anmeldelser har et egoistisk utgangspunkt, man vurderer noe ved å ha på seg brillene til en forbruker. Gudstjenester skal ha et omvendt perspektiv. Man må forstå det før man anmelder gudstjenester, ellers blir det som å anmelde et loppemarked som om det var en fotballkamp – og klage på for få scoringer. Eller anmelde en bok og si at lyden var for lav. 2) Dessverre er det en del kirker som   har sluppet inn markedskreftene. Disse kirkene kan ikke klage på å bli vurdert med en forbrukers briller. Dessverre kan de kan gå i...

Skolefagene skal fornyes, det gjelder også KRLE. Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive to høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen , Ole Petter Erlandsen og John Sylte . Det ene gjaldt historiefaget , det andre gjaldt KRLE. Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, jeg har også på egen hånd sendt inn høringssvar der jeg etterlyser ateismekritikk. Se taggen skoleproblemet . For tiden bestemmer myndighetene de overordnede planene for skolefagene. Senere går man løs på detaljene. Her er høringssvaret fra tankesmien Skaperkraft.no: Mindre om ytre skikker. Mer om kjernen i livssynene og hvordan livssynene påvirker livene våre. Elevene bør i større grad lære om den indre motivasjonen hos mennesker når det gjelder å velge et verdensbilde man tror på, enten det er snakk om religion, livssyn eller ateisme. Ofte fortelles det om ytre skikker som kirkeårets farger eller det å gå i moské. Men i grunnen er det mindre viktig. Man bør dr...

Hva barn og unge hører i historietimene på skolen, er ikke nødvendigvis riktig eller balansert.  Historiekritikk handler om det. For tiden bestemmer myndighetene hva elevene skal lære på skolen i årene fremover. I dag går fristen ut for å kommentere de overordnede planene. Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive et høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen , Ole Petter Erlandsen og John Sylte . De tre sitter med store historiekunnskaper. Jeg lagde et enkelt utkast og så lesset de på med fakta, det var gøy å få samarbeide med så flinke folk. Bjørn Are Davidsen er myteknuser nummer én i Norge, jeg har flere av bøkene hans hjemme i stua. Historiefaget – og historiekritikk – handler også om kristendommen. Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, se taggen skoleproblemet . Høringssvaret ser du nedenfor.  Høringssvar – her er synspunkter fra tankesmien Skaperkraft.no: Historiefaget er svært viktig for å gi e...

Da myndighetene bestemte at kristendommen skulle ha ekstra timer i KRLE i grunnskolen, ble det forklart slik av kunnskapsministeren: "Kristendommen spiller en svært viktig rolle i norsk historie og kultur. Vi mener det derfor er naturlig at kristendommen også får en noe større plass i religionsundervisningen i skolen. Samtidig er det viktig å understreke at faget ikke skal være forkynnende." Mange kristne synes sikkert det er fint at man underviser en del ekstra timer om kristendommen. Kanskje håper de på dette: At elevene får en bedre forståelse av samfunnet, vår historie, vårt språk og så videre. At elevene lærer om kristen etikk – og kanskje velger å ha det som rettesnor.  At flere elever fatter interesse for kristendommen – og kanskje velger å bli kristne. Jeg tror kristendommen blir fremstilt såpass kjedelig og negativ i skolen at det er lite å vinne for kristne at KRLE-faget har ekstra timer i kristendom. Det er neppe slik at flere velger å bli kri...

NRK-serien " På tro og Are " brukes i norske skoler. Jeg har selv vært lærervikar i KRLE på flere ungdomsskoler og fått i oppgave å vise programmer fra denne serien. Som lærervikar stiller man som regel uforberedt til timene, enkelte ganger har jeg i løpet av timen gått tom for oppgaver eller undervisning og da har jeg nølt noen sekunder angående mitt neste trekk overfor klassen. Da har gjerne elevene foreslått at jeg skal vise en episode fra "På tro og Are". Så langt jeg kan bedømme, uten å gå vitenskapelig til verks, så er denne serien både godt kjent og mye brukt i norske skoler. Humanetikerne skriver på sine nettsider : "Serien er laget av og for skeptiske ateister. Hvis du er kommet for å lære om religion og menneskers tro må du dessverre vandre videre. Er du derimot kommet for en god latter og å sementere ditt syn om at religion er teit overtro, kan du finne frem både gløgg og pepperkaker." Serien er misjonering for ateisme. Men forkynnelse s...